NYTT E-SYSTEM SKAL MOTVIRKE FEILMEDISINERING
Skrevet 19.09.2017

17 % av pasientskader er knyttet til legemidler. Det anslås at halvparten av legemiddelskadene kan forebygges. Regjeringen har nå foreslått å innføre «Pasientens legemiddelliste», som skal gi bedre oversikt over den enkeltes legemiddelbruk. FFO er positive til e-systemet.

Feilmedisinering og overmedisinering er et betydelig problem i helsetjenesten. En viktig årsak til at legemiddelrelaterte feil oppstår er at helsepersonell mangler en samlet oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker. Det blir forskrevet legemidler av flere leger på ulike nivå i helsetjenesten samtidig. Uten fullstendig oversikt over pasientens legemidler kan det lett gjøres feil. FFO mener det nødvendig å lage et system som sikrer god oversikt over legemidler i bruk.

Bedre pasientsikkerhet og økt medvirkning

En samlet og oppdatert liste vil etter FFOs syn vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for vurdering av de legemidlene pasientene bruker, og om de er optimale for den eller de sykdommene som skal behandles. FFO mener at legemiddellisten først og fremst skal bidra til å hindre legemiddelrelaterte problemer. Med en oppdatert legemiddelliste kan uheldige kombinasjoner av legemidler, manglende legemidler og ikke minst unødvendig bruk av legemidler unngås. I tillegg vil legen ha et bedre grunnlag for forskrivning av nye legemidler.

Fra samtykke til reservasjonsrett

Departementet foreslår å fjerne samtykkekravet, og erstatte det med en mulighet for å reservere seg mot at helseopplysninger fra pasientjournal gjøres tilgjengelig. Dette følger også pasientjournalloven. FFO er enige i denne vurderingen, og mener at reservasjonsrett og muligheten for å sperre for innsyn i legemiddellisten er tilstrekkelig. Men bare med god informasjon kan reservasjonsretten bli reell. FFO ønsker å påpeke at det er viktig at departementet legger til rette for informasjon til befolkningen om at det er mulighet til å reservere seg mot løsningen, og sperre for innsyn hos enkelte helsepersonell. Fastlegene må også informere sine pasienter om muligheten for å reservere seg.

Rett til opplysninger om seg selv

Det er helt essensielt at pasienter og brukere skal ha innsyn. Det innebærer rett til informasjon om opplysninger om seg selv i legemiddellisten, og rett til innsyn i hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysninger knyttet til pasientens navn eller fødselsnummer.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

KOM I KONTAKT MED FASTLEGEN PÅ NETT
Stadig flere fastleger tilbyr tjenester via helsenorge.no. Hvis ditt fastlegekontor er med i ordningen kan du logge deg inn og komme i gang i dag.

Fastlegen kan tilby inntil fire tjenester via helsenorge.no
Hvor mange tjenester du vil se når du logger deg inn vil være avhengig av hvilke tjenester din fastlege har valgt å tilby. De fire tjenestene er:

Bestill time
Du vil enkelt kunne få en time som passer, og bestillingen skal kunne gjøres når det passer deg. I tillegg skal du kunne se dine bestilte timer og avbestille disse.

Forny resept
Du kan sende en melding til fastlegen din og be om å få fornyet resept på dine faste legemidler, medisinsk utstyr og annet som forskrives på resept.

Start e-konsultasjon
E-konsultasjon er en legetime som gjennomføres via nettet. Du betaler vanlig egenandel og fakturagebyr for denne tjenesten. I dag gjelder denne tjenesten bare for kjente tilstander, og bare når det ikke krever fysisk oppmøte. Hvis du har nye plager, må du bestille en vanlig legetime. Tjenesten skal ikke brukes til øyeblikkelig hjelp og akuttsituasjoner.

Kontakt legekontoret
Denne tjenesten kan brukes til administrative spørsmål, som ferieavvikling og adkomst. Spørsmålene via denne tjenesten vil normalt besvares av resepsjonen på legekontoret. Du kan ikke få helsehjelp via denne tjenesten.
(Lim inn:https://helsenorge.no/kontakt-fastlegen/kom i kontakt)

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

MEDISINER PÅ UTENLANDSREISE
Innhold levert av: Legemiddelverket, Sist oppdatert: 10.04.2017

Du må alltid kunne dokumentere at du eier reseptpliktige medisiner som du har med til eget bruk. Hvor mye du har lov til å ta med varierer med type legemiddel, hvor du skal reise og hvor lenge.
Dokumentasjon som kan være nyttig å ha med:
• legeerklæring.
• originalemballasjen, helst med etikett fra det norske apoteket.
• medisinliste på engelsk, med informasjon om sykdom og alle medisinene du bruker (virkestoff og doser).
Spør på apoteket hvis du er i tvil om hvilke regler som gjelder for medisiner du skal ha med deg på reise til utlandet. Det kan også være smart å ta med deg en utskrift av din kjernejournal, selv om den er på norsk. Der vil det stå hvilke legemidler du bruker, noe som kan være nyttig både for deg selv og en eventuell behandler.

Hvor mye kan du ta med deg?
Ved reiser innenfor EØS-området kan du ta med deg nødvendige medisiner for inntil ett års bruk. Ved reiser til land utenfor EØS-området kan du ta med medisiner for høyst tre måneders bruk.
Det gjelder spesielle regler for medisiner som er oppført på dopinglisten eller narkotikalisten.
Vitaminer regnes vanligvis som kosttilskudd og ikke som legemidler. Så lenge det er til eget bruk er det ingen begrensning på hvor mye du kan ta med deg på reise. Det gjelder vitaminer som skal tas gjennom munnen og som ikke presenteres med medisinske påstander. Slike produkter regnes som kosttilskudd og reguleres av regelverk som Mattilsynet har ansvar for.

Medisiner med virkestoffer som er oppført på dopingliste
Ved reiser kan du, til personlig, medisinsk bruk, ta med medisiner som inneholder virkestoffer oppført på dopinglisten for inntil 30 dagers bruk.

Medisiner med virkestoffer som er oppført på narkotikalisten:

Reiser til land innenfor Schengen-området
Medisiner som inneholder narkotiske virkestoffer kan du ta med for inntil 30 dagers bruk. Dette gjelder for eksempel sterke smertestillende legemidler, sovemidler og beroligende midler. Du bør ha med deg en "Schengen -attest" som utstedes av apotek og gjelder i inntil 30 dager.
Enkelte medisiner inneholder virkestoffer som står oppført som forbudt på narkotikalisten.
Eksempler er medisiner som inneholder sentralstimulerende stoffer, som Concerta, Equasym og Ritalin. For slike medisiner utsteder alle apotek "Schengen-attest" som gjelder inntil 30 dager.

Reiser til land utenfor Schengen-området
Til personlig, medisinsk bruk kan du fra Norge ta med medisiner som inneholder virkestoffer oppført på narkotikalisten for inntil 30 dagers bruk. Dette gjelder for eksempel sterke smertestillende legemidler, sovemidler, beroligende midler samt sentralstimulerende stoffer som for eksempel Concerta, Equasym og Ritalin.
Dersom du ved utreise fra Norge til land utenfor Schengen-området har behov for å ha med deg legemidler for mer enn en måneds forbruk, må du ha med legeerklæring fra lege i Norge.

Schengen-land: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Monaco, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

Medisinliste
Medisinlisten din skal inneholde informasjon om medisinene du bruker. Det er lurt å ha med medisinlisten din når du er ute og reiser.

Regler som gjelder ved innreise/retur til Norge
Reisende med folkeregistrert adresse i Norge kan ta med narkotiske legemidler tilsvarende en ukes forbruk etter angitt dosering når legemidlet er anskaffet i utlandet. Den reisende kan likevel medbringe slike legemidler tilsvarende inntil en måneds forbruk etter angitt dosering dersom den reisendes medisinske behov kan dokumenteres ved erklæring fra lege i Norge.

Krav til legeerklæring:
• Erklæringen må vise at pasienten har et medisinsk behov for den aktuelle behandlingen.
• Legemidlene bør være angitt med preparatnavn, alternativt med virkestoffnavn dersom legen ikke vet hvilke preparater som inngår i behandlingen.
• Erklæringen må oppgi dosering dersom dette ikke fremgår av annen dokumentasjon
Legeerklæringen som skal benyttes i denne sammenheng har en gyldighet på inntil ett år dersom ikke legen har fastsatt kortere gyldighetstid.

Narkotiske legemidler på reise – endring i reglene fra 1. januar 2016

. ^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

FINANSERINGSANSVARET FOR EN REKKE KREFTLEGEMIDLER OVERFØRES TIL DE REGIONALE HELSEFORETAKENE

Finansieringsansvaret for nye legemidler mot kreft, revmatoid artritt, svekket immunforsvar, blødertilstander og multippel sklerose overføres fra folketrygden (Helfo) til de regionale helseforetakene (RHF-ene) fra og med 15. juli 2017.

Enkelte pasienter har hittil fått legemidlene finansiert av folketrygden etter én av følgende ordninger:
• Blåreseptordningen, folketrygdloven § 5-14: Stønad gis umiddelbart på apoteket ved registrering av blå resept
• Bidragsordningen, folketrygdloven § 5-22: Legemidlets fulle pris betales på apoteket av pasienten. Stønad utbetales fra Helfo i etterkant ved innsending søknad med kvitteringer
• Yrkesskadeordningen, folketrygdloven § 5-25: Stønad gis umiddelbart på apoteket ved fremvisning av vedtak fra Helfo

Overføringen av finansieringsansvaret til RHF-ene innebærer at det fra 15. juli 2017 ikke lenger vil være mulig å få stønad fra folketrygden for disse legemidlene.

En overgangsordning sikrer at pasienter med gyldig blåresept, og eventuelt vedtak fra Helfo, eller gyldig resept på legemidler med vedtak for yrkesskade fra før overføringstidspunktet 15. juli 2017, kan benytte denne ved uthenting på apotek i hele reseptens gyldighetsperiode.
For pasienter som har fått stønad etter bidragsordningen, er det ingen tilsvarende overgangsordning. Disse pasientene vil ikke få refundert utgifter til legemidler som er kjøpt fra og med 15. juli 2017. Dette gjelder uavhengig av legemidlets bruksområde.
For enkelte pasienter kan dette gjelde kostbare legemidler. Helfo anbefaler de aktuelle pasientene å ta kontakt med sin behandlende lege, for å få avklart videre behandling.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

TURISTER UTENFOR EU/EØS

Som turist har du ikke rett til refusjon for helsetjenester utenfor EU/EØS.

Dine rettigheter
Som turist har du ikke rett til refusjon for helsetjenester utenfor EU/EØS. Derfor bør du tegne en reiseforsikring som dekker helseutgifter. Du regnes som turist når du skal oppholde deg i utlandet i kortere tid enn 12 måneder. Ved ferieopphold på mer enn 12 måneder i utlandet, opphører medlemskapet i norsk folketrygd fra første dag.

Eksempel
Hege skal på ferie til Thailand. Der skal hun oppholde seg i sju måneder. Hun vet at hun ikke har noen rettigheter etter norsk folketrygd som turist. Hege er frisk og tenker at hun ikke trenger reiseforsikring.

Kategori
Du regnes også som turist, IKKE student, dersom du:
• - studerer deltid i utlandet
• - leser til Ex.Phil /Ex.Fac og tar eksamen i Norge
• - studerer ved norsk lærested via internett
• - er elev i grunnskolen

Dersom du blir syk
Dersom du blir syk og trenger undersøkelse eller behandling i ferielandet, har du ikke krav på dekning i norsk folketrygd og må kontakte ditt forsikringsselskap. Du kan få dekket nødvendige utgifter av folketrygden ved fødsel og i forbindelse med dialyse- eller oksygenbehandling i ferielandet. Dersom du drar tilbake til Norge og velger å motta behandling her, dekkes behandlingen av norsk folketrygd. Folketrygden dekker ikke selve hjemreisen.

Eksempel
Hege får dysenteri og trenger behandling med det samme. Som turist utenfor EU/EØS har hun ikke krav på å få dekket behandling fra den norske folketrygden. Hege har heller ikke reiseforsikring. Derfor må hun dekke sykehusbehandlingen selv. I Heges tilfelle blir behandlingen relativt kostbar.

. Kategori Regelverk
Dersom du er turist i Australia, har du rett til å få dekket nødvendige utgifter til øyeblikkelig hjelp som følge av en konvensjonsavtale mellom Norge og Australia.

Ring Helfo Dersom du har spørsmål, ring 800HELSE (800 43 573) Telefonnummer fra utlandet: + 47 23 32 70 30

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

LANGE REISER KAN ØKE RISIKO FOR BLODPROPP
Innhold levert av: Helsebiblioteket/BMJ Best practice

Skal du reise langt med mye stillesitting, kan det være lurt å bruke støttestrømper og sørge for god sirkulasjon i bena for å forhindre utvikling av blodpropp.
Risikoen for blodpropp øker hvis du sitter stille i lengre perioder. Derfor kan langdistansereiser, som for eksempel en lang flytur utgjøre en risiko. Andre risikofaktorer kan være alderdom, betydelig overvekt eller graviditet. Er du er nyoperert, vært skadet, bruker hormoner (f.eks p-piller) eller har en kreftdiagnose, tilhører du også risikogruppen. Har du hatt blodpropp før, eller er i risikogruppen, bør du diskutere med legen din om du kan reise og eventuelt hvilke forebyggende tiltak som finnes.

Gode råd ved lange reiser
Benytt kompresjonsstrømper
Det kan være aktuelt med kompresjonsstrømper (støttestrømper) som bidrar til at blodet flyter jevnt gjennom bena. Det er viktig med riktig størrelse på støttestrømpene, spør apoteket/bandagist om råd. Husk å ta dem på før du setter deg til ro. Selv om du ikke tilhører risikogruppen, kan det være lurt å vurdere kompresjonsstrømper. De er imidlertid ikke egnet for alle, så spør derfor legen din først.

Hold deg i bevegelse
Forsøk å få til en kort gåtur i kabinen på flyet eller i toget hver halve- eller hele time. Er du ombord buss eller bil kan du ta en kort gåtur når du stopper for en pause. Forsøk også å bevege bena mens du sitter. Bøy og strekk både føtter og tær, hver halve time. En annen øvelse er å lage sirkler med hver fot i sving. Du bør unngå sovetabletter slik at du ikke sover for lenge og dermed er i ro.

Drikk nok
Få i deg rikelig med drikke, men unngå alkohol.

Legemidler
Noen blir anbefalt å ta reseptbelagte legemidler for å redusere risikoen for blodpropp.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

 hight=

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

Å LEVE MED LANGVARIGE SMERTER

Kjære medlemmer.
Vi har mange medlemmer som føler at de ikke kommer videre i livet når de har hatt langvarige smerter over tid. Mange føler at den hjelpen de får fra helsevesenet ikke er nok, det blir ofte «medisineringsbehandling» og mange sitter alene tilbake med problemene «å leve over tid med langvarige smerter» En skal takle hverdagen, familie, arbeid, venner osv. En situasjon en er blitt kastet inn i, en situasjon vi ikke var forberedt på å møte.

Jeg var så heldig å få holde et kort innlegg på nedenfornevnte kurs, samt at jeg fikk være med på oppsummeringen av kurset.

 hight=

Det har vært gjennomført en nytt kurs, «vårsemester», for personer med langvarige smerter, ved Lærings- og mestringssenteret på Bærum sykehus. Dette tilbudet finnes mange steder i landet.
Lærings- og mestringssenteret på Bærum sykehus har holdt kurset «refleksjonsgruppe for personer med langvarige smerter» i flere år. Det faglige innholdet er, kort skissert:
Å leve med langvarige smerter

Smertebehandling
Hva kan fremme livskvalitet og mestring ved langvarige smertelidelser:
- Symptomsirk
- Mestringsstrategier
- Bevissthet om egne tanker og tankemønstre

Endringer i livet:
- Grensesetting og behov
- Akseptering
- Forståelse fra andre og kommunikasjon

Identitet og verdighet:
- Tap og sorg
- Rolleendring
- Egenverd og selvfølelse

Veien videre – hvor kan jeg henvende meg for å få hjelp:
- Informasjon fra FKS
- Oppsumering/avslutning

Forelesere er erfaringskonsulenter, fagpersoner nevropsykolog osv.

Jeg vil anbefale våre medlemmer som føler at de sitter alene med sine problemer -- at folk ikke skjønner, å få snakke med noen som forstår - om å bli med på et slikt kurs. Det er ikke slik at du må legge fram «livshistorien din» på kursene. Her er det en gruppe som har de samme problemene og som sliter, som oftest, med de samme plagene, en gruppe der alle skjønner «problemet» langvarig smerte.

På oppsummeringen av kurset opplevde jeg at kursdeltakeren gav tilbakemelding så som:
- Endelig har jeg fått forståelsen for det å leve med langvarige smerter
- Det var fantastisk å være sammen med noen som forstår hvordan jeg har det
- Jeg har greid å komme i gang med trening igjen etter å ha blitt forklart hva som foregår i «nervesystemet»

Det var mange flere positive tilbakemeldinger som kom frem, men nevner kun ovennevnte.

Kursdeltageren hadde fått en mye bedre helhetlig forståelse av det å leve med smerter.

Når en har fått denne forståelsen vil en automatisk også få en bedre forståelse av sin egen livssituasjon og derved også kunne sile ut, og kaste på dør, det som gir en dårlig samvittighet, fjerne seg fra negative personer som spiser deg sakte opp. Vi påvirkes i stor grad av dem vi omgås.
Jeg tror du/dere vil få mye tilbake, utover den medisinske biten fastlegen gir deg, - de har så altfor liten tid til pasientene, med et slikt kurs/refleksjonsgruppe.

Det vil bli nytt kurs til høsten. DETTE VIL OGSÅ BLI ANNONSERT PÅ OSLOAVDELINGENS HJEMMESIDER UNDER KURS – TEMADAGER. Det er mulig å melde seg på via Vestre Viken Bærum sykehus nettside ELLER PR TELEFON.


NB: Du må ha henvisning fra fastlege. Eller meld deg på et kurs i din kommune. Ofte finnes informasjonen på kommunens hjemmeside

Trenger du/dere hjelp så kan dere legge igjen beskjed på vår epost, fks.oslo@kroniskesmerter.no så tar vi kontakt.
PS: Men ikke rett før påmeldingsfrister går ut. Vi trenger litt tid på oss.

Øystein Holmelid
^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

SMERTE- REFLEKSJONSKURS PÅ KONGSBERG SYKEHUS - "Lærer deg å takle smerte"
Avisinnlegg i Laagendalsposten lørdag 3 juni 2017 v/lars.bryne@laagendalsposten. No

 hight=

Ved Kongsberg sykehus har de rundet av sitt første refleksjonskurs for pasienter med langvarige smerter. Rundt en million nordmenn lever med langvarige smerter. Kurset handler om hvordan man kan takle hverdagen bedre, når man lever med langvarige smerter.
- Vi starter et nytt kurs til høsten og vil ta med oss erfaringer frå kurset som nettopp er avsluttet, sier Runi Lande ved smertepoliklinikken i Kongsberg. Kurset er et tilbud til de som lever med langvarige smerter, og statistikken viser at det er mange. Kurset er et samarbeid mellom smertepoliklinikken Kongsberg, Foreningen for Kroniske Smertepasienter (FKS) og Lærings- og mestringssenteret (LMS). Et slikt kurs er med på å bevisstgjøre og ikke minst høste av andres erfaringer for hvordan man kan leve optimalt, til tross for lidelsene.
- Jeg tror nok at flere deltakere har fått noe å tenke på etter kurset vi nå har hatt, sier hun. Å få et lokalt kurstilbud har vært motivasjon for smertepoliklinikken i Kongsberg. På Bæum sykehus har de flere års erfaring med et slikt kurs og derfor er det naturlig at opplegget er satt sammen i samarbeid med ressurspersoner derfra. Foreningen for Kroniske Smertepasienter og erfaringskonsulenter har også bidratt med sine kunnskaper.

SMERTE
- Mye som tas som en selvfølge, blir vanskelig. Noen kan ha vansker for å sitte stille, andre med å bevege seg. Medisiner kan også gi bivirkninger og begrense daglige gjøremål, forteller Nina Jellum Helgerud. Eksempelvis er noe så enkelt som å kjøre bil begrenset av medisinbruk, for å nevne en av mange ting. Med begrepet langvarige smerter, menes tre måneder eller mer. Det gjelder alle pasientgrupper. Det kan være skader, kroniske sykdommer, forbigående lidelser, at du har gjennomgått en operasjon, for å nevne noe.

Smerter kan være usynlige for omverdenen. I møte med andre kan man tilsynelatende være symptomfri. Og ofte viser det seg at temaet ikke er gjenstand for samtale, hverken utad eller i familiesammenheng.
- Ofte er smerte skjult. Her fins fordommer også. Man blir observert i sosiale sammenhenger, eller jobbende i hagen og folk gjør seg opp en mening om en velfungerende person. Det kan være familie, naboer eller arbeidsgiver. Men de ser kun øyeblikkene og ikke dagene ting er vondt og vanskelig, sier hun.

MÅLSETTINGEN
Kursopplegget spiller på at deltakerne, som er opp mot 12 per kurs, bidrar med egne erfaringer og opplevelser. Målet er at de som lever med langvarige smerter skal få hjelp til å mestre hverdagen bedre gjennom kunnskapsformidling, praktiske øvelser og erfaringsutveksling mellom deltakerne.
Kurslederne forteller at pausene er viktige. Folk treffes på en arena hvor de har noe felles.

-Å møtes i grupper er veldig effektivt, sier Anne Bergram (FKS). Med kurset blir tilbudet til pasientgruppen enda bedre. Kongsberg sykehus har en smertepoliklinikk, noe som gir tilbud lokalt. Kurslederne forteller at det er et nasjonalt behov for smerteklinikker. De som har deltatt på seksdagerskurset i vår, har gitt gode tilbakemeldinger og kommet med innspill til temaer som hør tas opp i neste omgang.

Det arrangeres nytt kurs i høst.(Starter i uke 38/september). Legene i regionen får informasjon og kan henvise.
De som leser dette og føler at det kunne være interessant, kan få en henvisning fra fastlegen. Frikortordningen gjelder, ellers er det en egenandel slik som ved legebesøk, forteller Runi Lande.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

PLANLAGTE ENDRINGER I UTBETALINGER FOR PENSJONISTER OG UFØRETRYGDEDE
Endring juni 2017

I de nærmeste månedene vil det skje små endringer i de utbetalte beløpene fra NAV til pensjonister og uføretrygdede. Dette skyldes den årlige reguleringen av folketrygdens grunnbeløp.
Reguleringen gjelder fra 1. mai, men blir utbetalt fra juni. I juni vil du også få etterbetalt tillegget for mai. I juli får du den nye, vanlige utbetalingen.
Det er mange faktorer som påvirker beløpet du får utbetalt, for eksempel skattetrekk, om du jobber ved siden av og hva slags type pensjon eller ytelse du har. Statens pensjonskasse (SPK) etterbetaler først i juli, slik at de som har pensjoner både fra NAV og SPK (f.eks. alderspensjonist med offentlig tjenestepensjon), vil få små endringer i pensjonen både i juni, juli og august.

Nedenfor ser du noen eksempler på hvordan den faste reguleringen kan slå ut:
• Alderspensjonist med minstepensjon: De fleste minstepensjonister kan forvente en økning i pensjonen på 0,55 prosent. Hans er enslig minstepensjonist og mottar en månedlig alderspensjon på 15 312 kroner. I juni øker utbetalingen til 15 482 kroner, 85 kroner av dette er etterbetaling for mai og 85 kroner er den generelle økningen. Fra og med juli mottar Hans en månedlig utbetaling på 15 397 kroner.
• Gjennomsnittlig alderspensjonist: De fleste alderspensjonister med pensjon utover minstepensjonen kan vente en økning i den månedlige pensjonen på 0,38 prosent. Anne er alderspensjonist og mottar en månedlig alderspensjon på 18 000 kroner etter skatt. I juni øker utbetalingen til 18 136 kroner, 68 kroner av dette er etterbetaling for mai og 68 kroner er den generelle økningen. Fra juli mottar Anne en månedlig utbetaling på 18 068 kroner.
• Gjennomsnittlig uføretrygdet: De fleste uføretrygdede kan vente en økning i uføretrygden på 1,14 prosent. Eva er uføretrygdet og mottar en månedlig uføretrygd på 18 500 kroner etter skatt. I juni øker utbetalingen til 18 922 kroner. 211 kroner av dette er etterbetaling for mai, og 211 kroner er den generelle økningen. Fra juli mottar Eva en månedlig utbetaling på 18 711 kroner.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

STADIG FLERE FÅR NAV-STØTTE FOR CØLIAKI OG ANDRE GLUTEN INTOLERANSER
Publisert 15.06.2017

74 prosent av de nye mottakerne av grunnstønad i 2016 er registrert med cøliaki eller andre glutenintoleranser.
En ny analyse fra NAV viser at folk stadig oftere får grunnstønad på grunn av fordyret kosthold ved diett, som følge av sykdommer i fordøyelsessystemet.

Grunnstønad i endring
Grunnstønad er ment for personer med nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, utgifter som friske personer ikke har. Tidligere var ekstrautgifter til transport den vanligste årsaken til innvilget grunnstønad. Blant nye mottakere blir denne gruppen derimot stadig mindre.

– Selv om ekstrautgifter til transport fortsatt er den viktigste årsaken til at personer har grunnstønad, har vi de siste årene sett en endring blant de nye stønadsmottakerne. I 2016 fikk 80 prosent av de nye grunnstønadsmottakerne innvilget ytelsen på grunn av fordyret kosthold, de fleste på grunn av cøliaki eller andre glutenintoleranser, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt.
Fordyret kosthold har i løpet av 2000-tallet blitt den sterkest økende årsaken til innvilgelse av grunnstønad. En viktig årsak til denne utviklingen var at det i 2002 ble bestemt at grunnstønad også kan innvilges til personer med non-cøliaki glutenintoleranse, en diagnose som ikke kan påvises av noen anerkjente medisinske tester.

Økte utgifter
Folketrygdens totale utgifter til grunnstønad stiger jevnt, og var på 1,9 milliarder i 2016.

– Siden begynnelsen av 2000-tallet har to tendenser blitt tydeligere; det blir færre grunnstønadsmottakere, men utgiftene stiger. Dette har sammenheng med at dagens mottakere får en høyere ytelse enn de som tidligere har hatt grunnstønad, sier Åsholt.
Grunnstønad gis etter 6 satser. Siden 2000-tallet har andelen stønadsmottakere med sats 1 falt fra 60 til 40 prosent, og mottakere med sats 4 økt med 170 prosent.
– Ettersom personer med cøliaki eller andre glutenintoleranser vanligvis får sats 4 er det primært denne gruppen som drar utgiftene opp, sier Åsholt.

Reduserte kostnader
Den teknologiske utviklingen de siste tjue årene har bidratt til at enkelte av ekstrautgiftene som grunnstønad dekker, har blitt utdaterte. Produkt- og prisutvikling gjør i mange tilfeller at det som tidligere innebar betydelige ekstrautgifter, som for eksempel telefon og pc, nå er noe de fleste har.
Analysen fra NAV stiller spørsmål ved om grunnstønadsordningen fortsatt treffer målgruppen den er ment å hjelpe. Det blir færre stønadsmottakere totalt, men ordningen utvikler seg mot å bli primært for personer med cøliaki og andre glutenintoleranser.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

MYOSITT - betennelse i muskulatur
Endret 27.04.2016 17:46

Myositt er en fellesbetegnelse for betennelse i muskulatur. Vi vet ikke hvorfor man får myositt, men kroppens eget immunsystem holder betennelsen i gang.
Der er 5 hovedgrupper av myositt hos voksne;
-Polymyositt (PM)
-Dermatomyositt (DM)
-Inklusjonslegememyositt (IBM)
-Immunmediert nekrotiserende myopati (IMNM)
-Myositt ved cancersykdom (CAM)
(I tillegg finns Juvenil Dermatomyositt, som er myositt hos barn)

Hvilke symptomer har sykdommen?
Myositt er en meget sjelden tilstand. Omtrent 10-12 personer/million innbyggere får sykdommen årlig, noe som tilsvarer 50-60 nye tilfeller i Norge hvert år. Sykdommen er hyppigst hos kvinner og debuterer vanligvis ved 40-50 års alder (med unntak av IBM som oftest starter i høyere alder). Betennelsen gir skade i muskelceller slik at man får svekket muskulatur, redusert muskelstørrelse, og en del plages med muskelsmerter. Symptomene begynner som oftest snikende. Av ukjent årsak er det mest muskulatur i skuldre, nakke, hofteparti og lår som blir påvirket (unntak er IBM, som også gir svakhet i hender og føtter). Svelgevansker på grunn av betennelse i svelgemuskulatur oppstår hos en del. Myositt kan også gi betennelse i andre organer, for eksempel i lunger og hjerte. Pustevansker ved fysisk belastning og tørrhoste er da vanlige symptomer. Betennelse i huden med rødme og utslett sees ved dermatomyositt (derma=hud).
IMNM er en myosittform som til tross for lite betennelse gir mange ødelagte muskelceller. Dette kan man en sjelden gang se hos pasienter som bruker kolesterolsenkende medisiner (statiner). Det er imidlertid viktig å være klar over at muskelsmerter ved bruk av statiner vanligvis ikke er forårsaket av IMNM.

Hva forårsaker sykdommen?
Årsaken til myositt er ukjent, men mest sannsynlig er der flere komponenter (både i gener og miljø) som sammen påvirker immunsystemet til å holde betennelsen i gang.

Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen kan være vanskelig å stille siden symptomene oftest starter snikende. Andre muskelsykdommer kan ligne på myositt. Det er ved legebesøk viktig å beskrive opplevde sykdomstegn. Legen kan da gjøre en vurdering av muskelkraft og sjekke om huden er angrepet. Ved muskelcelleskade lekker enzymer ut fra muskelcellene til blodet slik at man i blodprøver kan måle forhøyede muskelenzymer (CK, LD). Ulike myositt-undergrupper danner spesifikke antistoffer som kan påvises i en blodprøve. Prøvetaking for å undersøke om det forekommer slike antistoffer i blodet, inngår derfor ved utredning av myositt. Elektromyografi (EMG) med nevrografi er en undersøkelse som vurderer nerveledningshastighet ut til muskulatur og hvordan muskulaturen responderer på nerveimpulser. Ved myositt reagerer muskelfibrene dårlig. Magnetisk resonans tomografi (MR) av lårmuskulatur viser områder med betennelse i muskulatur, og er til hjelp for å finne et egnet sted når man skal ta ut en vevsprøve fra muskulatur, muskelbiopsi. Biopsien vurderes i mikroskop der man kan se betennelsesceller som prøver å ødelegge muskelfibrene.
Vanligvis utføres også røntgenundersøkelse av spiserøret (vurderer svelge-funksjon) og forskjellige hjerte/ lunge-undersøkelser for å se utbredelsen av sykdommen. En sjelden gang kan underliggende kreftsykdom gi myositt og da som regel dermatomyositt. Den benevnes da ”Myositt ved cancersykdom”. Det utføres derfor undersøkelser med tanke på dette.

Hvordan behandles sykdommen?
Siden myositt er en betennelsessykdom som drives av immunapparatet, brukes ofte immundempende medikamenter. Kortison (Prednisolon) er den behandling man alltid begynner med. Kortison virker raskt og har sikker effekt ved myositt. Det er som regel nødvendig å starte med en høy dose kortison og deretter redusere medikamentmengden gradvis til lavest effektive dose. Vanligvis startes annen immundempende behandling samtidig (immunmodulerende behandling). Det finns flere aktuelle medikamenter som Methotrexate eller Azatioprin (Imurel) å velge mellom. Disse virker langsommere enn kortison, men har på sikt færre bivirkninger. Man trapper derfor gjerne ned kortison når effekten av annen immunmodulerende behandling kommer. Lenker til pasientinformasjon om ulike medikamenter her.
Det er også viktig med ikke-medikamentell behandling; Trening av bevegelighet og muskelstyrke er meget viktig for å beholde fysisk funksjon. Det er ikke farlig å trene ved myositt. Dessuten kan trening av muskelstyrke redusere graden av betennelse. Fysioterapeut kan være behjelpelig med spesifikt treningsprogram for myositt. Hjelpemidler for å klare daglige aktiviteter vurderes sammen med ergoterapeut.

Hvordan er forløpet?
Etter ca 2 år har ¼ fått tilbake full muskelstyrke og har ikke tegn til sykdomsaktivitet, ¼ får et nytt oppbluss innen 2 år. De resterende har et kronisk forløp med varierende alvorlighetsgrad. IBM er den myosittformen som skiller seg mest ut; Den har et langsomt, progredierende forløp og svarer dessverre generelt dårlig på immunmodulerende behandling.

Lærings og mestringssenteret sammen med revmatologisk seksjon på Oslo Universitetssykehus har kurs i myositt for pasienter og pårørende. For mer informasjon vennligst kontakt Lærings- og Mestringssenteret, tlf 23070820 eller Revmatologisk poliklinikk, tlf 23072774.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

EUROPEISK HELSETRYGDEKORT
Innhold levert av: Helfo - Sist oppdatert: 08.06.2017

Europeisk helsetrygdkort dokumenterer at du har rett til dekning av nødvendig helsehjelp i et annet EØS-land på samme vilkår som oppholdslandets egne statsborgere. Kortet bør du ha med deg dersom du skal oppholde deg midlertidig i et annet EØS-land eller i Sveits. Det er viktig at du vet hvilke rettigheter kortet gir. Du bør lese informasjon på denne siden før du bestiller Europeisk helsetrygdkort.

NB! Du som har D-nummer kan IKKE bestille kortet på nettet. Du MÅ ringe 800HELSE (800 43573).

Hvem har rett til å få Europeisk helsetrygdkort?
Er du medlem av folketrygden i Norge og er statsborger enten her eller i et annet EØS-land eller i Sveits, har du rett til å få Europeisk helsetrygdkort. Selv om Storbritannia forbereder seg på å forlate EU, vil Europeisk helsetrygdkort utstedt fra Norge, Island og Liechtenstein fortsatt kunne benyttes i Storbritannia. Briter som besøker Norge, vil også kunne benytte sine Europeiske helsetrygdkort her. Ordningen omfatter i mange tilfeller også familiemedlemmer, det vil si ektefelle, barn under 18 år og forsørgede barn over 18 år. Likestilt med ekteskap er registrert partnerskap og samboere som har eller har hatt felles barn. Vær oppmerksom på at hvert enkelt familiemedlem må ha med seg hvert sitt kort. Statsløse og personer med flyktningstatus kan også ha rett til Europeisk helsetrygdkort. Ta kontakt med Helfo dersom du lurer på om du har rett til helsetrygdkort. Ring 800HELSE (800 43573). Helfo kan nås på følgende måter fra utlandet:
Telefon: +47 23 32 70 30
Telefaks: +47 33 51 22 89
Helsetrygdkortet utstedes for øvrig i mange tilfeller i papirversjon i stedet for plastkort.

Hva gir kortet rett til?
Helsetrygdkortet gir deg rett til dekning av nødvendig medisinsk behandling ved sykehus og/eller hos behandler som er tilknyttet det offentlige helsevesenet i det landet du oppholder deg. Du har rett til dekning på samme vilkår som landets innbyggere, og du må betale de samme egenandelene som dem. Vær oppmerksom på at standarden på behandling kan variere fra land til land. Du kan ikke nødvendigvis forvente å få samme behandling som du ville fått i Norge. Ved vurdering av hva som er nødvendig behandling og hva helsetrygdkortet gir deg rett til, skal det tas hensyn til hva slags helsetjeneste det gjelder og hvor lenge oppholdet er tenkt å vare. Du har rett til de helsetjenester som er nødvendige for at du på medisinsk forsvarlig måte kan fortsette oppholdet i landet du besøker. Europeisk helsetrygdkort vil kunne gi rett til visse nødvendige pleie- og omsorgstjenester etter reglene i det landet du reiser til. Du må selv ta kontakt med oppholdslandet for å finne ut hvilke regler som gjelder. Helserettighetene du har etter EØS-avtalen er begrenset. Det er derfor viktig å ha en privat reiseforsikring i tillegg til helsetrygdkortet.

Når gjelder ikke kortet?
Helsetrygdkortet gir ikke rett til dekning av utgifter hvis du reiser ut med det formål å få medisinsk behandling. Kortet er normalt gyldig i tre år, forutsatt at du fortsatt er medlem av folketrygden. Dersom du er utflyttet pensjonist, bør du bestille nytt kort i ekstra god tid før utløpsdato. Du har plikt til å melde fra til Helfo om endringer som kan få betydning for retten til å bruke kortet. Ta kontakt hvis du er i tvil. Ved misbruk kan korthaveren holdes ansvarlig for folketrygdens tap.

Du bør ha reiseforsikring i tillegg
Helfo anbefaler at du i tillegg til Europeisk helsetrygdkort også har en reiseforsikring. I mange land får du ikke dekket utgifter til helsetjenester fullt ut fra det offentlige. Dette kan også gjelde sykehusopphold. Helsetrygdkortet dekker ikke utgifter til hjemreise når du er blitt syk eller utsatt for en ulykke. En reiseforsikring vil sikre deg mot utgifter som oppholdslandet ikke dekker, eller utgifter ved hjemreise.

Gjelder kun i EØS-området og i Sveits
Som navnet antyder, kan ikke Europeisk helsetrygdkort benyttes utenfor EØS-området eller Sveits. Det kan heller ikke benyttes på Svalbard. Her finner du en oversikt over hvor du kan benytte Europeisk helsetrygdkort. Folketrygden dekker som hovedregel ikke utgifter til helsetjenester ved turistopphold utenfor EØS-området eller Sveits. Du bør derfor kjøpe en reiseforsikring ved slike reiser.

Hvis du ikke får brukt Europeisk helsetrygdkort
Dersom du opplever at behandlerstedet ikke gjenkjenner eller aksepterer helsetrygdkortet ditt, må du legge ut for undersøkelsen/behandlingen og sørge for å få med deg faktura, kvittering og dokumentasjon på behandlingen som er utført. Dette gjelder også hvis du har glemt å bruke helsetrygdkortet. Når du kommer hjem, kan du søke om refusjon fra Helfo. Fyll ut og send inn: «Krav om refusjon for helsetjenester mottatt i et annet EØS-land/Sveits (05-24a.10)» til Helfo, Postboks 2415, 3104 Tønsberg.

Leveringstid
Det tar opptil ti dager fra du bestiller Europeisk helsetrygdkort fra Helfo til det blir levert i din postkasse. Dersom du ikke har med kortet, men får behov for medisinsk helsehjelp under reisen, kan Helfo utstede en hasteblankett. Dersom det er behov for det, sender vi en hasteblankett til den behandlingsinstitusjonen du befinner deg på. En hasteblankett gir deg de samme rettighetene som helsetrygdkortet. Har du behov for hasteblankett utenom Helfos åpningstid, kan du ta kontakt med Helfo nærmeste virkedag.
Helfos åpningstider er fra mandag til fredag mellom klokken 08.00 og 15.30.
Helfo kan nås på følgende måter fra utlandet:
Telefon: +47 23 32 70 30
Telefaks: +47 33 51 22 89

Hvordan du skaffer deg kortet
Du kan bestille Europeisk helsetrygdkort her på helsenorge.no, eller ved å ringe 800HELSE (800 43 573).
Logg inn og bestill helsetrygdkortet på Min helse.
Ved å ringe 800HELSE (800 43 573)
Kortet blir sendt til adressen du er registrert på i folkeregisteret.

Bestille helsetrygdkort med D-nummer
Dersom du har D-nummer, kan du ikke bestille helsetrygdkort her. Da må du ringe 800HELSE (800 43 573). Fra utlandet er nummeret +47 23 32 70 30.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

DIGITALE SKJEMA OG SMS-VARSEL FRA HELFO
Innhold levert av: Helfo - Sist oppdatert: 24.05.2017

Du får SMS-varsel når du eller din behandler har søkt Helfo om helserefusjon. Du kan også sende digital søknad til Helfo på helsenorge.no. Skal du ha refundert utgifter til legemidler og andre helseutgifter, trenger du bekreftelse på dine helserettigheter, eller vil du klage på et Helfo-vedtak? Fra nå av kan du skanne eller fotografere kvitteringer og annen dokumentasjon, laste dette opp og sende søknaden din digitalt.

Refusjon og støtteordninger
Du kan sende Helfo digital søknad om refusjon av utgifter til for eksempel legemidler, næringsmidler, bandasjer eller medisinsk forbruksmateriell.

SMS-varsel om mottatt refusjonssøknad, bekreftelse eller klage innen to virkedager
Når du sender Helfo en søknad, vil du automatisk få et SMS-varsel innen to virkedager. Du vil også få et SMS-varsel dersom behandleren din søker på vegne av deg. Helfo bruker det mobilnummeret som er registrert i kontaktregisteret til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi ). Sørg for at du er registrert med riktig mobilnummer hos ID-porten.

Svar på søknaden i digital postkasse fra høsten
Helfo sender svaret på søknaden din i brevs form. Fra september 2017 kommer vi til å sende dette brevet til din digitale postkasse. Du kan bruke Digipost eller e-Boks. Husk å opprette brukerprofil hos en av disse digitale postkassene! På nettsiden norge.no kan du allerede nå gjøre deg klar til å ta imot digitale svar fra Helfo.

SMS-varsel når du trenger fastlege
Du vil også få SMS-varsel fra Helfo i andre sammenhenger:
• Dersom du står på venteliste til en fastlege og fastlegen slutter, kan ventelisten bli slettet. Da vil du motta en SMS fra Helfo om dette. Husk at du alltid kan finne eller bytte fastlege her på helsenorge.no
• Fra juni 2017 vil du få et SMS-varsel fra Helfo når du flytter fra en kommune til en annen. Personer som har flyttet innenfor Norge og som har meldt flyttingen til en annen kommune til folkeregisteret, kan få tilbake tidligere fastlege om de flytter tilbake til opprinnelig kommune innen tre år.

Frister for innsending av refusjonskrav
Fristen for å sende Helfo krav om dekning av utgifter er som hovedregel 6 måneder fra den dagen du fikk behandlingen eller kjøpte et produkt. Dette gjelder selv om du venter på vedtak fra oss. Enkelte saksområder har andre frister. Dette finner du informasjon om på helsenorge.no.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

TRAFIKKFORSIKRINGS¬AVGIFT ERSTATTER ÅRSAVGIFTEN
Hva betyr dette for deg?

Den 1. januar 2018 skjer det en viktig endring som gjelder alle som har et kjøretøy. Årsavgiften du til nå har betalt til skattemyndighetene i mars hvert år, erstattes av en trafikkforsikringsavgift til staten. Samtidig overføres innkrevingen av avgiften til forsikringsselskapene. Avgiften skal betales sammen med ansvarsforsikringen på kjøretøy.

Endringen gir deg flere fordeler:
• Istedenfor å betale hele årsavgiften en gang i året blir den nye trafikkforsikringsavgiften fordelt på samme måte som du betaler forsikringen.
• Du betaler bare avgift for den tiden du har forsikring. Dersom du har betalt trafikkforsikringsavgift til staten for en termin og f.eks. selger bilen før terminens slutt, vil vi betale tilbake det du har betalt for mye for trafikkforsikringsavgiften, og forsikringen.

Hva skal du betale?
Det er Stortinget som bestemmer avgiften i statsbudsjettet hvert år. Vi vil kun stå for innkrevingen, på vegne av staten. Avgiften vil være lik i alle forsikringsselskap. I 2017 er for eksempel avgiften 2 820 kroner for bensinbiler og dieselbiler med partikkelfilter. Du kan se avgiftssatsene for alle typer kjøretøy hos Skatteetaten

Når skal du betale trafikkforsikringsavgift til staten første gang?
Endringen gjelder fra 1. januar 2018. Den årsavgiften du betalte til staten i mars i år gjelder for hele 2017.
Den nye avgiften skal betales samtidig med ansvarsforsikringen du har på kjøretøyet.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

FRITT BEHANDLINGSVALG
Innhold levert av: Helsedirektoratet, Sist oppdatert: 16.05.2017

Velg behandlingssted: Fra henvisning til behandling
- Fritt behandlingsvalg erstatter og utvider fritt sykehusvalg, og gir deg rett til å velge hvor du skal få behandling. Slik går du frem.
Snakk med fastlegen din eller ring 800 HELSE (800 43 573) hvis du ønsker veiledning eller råd.

- Henvisning : Du trenger henvisning før du kan få helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Fastlegen kan henvise deg til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Der avgjøres det om du får rett til behandling. Andre behandlere som f.eks. psykologer, manuellterapeuter og kiropraktorer kan henvise til spesialist innen sine fagområder.

- Velg hvor du vil behandles: Som pasient i spesialisthelsetjenesten har du rett til å velge behandlingssted. Du kan velge mellom alle offentlige og flere private behandlingssteder i Norge. I tjenesten Velg behandlingssted kan du se og finne informasjon som kan være viktig for deg når du skal velge behandlingssted. Du kan:
• sammenligne forventede ventetider ved ulike behandlingssteder
• få en indikasjon på kvaliteten av behandlingen
• se antall behandlinger utført ved et behandlingssted i løpet av et år
Om du trenger oppfølging over tid, kan nærhet til behandlingssted og pårørende også ha betydning ved valg av behandlingssted. Du kan velge forskjellig behandlingssted i ulike trinn av helsehjelpen. Det vil si at vurdering av helsetilstanden din kan skje på ett behandlingssted, operasjon kan bli utført ved et annet, og rehabilitering kan mottas ved et tredje. Vær oppmerksom på at enkelte behandlingssteder selv vil utrede pasienter de skal behandle. For mer informasjon, se vurdering av henvisning. Snakk med fastlegen din eller ring 800 HELSE (800 43 573) hvis du ønsker veiledning eller råd.

- Det finnes noen unntak : Du kan ikke bytte behandlingssted for å få en mer spesialisert behandling enn den du har fått tilbud om.
• Din helsetilstand og medisinbruk kan ha betydning for hva du kan velge. For eksempel kan noen behandlingssteder ikke ta imot pasienter som behandles for flere diagnoser samtidig.
• Du kan ikke velge behandlingssted når du trenger akutt behandling.

- Send henvisning: Behandleren din sender henvisningen direkte til ønsket behandlingssted, eller gir deg henvisningen så du selv kan sende den.
Henvisningen må sendes til et behandlingssted som har tillatelse til å vurdere om du har rett til helsehjelp. Alle offentlige og noen private behandlingssteder har en slik tillatelse. Les mer om hvordan du kan finne disse behandlingsstedene her. De offentlige behandlingsstedene og noen private er forpliktet til å prioritere pasienter fra sin egen helseregion. Velger du ett som er utenfor din egen helseregion, og dette behandlingsstedet mangler kapasitet, kan du bli avvist.

- Vent på svar: Når behandlingsstedet har mottatt henvisningen, skal det innen 10 virkedager vurdere om du har rett til utredning eller behandling hos spesialist.
Ved mistanke om alvorlig sykdom, skal konklusjonen komme raskere.

- Når du har fått svar:Etter at behandlingsstedet har vurdert om du har rett til utredning eller behandling hos spesialist, vil du motta et brev.

- Rett til helsehjelp: Hvis behandlingsstedet mener du har rett til nødvendig helsehjelp, vil du få et brev med informasjon om:
• frist for når helsehjelpen senest skal starte
• fristen gjelder for oppstart av utredning eller behandling
• tidspunkt for første oppmøte
Hvis du har fått brev om at du har fått rett til nødvendig helsehjelp, kan du velge hvilket som helst behandlingssted i oversikten du finner på Velg behandlingssted.

- Bytte av behandlingssted: Du kan bytte behandlingssted mens du står på venteliste. Da kontakter du stedet der du står på venteliste og ber om at henvisningen blir sendt til det behandlingsstedet du ønsker.
Vi anbefaler at du kontakter det sykehuset du vurderer å bytte til før henvisningen sendes over. Da slipper du å oppleve at behandlingsstedet ikke har kapasitet, og at henvisningen må sendes frem og tilbake.

- Ikke rett til helsehjelp:Svaret på henvisningen bygger på en medisinsk vurdering gjort av en spesialist. Hvis behandlingsstedet mener at du ikke har rett til helsehjelp, vil du få et brev med informasjon om det. Du kan spørre fastlegen din om det er grunnlag for å be om en ny vurdering ved et annet behandlingssted.
Du kan også klage på avslaget. Snakk med fastlegen din eller ring 800 HELSE (800 43 573) hvis du ønsker veiledning eller råd om bytte av behandlingssted.

- Oppstart av utredning eller behandling: Si ifra hvis du ikke kan møte til avtaler. Da slipper du å betale gebyr, og andre kan få plassen. Hvis du må gjøre forberedelser før undersøkelsen/behandlingen, vil du få informasjon om dette fra behandlingsstedet.

- Betaling av behandlingen: Behandling i spesialisthelsetjenesten er i utgangspunktet gratis. For enkelte behandlinger må du likevel betale en egenandel. Hvor mye du betaler i egenandeler avhenger av hva slags behandling du får. Barn under 16 år betaler ikke egenandel. For psykisk helse og rus er grensen 18 år.

- Reiseutgifter: Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling kan du få dekket reiseutgifter i forbindelse med behandlingen, men betaler en egenandel. Hovedregelen er at du får dekket billigste reisemåte med rutegående transport til og fra nærmeste behandlingssted. For mer informasjon, se dekning av pasientreiser.

- Fristbrudd: Dersom behandlingsstedet ikke klarer å overholde fristen, ringer HELFO deg for å høre om du ønsker behandling et annet sted. For mer informasjon, se fristbrudd.

- Klage: Dersom du mener at du ikke har fått oppfylt dine rettigheter som pasient, kan du klage. For mer informasjon, se klageordninger.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

PASIENTREISER BLIR HELSEFORETAK
Publisert 07.04.2017

Fra 1. april omdannes Pasientreiser ANS fra ansvarlig selskap til helseforetak. Ved å bli organisert som et helseforetak vil selskapet i større grad fremstå som en integrert del av spesialisthelsetjenesten.
• Overgangen fra Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS (Pasientreiser ANS) til Pasientreiser HF er en virksomhetsoverdragelse og reguleres av bestemmelsene i helseforetaksloven § 50.
• Reviderte versjoner av reiseregningsskjemaet er tilgjengelige på helsenorge.no, og for bestilling på pasientreiser.no.
• Det er pasientreisekontoret som skal rekvirere transport til pasienten når det er trafikale årsaker til at pasienten trenger tilrettelagt transport.

Ved kontakt med Pasientreiser HF og våre ansatte kan dere benytte samme telefonnumre og mail-adresser som tidligere. På brevpost må mottakernavn endres til Pasientreiser HF. Det anmodes om at fakturaer som gjelder forhold fra og med 1. april 2017 adresseres til Pasientreiser HF. Hvis det er behov for å bruke organisasjonsnummer, skal nytt organisasjonsnummer benyttes f.o.m. 1. april 2017: 918 695 079.

Eventuelle spørsmål kan rettes til postmottak@pasientreiser.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

DETTE KOMMER PÅ HELSENORGE.NO I MAI 2017
Endringene rulles ut natt til 22. mai 2017.

Meldingsfunksjonaliteten har fått masse ny funksjonalitet – både synlig og usynlig. En smart filterfunksjon hjelper deg å få oversikt over innboksen, og forbedret design hjelper deg å finne fram. I tillegg har vi nå muligheten for å sende skjema til utfylling som en del av meldingene, og til og med hjelpe til med forhåndsutfylling av skjemaelementer.

Hendelser er muligheten for å se påminnelser og korte beskjeder i toppen av alle sider, sammen med uleste meldinger.

Helse og behandling
- Kjernejournalen har fått en ny side for registrering av sykdommer, og en mye mer oversiktlig visning av hele din kjernejournal. I kjernejournalen har vi også fått bedret visning av kritisk informasjon.
- Fastlegetjenester kan nå i større grad brukes på vegne av barn.

Timeavtaler og helsekontakter
- Helsekontakter har endelig mulighet for å legge til egne helsekontakter gjennom kjernejournal. I tillegg har vi gjort klart for å vise flere helsekontakter i kommunehelsetjenesten.
- Bedre bytt fastlege med mer informasjon når du skal ta valget om å bytte fastlege. Det er nå mulig å vise informasjon om blant annet vikar og utekontor.
- Timeavtalene har fått en kalendervisning, og også enklere endring av time.

Innsyn i journal
- Tilgangsloggen er nå tilgjengelig for innbyggere i Helse Vest.

Økonomi og rettigheter
- Pasientreiser har fått mange små endringer, som gjør at det blir enda enklere å bruke.

Profil og tilgang
- Profilinnstillinger har blitt samlet, og det er nå et sted for å vise og endre pårørende, arbeidsgivere og mer.
- Forskningsdeltakere får nå mulighet for å se kliniske studier de deltar i, foreløpig gjelder dette kun i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

HELSENORGE.NO ER BLITT ENDA BEDRE

Natt til mandag 20. februar 2017 rullet vi ut masse ny funksjonalitet for å gjøre helsenorge.no enda bedre for innbyggerne. Leveransen er en av de fire store utgivelsene som helsenorge.no har hvert år. Vi lanserte mange forbedringer dennen gangen, og en god del ny funksjonalitet.

Flytte på timer selv
Innbygger kan nå selv flytte på timer de har hos flere behandlere. Blant annet tilbys dette for timer hos fastleger med pilot digital dialog og i enkelte avdelinger i Helse Vest.Dette gjør det enklere å finne en time som passer, og gjør at innbyggere slipper å ringe for å få flyttet timen sin.

Enklere å få oversikt i meldingsboksen
Vi har laget en filterfunksjon slik at det blir enklere å finne akkurat den typen melding du leter etter. I tillegg har vi en enda mer oversiktlig visning av meldinger. Nå kan du også se mer informasjon dersom du mottar et skjema til utfylling i en melding.

Enklere å sette personverninnstillinger
Vi har flyttet personverninnstillinger for kjernejournal til felles personvernkomponent, slik at innbyggere kan få enklere oversikt over alle sine innstillinger. Målet med denne endringen er at det skal bli enklere å få en samlet oversikt over hvilke opplysninger om deg selv som du deler med andre.

Oversikt over helseregistre og andre endringer
Vi har laget en oversikt over de sentrale helseregistrene som alle innbyggere kan være registrert i.

I tillegg har vi gjort mange små forbedringer på:
- Pasientreiser
- Flere dokumenttyper vises riktig ved innsyn i journal
- Universell utforming – tilgjengelighet for alle
- Informasjon om fastlegen er nå tilgjengelig for de som logger inn via fullmakt.
- Inndelingen av innhold er blitt bedre for å få bedre oversikt over de ulike tjenestene.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

REGULERING AV GRUNNBELØPET OG YTELSER FRA 1 MAI 2017
Publisert 16.05.2017

Det nye grunnbeløpet er fastsatt til 93 634 kroner, gjeldende fra 1. mai 2017. Grunnbeløpet øker fra 92 576 kroner til 93 634 kroner fra 1. mai 2017. Dette er en økning på 1058 kroner eller 1,14 prosent.

Regulering av ytelser
Uføretrygdede og andre som får sine ytelser regulert gjennom grunnbeløpet, får fra 1. mai en inntektsøkning på 1,14 prosent. Alderspensjon under opptjening blir også oppregulert med 1,14 prosent.
Alderspensjon under utbetaling og AFP blir hvert år regulert med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet, og pensjonen reduseres deretter med 0,75 prosent. Dette tilsvarer en økning i pensjonen på 0,38 prosent.

Regulering av satsene for minste pensjonsnivå/garantipensjon
For alderspensjonister øker satsene for minste pensjonsnivå/garantipensjon med 1,14 prosent fra 1. mai 2017.
• Lav sats (ektefellen har pensjon) øker til 148 225 kroner .
• Ordinær sats (ektefellen har uføretrygd eller inntekt over 2G) øker til 171 711 kroner .
• Høy sats (enslig pensjonist eller pensjonist med ektefelle som har inntekt under 2G) øker til 180 744 kroner .
• Særskilt sats for enslige alderspensjonister øker til 184 766 kroner .
• Særskilt sats for alderspensjonister som forsørger ektefelle over 60 år øker til 281 891 kroner

Satsene for minste pensjonsnivå/garantipensjon for alderspensjonister blir regulert med lønnsveksten og deretter justert for effekten av levealdersjustering for 67-åringer i reguleringsåret.

Etterbetaling for mai .
Endringen i grunnbeløpet gir økning i flere av ytelsene fra NAV fra 1. mai. Etterbetaling for mai vil i hovedsak foregå i løpet av juni måned.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

KOMMUNAL AKUTT DØGNENHET (KAD)
Aker universitetssykehus, Trondheimsveien 235, 0586 OSLO

KAD er et tilbud for pasienter som trenger innleggelse for behandling, observasjon og pleie, og som kan behandles av allmennleger og sykepleiere i primærhelsetjenesten. Vi behandler pasientens avklarte diagnose. Tilbudet erstatter sykehusinnleggelse for pasienter som kan få et like godt tilbud på KAD som på sykehusene. KAD har leger og sykepleiere på vakt hele døgnet. KAD samarbeider tett med bydelene, fastlegene og sykehusene for å gi Oslos befolkning et effektivt akutt allmennhelsetjenestetilbud.

Fastlege og allmennlege, legevaktslege, samt lege i akuttmottak, obspost og poliklinikker på sykehus kan legge pasienter direkte inn på KAD etter å ha konferert med vakthavende KAD-lege.

Ta gjerne med inhalasjonsmedisiner, øyedråper og kreftmedisiner ved innleggelse på KAD.

Kontaktinformasjon
KAD1 telefon 23 48 69 40
KAD2 telefon 954 90 698
KAD3 telefon 23 48 69 52
Ekspedisjon 23 48 69 40
Ring ekspedisjonen hvis du ikke vet hvilken post du hører til.

Besøkstid
16:00 - 19:00 alle dager. Besøk utover dette avtales.

Legevisitt
08:00 - 11:30 alle dager.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

UTBETALINGSDATOER I MAI
Publisert 03.05.2017

Flere ytelser fra NAV har tidligere utbetalingsdato i mai 2017.
Pensjon, uføretrygd, supplerende stønad, stønad til barnetilsyn og grunn- og hjelpestønad blir utbetalt 16. mai. Utbetalingsdatoen for mai ble tidligere oppgitt til å være den 15. mai i Din Pensjon. Dette er nå endret til 16.mai. Det som tidligere sto på Utbetalingsdatoer var «innen 17. mai». Nå står det mer presist: «I mai 2017 vil du ha pengene på konto 16. mai».
Fra NAV er utbetalingsdatoen 16. mai, men siden banken starter behandling av utbetalingene dagen før, vil flere ha pengene på konto 15.mai.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

LEVER DU MED KRONISKE SMERTER?

Dersom du har smerter som er stikkende, brennende, sviende, skjærende, kriblende, krampelignende eller gir en nummenhetsfølelse, kan de være nevropatiske.
Kronisk smerte er ganske vanlig, men kan ha et komplekst årsaksforhold. Det er flere smertetyper, for eksempel muskelsmerter, leddsmerter og nervesmerter (kalles også nevropatisk smerte).
Informasjonen som gis her er av generell karakter og kan ikke erstatte rådgiving av lege eller annet kvalifisert helsepersonell Uansett årsak, kan det være fornuftig å presentere smertesymptomene for en lege.

Årsaker til nevropatisk smerte

Nevropatisk smerte kan oppstå som ledsagersymptomer til kroniske tilstander som:
• Diabetes
• Kreft
• HIV-infeksjon
• Multippel Sklerose
• Alkoholisme
• Rygg-, ben- og hofteproblemer

Nevropatisk smerte kan oppstå som senfølger etter:
• Smerter etter at nervene har kommet i klem (entrapment)
• Kroniske korsryggsmerter med skiveutglidning
• Slag
• Herpes zoster-infeksjon/Helvetesild
• Ryggmargsskader
• Operasjoner
• Større skader (for eksempel refleksdystrofi som er følgetilstander etter skader som viser seg som ødem, smerter, svette- og temperaturforstyrrelser)
• Amputasjoner (fantomsmerter)
• Andre nerveskader

Andre typer nevropatisk smerte kan være:
• Vulvodyni (smerter i underlivet)

TIL ETTERTANKE
Å leve med kroniske smerter kan være frustrerende og utmattende. Ved å identi?sere smerter som nevropatiske og åpne opp for en dialog rundt opplevelsen av smertene, legges grunnlaget for et liv med mindre smerte. Det kan ta tid før dere kommer frem til riktig tiltak og det er dessverre ingen garantier for at man blir helt smertefri. Det er likevel viktig å huske på at en i dette forløpet vil kunne gjenvinne kontrollen over smerteplagene. Husk at smerte kan være en langvarig tilstand som krever langsiktig behandling og styring. Man må derfor være tålmodig.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

SIKKER BRUK AV MEDISINER NÅR DU ER ELDRE

Når du blir eldre, kan du oftere trenge flere medisiner samtidig. Be legen om en oversikt over medisinene dine, og spør om hjelp til å holde oversikten.

Be om medisinliste
Noen medisiner skal ikke brukes sammen fordi kombinasjonen kan gi alvorlige bivirkninger, eller påvirke effekten av en av medisinene. Derfor er det viktig å holde oversikten med en medisinliste, spesielt i akutte situasjoner.
Be legen din om en medisinliste. Da har dere begge oversikt over hvilke medisiner du tar, og hvordan de kan påvirke hverandre.

Husk å fortelle legen hvis du tar:
• reseptfrie medisiner
• naturmedisiner
• kosttilskudd
Da kan legen passe på at disse er trygge å kombinere med medisinene dine.
Fastlegen din skal oppdatere medisinlisten din og gi deg et nytt eksemplar hver gang det skjer endringer, for eksempel når du blir utskrevet fra sykehus.
Fastlegen skal også sørge for at andre som trenger den, for eksempel hjemmesykepleien, får et eksemplar.
Få besøk av en sykepleier fra pleie- og omsorgsavdelingen, som skaffer deg hjelp til å bruke medisinene riktig
Du kan få hjelp til å legge medisiner i en doseringseske for en uke av gangen.
Du kan få en rull med små poser merket med dato og klokkeslett, som forteller når du skal ta medisinen.
Fastlegen sender bestilling til apoteket som kan levere ut multidosepakninger.
Hjemmesykepleier kan ta med medisinen hjem til deg.

Blodprøver
Noen medisiner krever regelmessig kontroll med blodprøver. Fastlegen din kan ta blodprøvene når du har time, eller en hjemmesykepleier kan gjøre det hjemme hos deg.

Årlig gjennomgang av medisiner
Du bør be fastlegen om en årlig gjennomgang av medisinene dine hvis du bruker mange samtidig.

Det er særlig viktig hvis du:
• har mistanke om bivirkninger
• er skuffet over virkningen av medisinene du tar
Legen vil da gå nøye gjennom medisinlisten din med verktøy som er laget for å oppdage feil.
Hvis dere finner en feil, kan legen:
• fjerne eller legge til medisiner
• endre dosen på medisiner du allerede tar
Det er viktig å avtale kontroll for å vurdere effekten av slike endringer.

Meld fra om bivirkninger
Mange vanlige plager hos eldre kan skyldes bivirkninger av medisiner, for eksempel:
• tretthet
• svimmelhet
• munntørrhet
• synsproblemer
• smerter
• plager med fordøyelsen
• problemer med vannlatningen

Spør derfor legen om bivirkninger kan være forklaringen på plagene dine. Det er viktig at du sier ærlig fra om både gode og dårlige erfaringer etter at du har begynt med en ny medisin. Du bør ikke slutter brått med medisiner uten å snakke med legen først. I mange tilfeller vil det være mulig å endre dosen av en eller flere medisiner og dermed forebygge alvorlig forverring med behov for sykehusinnleggelse. Legen kan gi deg en skriftlig handlingsplan knyttet til symptomer. Nettsidene til mange pasientforeninger gir også nyttig informasjon.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

NYTT REGELVERK FOR INDIVIDUELL STØNAD TIL OPIODER VED KRONISKE SMERTER

Helsedirektoratet har besluttet at fastleger og leger ved tverrfaglige smerteklinikker kan søke om individuell stønad til opioider ved kroniske ikke-maligne smerter, refusjonskode -71. Nytt regelverk gjelder fra 1. oktober 2016.

Fastleger kan søke om døgndoser opp til 100 mg orale morfinekvivalenter til pasienter med en avklart smertetilstand.
For døgndoser fra 100 mg og opp til 300 mg orale morfinekvivalenter og ved uavklart smertetilstand, må spesialist ved tverrfaglig smerteklinikk søke. Spesialister i anestesiologi eller nevrologi som driver tverrfaglig smertebehandling må fylle ut et erklæringsskjema for å bli vurdert av Helfo.

Erklæring om tverrfaglig smertebehandling
Med tverrfaglig smerteklinikk menes smerteklinikk ved et offentlig sykehus, eller en privat klinikk der minst én anestesiolog eller nevrolog og minst én psykiater eller psykolog, eller en med tilsvarende relevant utdanning (for eksempel psykiatrisk sykepleier eller kognitiv terapeut), utreder smerteproblematikk. Hvis en klinikk eller avdeling på sykehus ikke står på Helfos liste over tverrfaglige smerteklinikker, men mener at de oppfyller kravene til dette, kan ansvarlig nevrolog eller anestesiolog fylle ut skjemaet «Erklæring om tverrfaglig smertebehandling», som skal vurderes av Helfo. Er klinikken/avdelingen en tverrfaglig smerteklinikk, vil den bli ført opp på Helfos liste. Nevrologer og anestesiologer ved godkjente klinikker, eller lege ved aktuell offentlig sykehusavdeling, kan deretter sende søknader om dekning av opioider for aktuelle pasienter.

Opplysninger i søknaden for pasienten
Det er nok at legen oppgir at søknaden gjelder opioider. Det er kun ved søknad om stønad til injeksjons-/infusjonspreparat, nesespray, sublingvaltablett/resoriblett eller ikke-markedsført preparat at opplysninger om konkret preparatnavn/virkestoff må opplyses spesielt.
Øvre grense for stønad til pasienter med kroniske ikke-maligne smerter er 300 mg orale morfinekvivalenter.

Følgende opplysninger må fortsatt fremgå av søknaden:
• hvilke forhåndsgodkjente legemidler som er forsøkt, og hvorfor disse ikke kan benyttes
• erklæring på at faren for avhengighet er vurdert som underordnet pasientens behov for behandling
• erklæring på at det foreligger en behandlingsplan
• erklæring på at smerteanalyse er utført

Vedtak og forskrivning
Fastlegen er hovedansvarlig for forskrivning og koordinering av behandling med opioider. Gyldige forskrivere blir oppgitt på vedtaket fra Helfo, og er begrenset til fastlege, andre leger ved samme legekontor og lege ved tverrfaglig smerteklinikk.
Pasienten får et vedtak som gjelder for markedsførte legemidler med opioider, med dosebegrensning opp til henholdsvis 100 og 300 mg orale morfinekvivalenter per døgn.
Dersom legen har søkt om stønad til injeksjon, infusjon, nesespray, sublingvaltablett eller ikke-markedsført preparat, blir dette angitt på vedtaket med preparatnavn.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

NY BEHANDLING AV KRONISKE SMERTER
Nina Olkvam Publisert 14.10.2016

Ny behandling for kroniske smerter er under oppbygging ved Oslo universitetsssykehus. Ved å legge inn elektroder i hjernen, kan smerter hos personer med blant annet kroniske nervesmerter, spesielle hodepinetype eller smerter etter hjerneslag reduseres eller forsvinne.

Nevrokirurg Mark Züchner, ved Oslo universitetssykehus, understreker at det ennå er usikkert hvor effektiv behandlingsmetoden er, men forteller at det er oppnådd gode resultater på sykehus i blant annet Sverige, Danmark og Tyskland.

Det er for tidlig å si hvor mange pasienter som vil få denne behandlingen på Rikshospitalet, men Züchner håper dette etter hvert skal bli et nasjonalt tilbud lokalisert ved Oslo universitetssykehus.

Når elektroder opereres inn i hjernen styres disse ved hjelp av en ekstern kontroll. Studier viser at 50-70 prosent opplever at smertene blir mindre plagsomme etter dette inngrepet. En prosent av de som får behandlingen får komplikasjonen hjerneblødning og 2-3 prosent opplever infeksjon etter inngrepet. Dette fører til at elektrodene må fjernes igjen.

I et intervju med Dagbladet denne uken sier Züchner at inngrepene er forsvarlige med tanke på risiko. Årlig gjennomføres 5000 nevrokirurgiske operasjoner ved OUS. En lignende metode hvor andre områder stimuleres er rutine ved Parkinsons i dag.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

PASIENTREISER
Publisert 27.02.2017

Nå kan flere søke om å få dekket reise- og tilleggsutgifter elektronisk
Pasienter og foresatte kan søke om å få dekket reise- og tilleggsutgifter på helsenorge.no. Man kan nå laste opp nødvendig dokumentasjon, som for eksempel helseattest fra behandler og kvitteringer.

1.oktober 2016 ble regelverket for pasientreiser endret. Pasienten får utbetalt en fast sats per reiste kilometer, uansett hvilket transportmiddel som er benyttet.
Hovedregelen er at reisen må være lenger enn ti kilometer, og at det ikke er tilbud om offentlig transport til minstetakst på strekningen. Er reisen lenger enn 300 kilometer hver vei, kan reiseutgiftene dekkes med taksten for den billigste reisemåten med offentlig transport.
Når det er medisinske grunner til at pasienten må bruke bil på reisen, eller skal søke om å få dekket en reise under ti kilometer, må behandler dokumentere pasientens behov.

Merk at pasienter fortsatt må sende inn en søknad for å få reisegodtgjørelse fra Pasientreiser.

Bekreftelse fra behandler
Pasienter som skal søke om å få dekket reisen med en fast sats, trenger ikke legge ved oppmøtebekreftelse til søknaden. Men hvis pasientens helsetilstand er slik at reisen må gjøres med bil, skal behandler dokumentere dette. Da kan pasienten søke om å få dekket tilleggsutgifter, som for eksempel bilferge, parkering og bompassering.

Behandler må også dokumentere:
• Behov for at pasient har med seg ledsager på reisen
• Oppmøte for barn mellom 12 og 18 år, når foresatte skal søke på vegne av egne barn
• Reiseledsager som skal søke alene
• Pårørende som har vært til opplæring eller på kurs i regi av helseforetaket

Elektronisk søknad
Ved å logge seg inn på «Min helse» på den nasjonale helseportalen helsenorge.no, får pasienten tilgang til en elektronisk selvbetjeningsløsning. Der kan pasienter og foresatte søke elektronisk om å få dekket reiseutgifter, tilleggsutgifter og utgifter for reiseledsager.

Søknad på papir
Det er fortsatt mulig å søke på papirskjema og sende dette per post. Vi ber om at behandlere har papirskjema og tilhørende veiledning tilgjengelig for pasientene.

Tilrettelagt transport
Hvis pasienten av helsemessige årsaker ikke kan organisere reisen sin til behandling, må ansvarlig behandler rekvirere transporten.

Mer informasjon
Pasientrettet informasjon og elektronisk søknad finnes på helsenorge.no.
Helsepersonell og andre fagpersoner finner informasjon om pasientreiser på pasientreiser.no.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

HELSEREGISTRE
Innhold levert av: Direktoratet for e-helse. Sist oppdatert: 20.02.2017

Oversikt over norske helseregistre hvor det kan ligge opplysninger om deg, dine pårørende eller dem du representerer.

Når du benytter helsetjenester i Norge legges det opplysninger om deg inn i helseregistre. Hvilke opplysninger og registre det gjelder, er avhengig av hvilken type helsehjelp eller behandling du får.
Du har rett til innsyn i opplysningene som er lagret om deg. I tjenesten finner du informasjon om hvert enkelt register, og hvor du kan henvende deg for å få slikt innsyn. De som behandler opplysningene i disse registrene har taushetsplikt. Opplysninger som kan kobles til identifiserbare personer er strengt regulert.

I listen finner du disse registrene:
• Dødsårsaksregisteret (DÅR)
• Kreftregisteret
• Medisinsk fødselsregister (MFR)
• Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)
• Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK)
• Forsvarets helseregister
• Norsk pasientregister (NPR)
• Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (HKR)
• Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)
• Helsearkivregisteret

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

POLIKLINIKK GIR BEDRE SAMHANDLING MELLOM ARBEID OG HELSE
Publisert 16.02.2017

Etter fem års drift har Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk (ARR) bidratt til bedre samarbeid mellom sykehus, NAV og kommunale tjenester.

Det tverrfaglige spesialisthelsetjenestetilbudet Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk (ARR) ved Sykehuset Telemark ble opprettet høsten 2012. Målgruppen er arbeidstakere med muskelskjelettplager, lettere psykiske lidelser og smertetilstander som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Samtidig ble prosjektet «Samhandling NAV-kommune-sykehus på en poliklinikk for avklaring og arbeidsrettet rehabilitering» satt i gang for å etablere gode og robuste samhandlingsrutiner mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, NAV, spesialist- og primærhelsetjenesten på poliklinikken. Prosjektet er nå fullført, og etter nærmere fem års drift er flere samhandlingsflater etablert. - Det er fortsatt mye som gjenstår, men prosjektet har helt klart bidratt til bedre samarbeid med NAV og kommunale tjenester, sier prosjektleder Caroline Torskog i en kommentar til sluttrapporten fra prosjektet.

Trenger koordinerte tjenester
Mange av pasientene ved poliklinikken har nedsatt arbeidsevne og sliter med psykososiale plager, smerteproblematikk eller andre helseutfordringer. Tilbudet til denne pasientgruppen er ofte fragmentert, og velkoordinerte tiltak er fraværende i flere kommuner. Som regel trenger de oppfølging både fra NAV og helsetjenesten for å komme tilbake i jobb. Det var nettopp dette poliklinikken skulle bøte på. Gjennom å opprette gode og robuste samhandlingsrutiner mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, NAV, helsetjenesten og kommunale rehabiliteringstiltak, ville man bidra til økt arbeidsfastholdelse og lavere sykefravær.

Med legene og NAV på laget
Sykehuset Telemark har erfart at mange fastleger ikke kjenner godt nok til tilbudene innenfor arbeidsrettet rehabilitering, og kan være usikre på hvem som kan ha nytte av hvilke tiltak. Samtidig er fastlegen en viktig aktør og portvokter eller døråpner for et arbeidsrettet rehabiliteringsløp. ARR-poliklinikken har derfor en fastlege i halv stilling for å ivareta og utvikle samarbeidet med fastleger i Telemark, i tillegg til å drive med pasientrettet arbeid. Dette har vist seg å være et nyttig grep. I tillegg har samarbeidsavtalen med NAV bidratt til at Sykehuset i Telemark har lykkes i å etablere et rehabiliteringsprogram der pasienten er en aktiv deltager i prosessen tilbake til jobb. Det tverrfaglige teamet består av leger, psykologer, fysioterapeuter og arbeidskonsulenter. Arbeidskonsulentene jobber halv stilling i NAV, og halv stilling ved ARR.
- Det å ha NAV-ansatte i det tverrfaglige teamet, er av svært stor betydning, bemerker prosjektlederen. Det gir samtidighet i tjenester, forenkler kommunikasjon på tvers av etater og gir kompetanseoverføring mellom arbeid og helse. Nå håper prosjektlederen at ARR vil lykkes i å videreføre det gode samarbeidet mellom aktørene i en driftssituasjon uten utviklingsmidler. Tilbudet er basert på kunnskapsbasert praksis, og utviklet i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering (NKK-ARR).

Les rapporten Samhandling NAV-kommune-sykehus på en poliklinikk for avklaring og arbeidsrettet rehabilitering, kortversjonen og implementeringsanalysen.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

PÅRØRENDES RETTIGHETER
Innhold levert av: Helsedirektoratet, Sist oppdatert: 10.01.2017

Jo mindre pasienten er i stand til å ivareta seg selv, jo flere rettigheter har pårørende. Pårørendes rettigheter gjelder både i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Lim inn: https://helsenorge.no/parorende

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

PASIENT- OG BRUKEROMBUDET - Når du trenger hjelp til å klage
Sist revidert: 30.04.2014

Pasient- og brukerombudet er en uavhengig aktør som er der for å hjelpe deg som pasient eller pårørende. Det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke, og de blir administrert av Helsedirektoratet.

Arbeidsområdene deres er innen offentlige spesialisthelsetjenester, og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Pasient- og brukerombudets mandat er 2-delt, de har også systemsaker som de arbeider med.

Pasient- og brukerombudet kan hjelpe deg dersom du ikke får oppfylt dine rettigheter som pasient, dersom du ønsker rådgivning, hjelp til å få frem spørsmål til rette vedkommende, eller vil vite om du kan, og hvordan du kan kreve erstatning.

Pasient- og brukerombudet kan også ta opp saker der de selv ser at dette er nødvendig, og de underretter tilsynsmyndighetene når det er nødvendig

Pasient- og brukerombudet har en definert hjelpe-/medvirkerrolle. De skal hjelpe pasienter å nå frem i systemet, men de er ikke tillagt noen myndighet til å avgjøre saker selv.

Å få hjelp av pasient- og brukerombudet er gratis, og de har taushetsplikt.

Reglene om pasient- og brukerombud står i kapittel 8 i Pasientrettighetsloven

Pasient- og brukerombudet arbeider for å ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Enhver kan henvende seg til pasient- og brukerombudet, muntlig eller skriftlig. Det er mulig å henvende seg anonymt.

Ombudet kan av eget tiltak ta opp saker som gjelder forhold i den offentlige spesialisthelsetjenesten, kan uttale sin mening om forhold som hører inn under arbeidsområdet, og kan foreslå forbedringer.

Pasient- og brukerombudet skal underrette tilsynsmyndighetene (oftest Helsetilsynet ) om tilstander som det er påkrevd at disse følger opp. (Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten )

Når og hvordan kan jeg henvende meg til pasient- og brukerombudet?
Etter at du har opplevd noe du ikke syns var bra helsehjelp. Eller når du trenger råd om hvordan du kan gå fram. Eller når du mangler informasjon om rettigheter og ordninger. Noen henvender seg fordi de ikke på egen hånd kan ivareta sine interesser. Men andre henvender seg mest for å gi ombudet informasjon og for å fortelle om sine erfaringer på godt og vondt.

Hvordan kan pasient- og brukerombudet hjelpe meg?
Mange har mest utbytte av en avklarende samtale og å få svar på noen spørsmål. Enkelte trenger konkret bistand til å fremme en henvendelse til en helsetjeneste eller til et forvaltningsorgan. Ombudet kjenner de lokale helsetjenestene, ordninger og regler og kan noen ganger se nye veier og muligheter. Noen ønsker at ombudet skal ta opp forhold i spesialisthelsetjenesten som bør forbedres.

Bør jeg henvende meg andre steder først?
Nei, mange henvender seg nettopp for å få råd om hva som kan være riktig instans. En telefon eller et brev til pasient- og brukerombudet forplikter deg ikke til noe. Ofte er spørsmålet akkurat dette: - hvor bør jeg prøve først?

Kontaktinformasjon
På nettsiden til Pasient- og brukerombudet finner du relevant kontaktinformasjon for Pasient- og brukerombudet i ditt fylke. URL: http://pasientombudet.no

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

SMERTETERAPI AS
Fra 28 februar 2017 åpner Smerteterapi AS i nye lokaler i Thunes vei 2 på Skøyen.

Smerteterapi, - dr Asle T Johansen, må flytte fra Hoffsveien 17 da gården skal rives men flytter inn i nyoppussede lokaler i 2. etg med heis i Thunes vei 2. Det er god offentlig kommunikasjon og flere parkeringsmuligheter i nærområdet. Det finnes også HC-parkering utenfor.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

PÅRØRENDESENTERET
Pårørendesenteret.no er utviklet og driftes av Stiftelsen Pårørendesenteret. Stiftelsen Pårørendesenteret ble etablert i Stavanger i 1998, og finansieres av offentlige tilskudd.

Pårørendesenteret.no er et nettsted for deg som er pårørende i Norge. Her finner du kunnskap, tips og råd, kontaktinformasjon til lokal hjelp samt oversikt over rettigheter. Les også om andre pårørendes erfaringer.

Nettstedet er for alle voksne pårørende uansett hvor de befinner seg i landet eller hvor nær de står den som har funksjonsnedsettelse og/ eller sliter med rus, psykiske lidelser eller kroppslige plager.
Lim inn: www.parorendesenteret.no/om-oss

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

KAN MAN DELE ELLER KNUSE TABLETTER?

Form og hjelpestoffer kan være avgjørende for at medisinen fungerer som den skal. Derfor er det en del medisiner som ikke skal deles eller knuses før inntak.

Innhold
• Er det ok å dele tabletter uten delelinje eller åpne kapsler for at det skal bli lettere å innta medisinene?
• Hvordan kan tabletten eller kapselen beskytte virkestoffet mot nedbrytning?
• Depotpreparater
• Hvordan vet du om du kan dele eller åpne din medisin?

Alle medisiner inneholder ett eller flere virkestoff – det er det stoffet/kjemikaliet som forbedrer din helsetilstand, eller holder deg frisk. Virkestoffene kan ha kompliserte navn, og derfor husker vi heller hva hele medisinen heter, enn selve virkestoffet. Ett eksempel er acetylsalisylsyre, som er virkestoffet i medisinene Aspirin, Magnyl-E, Acetylsalisylsyre Actavis, Acetyratio, og Albyl-E.

Generika - ulike navn, men samme virkning
Når flere medisiner inneholder det samme virkestoffet i samme mengde og skal inntas på samme måte (for eksempel spises), kalles de generika – eller kopipreparater på folkemunne.

Hjelpestoffer – det som pakker inn virkestoffet
I tillegg til virkestoff inneholder medisinene hjelpestoffer som hjelper virkestoffet til å gjøre sin ønskede virkning i kroppen. Hjelpestoff pakker inn, holder sammen og bidrar til at medisinen fraktes rundt og tas opp i kroppen.
I eksempelet over inneholder Aspirin hjelpestoffene cellulose og maisstivelse. Albyl-E inneholder magnesiumhydroksid, potetstivelse, gelatin, mikrokrystallinsk cellulose, talkum, metakrylsyreetylakrylatkopolymer (1:1) dispersjon 30 %, trietylsitrat og silikonantifoam. Hjelpestoffene i Albyl-E gjør at tabletten ikke løses opp i magesekken, men først i tarmen lenger nede. Dermed reduseres bivirkninger knyttet til virkestoffet sin virkning lokalt på magesekken.
Ideelt sett skal hjelpestoffene ikke ha en egen medisinsk virkning, heller ikke noen bivirkninger. De fleste hjelpestoffene som brukes i medisiner er også godkjent som tilsetningsstoffer i matvarer, og mange hjelpestoffer forekommer naturlig i mat. Alle medisiner godkjennes av myndighetene før de kommer i salg. I denne godkjenningen vurderes mange forhold, blant annet sammensetningen av medisinen og de enkelte hjelpestoffene.

Opplysninger om hvilke stoffer som finnes i hver medisin kan man lese i pakningsvedlegget (”Hva Dispril består av”). Det er likevel ikke mulig å lese her hvorfor de ulike hjelpestoffene er tatt med.

Det er utarbeidet en oversikt over vanlige hjelpestoffer som er forbundet med allergi og lignende problemer. Typiske eksempler er laktose (melkesukker) og enkelte fargestoffer og konserveringsmidler. Slike hjelpestoffer skal angis spesielt i pakningsvedlegget og på merkingen (tablettesken, øyedråpeflasken osv). Dermed skal det være enkelt for en allergisk pasient å se om medisinen inneholder de stoffene han skal være forsiktig med.

Mange hjelpestoffer har fått tildelt et E-nummer. Dette E-nummeret er en hjelp for pasienten/ forbrukeren. Det blir lettere å se hvilke stoffer medisinen inneholder.

Kan man dele eller knuse tabletter?
Er det ok å dele tabletter uten delelinje eller åpne kapsler for at det skal bli lettere å innta medisinene?
Når pasienten har problemer med å svelge en tablett kan det være fristende å dele tabletten i mindre biter som er lettere å svelge. Tilsvarende kan det være lettere å åpne kapselen og spise pulveret inni, eller strø det utover pålegg. Men det ligger vitenskap bak utforming og sammensetning av tabletten eller kapselen og ved å endre på dette, kan kvaliteten forringes.

Hensikten med tabletten eller kapselen er todelt:
1. Den skal inneholde korrekt dose (riktig mengde medisin).
2. Den skal bidra til at medisinen gir den ønskede effekten i kroppen.

Tabletten eller kapselen består av to typer innholdsstoffer:
1. Selve medisinen, det vi si virkestoffet.
2. Andre innholdsstoffer som er tilsatt av mange ulike grunner (kalt hjelpestoffer).

For at virkestoffet skal gi den ønskede effekten må det bringes trygt fram til riktig sted i kroppen. Noen virkestoffer har lokal effekt direkte i magen eller tarmen, men de fleste virkestoffer skal først tas opp (absorberes) i blodet før det kan ha effekt. Dette kalles systemisk effekt.

For å forstå hvor viktig hjelpestoffene kan være for at medisinen skal ha sin ønskede effekt trengs litt innsikt i hvordan magen og tarmene fungerer. Mage og tarm: Kroppens forsvarsverker
Mat og medisiner som svelges utsettes først for magens sure miljø, som bryter ned mange typer stoffer. Når mageinnholdet har blitt en ”suppe” overføres det til tarmene, der det ikke lenger er surt, men nær nøytral pH. I tarmen skilles det ut en rekke enzymer som også bryter ned stoffer som har overlevd magesyren.
Videre nedover i tarmen har maten til slutt blitt brutt ned til enkle næringsstoffer (små sukkerenheter, fettsyrer og aminosyrer) som tas opp fra tarmene til blodet og videre til cellene rundt i kroppen. Magen og tarmen har dessuten en viktig funksjon ved å uskadeliggjøre fremmedstoffer for å unngå at disse når blodet og dermed spres i hele kroppen og gjør eventuelle skader.

Mange medisiner vil oppfattes som slike fremmedstoffer, og tabletten eller kapselen bidrar noen ganger til at virkestoffet beskyttes mot slik nedbrytning. Hvordan kan tabletten eller kapselen beskytte virkestoffet mot nedbrytning?
Noen virkestoffer brytes ned i syre. Tabletter og kapsler med slike virkestoffer inneholder hjelpestoffer som tåler magesyren, men som løser seg opp når de når tarmen. I noen medisiner er disse hjelpestoffene lagt som et skall utenpå, og da er det viktig at tabletten eller kapselen ikke deles eller åpnes, for å unngå at magesyren trenger inn i medisinen og ødelegger den.
I andre medisiner er det mindre kuler inni tabletten eller kapselen som utgjør denne beskyttelsen, og da kan man dele eller åpne uten å miste den beskyttende effekten. Men, det er normalt ikke greit å tygge disse kulene, de bør svelges hele enten som pulver eller i noen tilfeller slemmet opp i drikke.

Depotpreparater
Depotpreparater er tabletter og kapsler som virker over lang tid, det vil si at de slipper ut virkestoffet litt etter litt over flere timer. Disse medisinene heter gjerne ”..retard”, ”..long”, ”..depot” eller lignende. En slik depoteffekt er nyttig for mange medisiner, der man får den beste effekten av medisinen når kroppen får et jevnt tilskudd av virkestoff.
Mange depotpreparater gjør at man kan klare seg med en eller to tabletter per dag, i stedet for tre eller fire spredt jevnt utover dagen. Det er hjelpestoffer i medisinen som gir denne depoteffekten, og noen medisiner må man spise hele for at denne effekten skal bestå.

Hvordan vet du om du kan dele eller åpne din medisin?
Les pakningsvedlegget, under avsnittet ”Hvordan du bruker <…>”. Her skal det stå spesielt dersom tabletten eller kapselen skal svelges hel, eller om den kan deles/ åpnes. Er du i tvil kan du spørre på apoteket.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

STUMME INFARKT RAMMER OFTERE FOLK MED HØY SMERTETOLERANSE
• Publisert: 31.01.2017 Av: Marthe Lein, journalist.

Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt.
- Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn.

Ny, norsk forskning viser at mennesker med høy smertetoleranse oftere får såkalt stumme infarkt og at dette gjerne rammer kvinner.
Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer.
- Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. Tidligere studier viser at omtrent halvparten av de med stumme infarkt ikke har hatt symptomer, mens den andre halvparten har hatt relativt milde symptomer i form av magesmerter, ryggsmerter, tungpust eller annen sykdomsfølelse, forklarer Andrea Milde Øhrn til NHI.no.

Hun er en av flere norske forskere som i en ny studie har sammenlignet smertetoleranse hos personer som har hatt klassiske og stumme hjerteinfarkt.
Forskergruppen består av forskere fra Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset Nord-Norge, Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus. De har sammenlignet smertetoleranse hos personer som har hatt klassiske og stumme hjerteinfarkt og jobber med å forstå stumme infarkt bedre. Nylig publiserte de studien i tidsskriftet Journal of the American Heart Association .
- Det er ikke kjent hva som gjør at noen opplever hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. Vi fant i vår studie at personer med stumme infarkt har høyere toleranse for smerte enn de med erkjente infarkt, og at dette delvis kan forklare mangel på symptomer, forteller hun.
- Men denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har fått feil diagnose hos legen.

Testet smertegrensen

Ifølge Milde Øhrn opplever hvert år omtrent 15 000 mennesker i Norge et akutt, klassisk hjerteinfarkt med brystsmerter. Trolig rammes en nesten like stor gruppe av stumme hjerteinfarkt i tillegg. Et stumt hjerteinfarkt gir like stor risiko for framtidig hjertesykdom og død som et klassisk hjerteinfarkt med brystsmerter.
- Det er enda uklart om stumme infarkt har en noe ulik sykdomsmekanisme sammenlignet med klassiske infarkt, og det er ikke gjort studier for å se om behandling kan bedre prognosene. Vi jobber med en studie nå der vi ser på ulikheter i sykdomsmekanisme i små og store kar hos de med erkjente og stumme infarkt, sier hun.

I forbindelse med denne studien undersøkte forskerne omtrent 4850 personer som var inkludert i Tromsøundersøkelsen. Deltagerne ble undersøkt med både elektrokardiografi (EKG) og en smertetest. Sistnevnte er en test som undersøker smerte ved å putte en hånd ned i et kaldtvannsbad. Et gjennomgått infarkt kan i ettertid påvises på EKG, og de som hadde tegn til tidligere infarkt på EKG, men ingen registrert diagnose i sykehusjournaler, ble definert som stumme infarkter.
Jo lengre deltakerne holdt ut smertene ved kaldtvannsbadet, jo høyere toleranse for smerte hadde de.
- Så undersøkte vi hvor lenge de med stumme infarkt holdt ut smertetesten sammenlignet med de med klassiske infarkt, forklarer Milde Øhrn.

Smerte – hva betyr det?

- Ulik smertetololeranse i befolkningen – hva kan det ha å bety for diagnose og rask behandling i denne sammenhengen?
- Mange har en oppfatning av egen toleranse for smerte, men siden dette er vanskelig å måle objektivt, er det derfor ofte noe leger ikke legger vekt på i vurderingen av pasienter. Vår studie viser at dette er en faktor man ikke må overse. Dersom man har høy smertetoleranse, kan faktisk symptomer på hjerteinfarkt maskeres slik at man ikke får rett diagnose og behandling. En annen forskningsgruppe har også beskrevet at personer med en sterk hemming av smertesignaler, kommer senere til sykehus ved hjerteinfarkt, selv om de faktisk har brystsmerter. Smerte er et av de viktigste symptomene som gjør at folk søker lege, og smerteopplevelse spiller en rolle i folks atferd når de blir syke, sier Milde Øhrn.

Hun forteller at stumme infarkt er en tilstand med høy forekomst og dårlig prognose og som utgjør en større del av kvinners hjertesykdom sammenlignet med menns.
- Det er bruk for mer forskning på dette feltet, og vår studie er et eksempel på at forskere kanskje må studere andre kjennetegn enn de velkjente risikofaktorene for hjerte- og karsykdom for å beskrive denne gruppen, sier hun.

Overrasket over antallet

Milde Øhrn mener økt oppmerksomhet i forhold til stumme infarkt er viktig.
- Selv om leger er klar over at hjerteinfarkt kan gi seg til kjenne med diffuse og mer vage symptomer, er det likevel slik at det er den stiliserte oppfatningen av hjerteinfarkt som en “mann med sterke brystsmerter”, som er lengst framme i bevisstheten. Vårt arbeid med stumme infarkt er med på å nyansere dette, forteller hun.
Hun forteller at et annet arbeid forskergruppen har gjort, viser foreløpig at det er de kjente hjerterisikofaktorene som høyt blodtrykk, kolesterol, røyking, lite fysisk aktivitet og diabetes som driver den dårlige prognosen til de med stumme infarkter. - Det er på mange måter gode nyheter, for dette er noe vi kan måle og har god kjennskap til behandling av.
Menn er de som får flest hjerteinfarkt, både kjente og stumme. Men stumme infarkt utgjør en større andel av kvinners hjertesykdom.
- Jeg er overrasket over at vi fant så stor andel stumme infarkt. Jeg mener vi må jobbe for å beskrive dette skjulte folkehelseproblemet som utgjør en større del av kvinners hjertesykdom dersom vi omsider skal kunne ta hånd om det skikkelig. Dette er en tilstand som er stille i sitt vesen, men dette må vi gi mer oppmerksomhet og forske mer på, sier Milde Øhrn.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

BLÅ RESEPT, HVIT RESEPT OG BIDRAGSORDNINGEN
Sist oppdatert: 30.12.2016

Dersom du har en alvorlig og langvarig sykdom, kan staten dekke utgifter til legemidler, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Det finnes også andre ordninger for å få dekket deler av utgiftene dine på dersom du har store utgifter.

Les hele innlegget: Lim inn – https://helsenorge.no/legemidler/blaresept

Innhold
• Forhåndsgodkjent refusjon på blå resept
• Individuell stønad på blå resept
• Medisinsk forbruksmateriell på blå resept
• Dekning av utgifter til næringsmidler
• Egenandeler/frikort
• Kjøp av medisin, næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell i utlandet
• Hvit resept/bidragsordningen

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

HONNØRRABATTORDNINGEN – Nytt legitimasjonskort for uføretrygdede og blinde
Dato: 17.01.2017 | Samferdselsdepartementet

Fra januar 2017 vil honnørkortet for uføretrygdede og blinde få et mer praktisk format, bedre kvalitet og endret farge. Endringene kommer som følge av tilbakemeldinger fra brukerne av dagens honnørkort. Dagens honnørkort vil fortsatt være gyldig, slik at eksisterende brukere ikke trenger å bytte til nytt kort.
Det nye honnørkortet i bankkortformat vil fortsatt være et tilleggslegitimasjonskort. Ny farge på kortet er blå. Sammen med annen legitimasjon gir kortet rett til honnørrabatt på reiser med transportmidler som mottar offentlig støtte.
Kortet gir også rett til honnørrabatt for medfølgende ektefelle / registrert partner uansett alder. Honnørkortet gjelder også for blinde og svaksynte som ikke mottar uføretrygd.

Det grønne legitimasjonskortet for honnørrabatt for personer med døvblindhet har også fått bankkortformat og bedre kvalitet. Kortet for personer med døvblindhet gir også rett til gratis reise for ledsager på reiser med transportmidler som mottar offentlig støtte.

Personer som innvilges en uføregrad på 50 % eller mer, får automatisk tilsendt honnørkort fra NAV i forbindelse med vedtak om uføretrygd. Norges blindeforbund utsteder kort for blinde og svaksynte uten uføretrygd. Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde utsteder det særlige honnørkortet til personer med døvblindhet.

I løpet av januar vil NAV begynne å dele ut de nye kortene

. Eksisterende brukere trenger ikke bytte til nytt kort, da dagens honnørkort fortsatt vil være gyldig. Personer over 67 år får rabatt ved å vise vanlig legitimasjonskort og trenger derfor ikke dette honnørkortet.
Eksisterende brukere av honnørkort med uføretrygd som har mistet eller fått skadet kortet sitt, kan bestille nytt kort ved å ta kontakt med NAV på telefon 55 55 33 33. Blinde og svaksynte uten uføretrygd samt personer med døvblindhet må ta kontakt med kortutsteder for erstatning av tapt eller skadet kort.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

NYTT REGELVERK FOR INDIVIDUELL STØNAD TIL OPIODER VED KRONISKE SMERTER

Helsedirektoratet har besluttet at fastleger og leger ved tverrfaglige smerteklinikker kan søke om individuell stønad til opioider ved kroniske ikke-maligne smerter, refusjonskode -71. Nytt regelverk gjelder fra 1. oktober 2016.

Fastleger kan søke om døgndoser opp til 100 mg orale morfinekvivalenter til pasienter med en avklart smertetilstand.
For døgndoser fra 100 mg og opp til 300 mg orale morfinekvivalenter og ved uavklart smertetilstand, må spesialist ved tverrfaglig smerteklinikk søke.

Liste over tverrfaglige smerteklinikker:
Helseforetak / Sted / Navn på enhet
``````````````````````````````````````````````````````````````````````````````````
Helse Bergen HF Bergen Smertepoliklinikken
Helse Bergen HF Bergen Smertebehandling og palliasjon
Nordlandssykehuset Bodø Avdeling for kreft og lindrende behandling
Nordlandssykehuset Bodø Smerteklinikken
Vestre Viken HF Bærum Akutt smerteteam
Vestre Viken HF Drammen Smertepoliklinikken
Helse Førde Førde Smertepoliklinikken
Sykehuset Innlandet Gjøvik Palliativt smerteteam
Sykehuset Innlandet Hamar Smertepoliklinikken
Helse Fonna HF Haugesund, Odda, Stord og Valen sjukehus Palliativt behandlingsteam
Vestre Viken HF Kongsberg Smertepoliklinikken
Sykehuset Innlandet Kongsvinger Smertepoliklinikken
Akershus universitetssykehus Lørenskog Smertepoliklinikken
Helse Møre og Romsdal HF Molde Smertepoliklinikken
Helse Fonna HF Odda Smertepoliklinikken
Oslo universitetssykehus HF Oslo Seksjon for lindrende behandling
Oslo universitetssykehus HF Oslo Avdeling for smertebehandling
Oslo universitetssykehus HF Oslo Smertepoliklinikken
Sykehuset Telemark Skien Anestesiologi og tverrfaglig smertebehandling
Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Smerteavdelingen
Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling
St. Olavs Hospital Trondheim Smertesenteret
St. Olavs Hospital Trondheim CFS/ME poliklinikk
St. Olavs Hospital Trondheim Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser NKLS
St. Olavs Hospital Trondheim Smertepoliklinikken
Sykehuset i Vestfold Tønsberg Smertepoliklinikken
Helse Møre og Romsdal HF Ålesund Smertepoliklinikken
Sykehuset Østfold Grålum Smerteseksjonen
Sykehuset Østfold Moss Smerteseksjonen
Oslo universitetssykehus HF Oslo Regional kompetansetjeneste for Smerte (ReKS)
Sørlandet sykehus Arendal Smertepoliklinikken
Sykehuset Innlandet Ottestad Fysikalsk medisinsk poliklinikk
Sykehuset Innlandet Ottestad Smertepoliklinikken
Sykehuset Innlandet Ottestad Raskere tilbake poliklinikk
Stavanger universitetssykehus Stavanger Smertepoliklinikken
Sykehuset Innlandet Elverum Palliativt team
Sykehuset Innlandet Lillehammer Palliativt team

Spesialister i anestesiologi eller nevrologi som driver tverrfaglig smertebehandling, og som ikke jobber ved en av smerteklinikkene på listen ovenfor, må fylle ut et erklæringsskjema for å bli vurdert av Helfo.

Erklæring om tverrfaglig smertebehandling
Med tverrfaglig smerteklinikk menes smerteklinikk ved et offentlig sykehus, eller en privat klinikk der minst én anestesiolog eller nevrolog og minst én psykiater eller psykolog, eller en med tilsvarende relevant utdanning (for eksempel psykiatrisk sykepleier eller kognitiv terapeut), utreder smerteproblematikk.
Hvis en klinikk eller avdeling på sykehus ikke står på Helfos liste over tverrfaglige smerteklinikker, men mener at de oppfyller kravene til dette, kan ansvarlig nevrolog eller anestesiolog fylle ut skjemaet «Erklæring om tverrfaglig smertebehandling», som skal vurderes av Helfo. Utfylt skjema sendes til Helfo, Postboks 2415, 3104 Tønsberg.
Helfo vil gi tilbakemelding til søker om resultatet av vurderingen. Er klinikken/avdelingen en tverrfaglig smerteklinikk, vil den bli ført opp på Helfos liste. Nevrologer og anestesiologer ved godkjente klinikker, eller lege ved aktuell offentlig sykehusavdeling, kan deretter sende søknader om dekning av opioider for aktuelle pasienter.

Opplysninger i søknaden for pasienten
Det er nok at legen oppgir at søknaden gjelder opioider. Det er kun ved søknad om stønad til injeksjons-/infusjonspreparat, nesespray, sublingvaltablett/resoriblett eller ikke-markedsført preparat at opplysninger om konkret preparatnavn/virkestoff må opplyses spesielt.
Øvre grense for stønad til pasienter med kroniske ikke-maligne smerter er 300 mg orale morfinekvivalenter.

Følgende opplysninger må fortsatt fremgå av søknaden:
hvilke forhåndsgodkjente legemidler som er forsøkt, og hvorfor disse ikke kan benyttes
• erklæring på at faren for avhengighet er vurdert som underordnet pasientens behov for behandling
• erklæring på at det foreligger en behandlingsplan
• erklæring på at smerteanalyse er utført

Vedtak og forskrivning
Fastlegen er hovedansvarlig for forskrivning og koordinering av behandling med opioider. Gyldige forskrivere blir oppgitt på vedtaket fra Helfo, og er begrenset til fastlege, andre leger ved samme legekontor og lege ved tverrfaglig smerteklinikk.
Pasienten får et vedtak som gjelder for markedsførte legemidler med opioider, med dosebegrensning opp til henholdsvis 100 og 300 mg orale morfinekvivalenter per døgn.
Dersom legen har søkt om stønad til injeksjon, infusjon, nesespray, sublingvaltablett eller ikke-markedsført preparat, blir dette angitt på vedtaket med preparatnavn.
Tidligere vedtak er gyldige inntil datoen som er oppgitt i vedtaket.

Maligne smerter ved refusjonskode -71
Ved søknad om individuell stønad til pasienter med en aktiv krefttilstand kan legen oppgi at søknaden gjelder opioider. Helfo har ikke behov for opplysninger om konkret preparatnavn/virkestoff.
Søknad om individuell stønad til smertestillende legemidler i reseptgruppe A og B skal utformes av relevant autorisert spesialist eller lege ved tilsvarende sykehusavdeling. Spesialist i allmennmedisin anses ikke som relevant spesialist i denne sammenhengen.
Pasienten får et vedtak som gjelder for alle markedsførte legemidler med opioider, begrenset til den døgndosen legen oppgir i søknaden.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

FFO RETTIGHETSSENTER
Rettighetstelefon: 23 90 51 55

Åpningstider
Mandag 10:00 - 14:00
Tirsdag 10:00 - 14:00
Onsdag 10:00 - 14:00
Torsdag 10:00 - 14:00
Fredag Stengt

FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom.
Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.
Vi er jurister med erfaring innen velferdsrettens område og senterets har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet.

Våre hovedoppgaver er å:
• Besvare og registrere henvendelser fra funksjonshemmede og kronisk syke, pårørende og andre på telefon eller e-post. (NB! Vi har ikke kapasitet til å ta i mot personlig oppmøte).
• Utarbeide dokumentasjon om brukernes rettstilstand i praksis.
• Holde kurs og foredrag.

Trenger du hjelp til å finne fram i paragrafjungelen? Da kan Jungelhåndboka 2015 noe for deg. Jungelhåndboka guider deg gjennom lover og rettigheter innen velferdsretten. Du kan bestille 2015-versjonen her. Det blir dessverre ikke laget en ny oversikt i 2016.

Jungehåndboka er unik. Alle aktuelle lover og rettigheter innenfor velferdsretten revideres hvert år. Boka er delt inn i flere kapitler, og tar for seg:
• arbeidsliv
• trygdeytelser
• helse- og omsorgstjenesten
• tilgjengelighet og diskriminering
• skole og utdanning
• barneverntjenesten
• boligspørsmål
• offentlig saksbehandling

Jungelhåndboka er skrevet av Tove Eikrem og er beregnet til bruk både ved selvstudium og som kursmateriell.

Hvis du ikke får kontakt med Rettighetssenteret, har spørsmål utenfor vårt fagområde, eller trenger mer bistand enn vi har kapasitet til å gi, er det flere andre rettshjelpere du kan ta kontakt med. For eksempel advokater, ombud og studentrettshjelpstiltak.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

PÅRØRENDE BLIR OFTE SELV UTSLITTE OG SYKE
Av: Marthe Lein, journalist,NHI - Publisert: 13.12.2016

Pårørende kan være en uunnværlig ressurs som kjemper ved siden av sine kjære. Men er du pårørende, kan du selv ha behov for hjelp til å ta vare på deg selv.

Når en som står deg nærmest, blir syk, kan hverdagen snus på hodet over natta. Å være pårørende kan knytte bånd og forsterke samholdet i familien, men det byr også på store utfordringer.

NHI.no har i dette intervjuet snakket med Una Stenberg som har forsket på pårørendes situasjon og utfordringer. I dag arbeider hun ved Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse med forskning knyttet til hvordan samhandlingen mellom helsepersonell og brukere, pasienter og pårørende kan bli bedre. I 2013 disputerte hun med avhandlingen «Living Close to a Patient with Cancer – Challenges in Support and Caregiving» ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

- Forskning viser at pårørende sliter med depresjoner og søvnforstyrrelser, dette gjelder kvinner i enda større grad enn menn. Samtidig viser det seg at de som klarer å ha et normalt liv ved siden av det å være pårørende, vil oftere enn andre opprettholde egen helse bedre, sier Stenberg.
Det er mange ulike typer pårørende. Noen er pårørende til syke barn, andre til pasienter med alvorlige kreftdiagnoser, mens andre igjen til demente, pasienter med psykiske plager eller kortvarige sykdommer.
- En pårørende er den pasienten selv ser på som sin nærmeste. Hvis vi spør, er det ikke alltid den som står oppført i journalen som blir sett på som den nærmeste pårørende av pasienten selv - det kan være andre som oppleves som nærmest. Men 90 prosent oppgir partner, foreldre eller voksne barn som pårørende, sier Stenberg.

Dårlig samvittighet
I sitt forskningsarbeid har Stenberg intervjuet pårørende. Generelt forteller de at rollen som pårørende er meningsfull og gir mye tilbake, de ønsker å stille opp og har også stilt opp så mye som de har hatt kapasitet til.
- De sier at de har gjort det de kan, samtidig sliter de med dårlig samvittighet for at de ikke har gjort nok. Mange sliter med skyldfølelse. At det ikke ble bra nok. De trekker fram dette flere år etterpå, og det sier noe om hvor vondt det er å leve med dårlig samvittighet og skyldfølelse, sier Stenberg.
- Samfunnet er helt avhengig av at pårørende stiller opp, og de som ikke har pårørende, er derfor en veldig sårbar gruppe, sier hun.
Det er ikke vanskelig å forestille seg at pårørendejobben kan bli krevende.

Stenbergs studier viser at over 24 prosent av de pårørende opplever depresjon og over 40 prosent har søvnproblemer. Resultatene viser også at kvinner opplever mer depresjon og søvnforstyrrelser enn menn, og de som ikke er i jobb, opplever belastningen som større enn de som er i jobb.
- Derfor er det så viktig å legge til rette for at pårørende klarer å opprettholde sine vanlige liv. De som klarer det, rapporterer om mindre depresjon, søvnproblemer, smerte og de opplever at omsorgsbelastningen er mindre. Her ligger et stort ansvar på oss som samfunn: hvordan vi klarer å legge til rette for pårørende, sier hun.
- Det viste seg også at de som ikke bor sammen med pasienten, bekymrer seg mer enn de som bor sammen med han eller henne. Dette handler nok om ikke å ha kontroll over situasjon å gjøre, og at informasjonsflyten blir dårligere, sier Stenberg.

Rolleforandring
I en oppsummeringsartikkel av internasjonale studier har Stenberg identifisert 200 ulike problemer knyttet til det å være pårørende. Det å ha økonomiske problemer og bekymringer står sentralt, særlig blant eldre pårørende.
- Sosialt påvirker det på mange områder: klarer man å holde på jobben sin, eller å stå utdanningsløpet helt ut? Noen opplever å miste kontakt med venner, man isolerer seg, og har lett for å trekke seg unna andre, forteller Stenberg, og fortsetter:
- I mange tilfeller handler ikke dette om endringer for en kort periode, det kan være varige endringer. Og nettopp derfor er det viktig å tenke forebyggende.
Forholdet mellom pasient og pårørende kan også påvirkes innad. Rollene endrer seg, og heller ikke det er uproblematisk:
- Livet kan bli helt forandret. Pasienter blir skrevet ut tidlig, og det er mange eksempler på at pårørende ikke får informasjon, ikke noe nummer å ringe, og det blir utrygt. Det er jo heller ikke alle som har lyst til å gå inn i pleierollen, og ikke alle pasienter er bekvemme med at pårørende skal pleie dem. Rollene endres på en slik måte at man kan få en situasjon der hverken pårørende eller pasient er bekvemme, sier hun.
I tillegg viser det seg at mange pasienter ikke klarer å sette seg inn i pårørendes sted og at det blir vanskelig for den som er syk å gi den pårørende positive tilbakemeldinger.
- Men det er så viktig at den som er pårørende, blir sett av noen. At lege og helsepersonell anerkjenner den jobben som gjøres. Å få en egen samtale med for eksempel en kreftsykepleier oppleves som veldig viktig for å kunne klare å stå i dette, sier Stenberg.
De som er pårørende, kan oppleve at rollen kommer overraskende på. Hele plattformen du har livet ditt på, blir uforutsigbar, det blir mye redsel og man blir opptatt av eksistensielle spørsmål. Mye annet virker uvesentlig.
Stenberg forteller at det er gjort mye forskning på hvordan de pårørende har det, men lite om hvilken type støtte de trenger.
- Jeg hadde en stor pårørendesamling med 100 personer som ble spurt om hva de hadde behov for - dette var pårørende for pasienter med kreft. De ønsket seg egne lavterskeltilbud, likepersoner, gruppetilbud og å få egne samtaler med helsepersonell. I tillegg ønsket de informasjon og oppæring, forteller Stenberg.
- Pårørende ønsker å være involvert i behandlingen, de vil bli tatt med, bli bedt om råd. De ønsker å få vise følelser og få ta plass. De som har behov for dette, bør få hjelp til sine egne utfordringer. At de som er pårørende, klarer å holde seg friske og forbli den ressursen de er, er jo også enormt viktig både for den som er syk, alle som står rundt og samfunnsøkonomisk, sier hun.

Helsepersonellets syn på pårørende
Stenberg har også foretatt en undersøkelse blant helsearbeidere på Rikshospitalet - hvordan de opplever og ser på pårørende og deres rolle. Resultatene fra denne studien viser at helsepersonell opplever det som utfordrende å skape rom for pårørende i behandlingsprosessen. De ser på pårørende som en ressurs - men også en utfordring.
- De ser på pasienten og pårørende som to personer med to ulike forløp og ulike behov, som de syns det kan være vanskelig å forholde seg til. De synes det er vanskelig å skulle støtte både pasienten og pårørende samtidig, og de kan føle de mangler kompetanse på å følge opp pårørende på en god måte, sier hun.
PårørendeSenteret i Stavanger understreker også at det er viktig å se på de pårørende som en ressurs, og skriver: "Som pårørende har du gjerne inngående kjennskap til og kunnskap om den som er syk, og er en del av pasientens nærmiljø. Mange pårørende er også sentrale omsorgspersoner med omfattende omsorgsoppgaver." Undersøkelser viser at involvering av pårørende kan:
• Redusere faren for tilbakefall hos den som er syk
• Føre til færre symptomer
• Bedre deres sosiale fungering
• Gi økt opplevelse av mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende.
PårørendeSenteret påpeker derfor: "Pårørendes mulighet til å være ressurspersoner for den som er syk, varierer, og det er viktig at du som pårørende ivaretar egne behov".

Råd til pårørende:
* Ikke vær redd for å stille spørsmål til lege eller annet helsepersonell - forbered deg gjerne på forhånd. Ikke nøl med å ringe eller be om hjelp.
* Prøv å finne rom til deg selv, ta vare på egen helse og forsøk ikke å få dårlig samvittighet. Be om – og ta imot – hjelp! På den måten kan du forebygge egen helsesvikt.
* Vær oppmerksom på at belastninger over tid kan gå utover din egen helse. Ta signaler fra kroppen på alvor, og ta kontakt med din fastlege dersom du er bekymret. Prøv å prioritere aktiviteter som kan fremme din egen helse.
* Lytt til hverandres ulike opplevelser og behov. Prøv å opprettholde dagligdagse rutiner og positive fritidsaktiviteter.
* Oppsøk pårørendegrupper eller få noen å prate med.
* Be om den informasjonen du har behov for.
* Det kan være nyttig å be om en samtale for å avklare samarbeidet med helse- og sosialtjenesten. Samtykke fra pasient/bruker er da en viktig nøkkel.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

SKATTETREKK PÅ YTELSER FRA NAV
Sist endret 12.12.2016

Skatteetaten har ansvaret for skatt og skattekort. Her får du svar på noen av de mest vanlige spørsmålene.

Husk å sjekke skattetrekksmeldingen din
Skatteetaten innførte i 2014 elektronisk skattekort, og det sendes ikke lenger ut skattekort på papir.
Skatteetaten sender ut et brev (skattetrekksmelding) med informasjon om ditt skattekort og grunnlag for beregning av skattetrekk i desember hvert år. Er du registrert som e-bruker får du dette elektronisk.
Du er selv ansvarlig for å sjekke at grunnlaget for at beregningen av skattetrekket ditt er korrekt. Hvis grunnlaget er feil, må du bestille endring av skattekortet på skatteetaten.no.
Hvis du ikke har mottatt skattetrekksmeldingen, men forventer inntekt kommende år, må du søke om skattekort på skatteetaten.no.

Skal skattekortet leveres til NAV?
Nei. Skattekortet overføres automatisk fra Skatteetaten til NAV hver dag.
Det er to unntak fra dette.
• Frikort med beløpsgrense: Når du har fått utsendt frikort med beløpsgrense, må du gi beskjed til NAV slik at vi får hentet det inn elektronisk. Hvis det er andre arbeidsgivere enn NAV som allerede har hentet det inn, må du huske å fordele hele eller deler av fribeløpet til NAV.
• Kvalifiseringsstønad: Det er kommunen som utbetaler stønaden, og som bestiller elektronisk skattekort. Hvis du ikke har mottatt skattetrekksmelding, må du søke om skattekort på skatteetaten.no. Husk å melde fra til NAV/din kommune når du har fått utstedt skattekortet.

Trekker NAV etter tabell eller prosent?
Hvis du har fått et skattekort med tabell fra Skatteetaten, vil det inneholde en tabelldel og en prosentdel.
Hovedarbeidsgiver, det vil si den du mottar den høyeste inntekten fra, foretar trekk etter tabellen. Biarbeidsgiver, altså andre arbeidsgivere, foretar trekk etter prosent. Dette betyr at hvis du mottar en 100 prosent ytelse fra NAV, vil du som hovedregel bli trukket etter tabell. Hvis du mottar en gradert ytelse, vil du som hovedregel bli trukket etter prosent.
Hvis du har ytelser fra NAV i kombinasjon med arbeidsinntekt, eller hvis du har en kombinasjon av ulike ytelser fra NAV, kan det være vanskelig for NAV å avgjøre hvilken del av tabellkortet det skal trekkes etter. Derfor er det viktig at du selv kontrollerer at du blir trukket etter korrekt del av skattekortet ditt.
Du skal ikke trekkes etter tabell i utbetaling fra mer enn en arbeidsgiver eller pensjonsutbetaler og ikke i mer enn en ytelse fra NAV for samme tidsperiode. Du har selv ansvar for å påse at skattetrekket er korrekt.

Kan jeg selv velge om jeg skal trekkes etter tabell eller prosent?
Ja. Hvis du ønsker å endre på hvilken del av skattekortet NAV benytter når det trekkes skatt, kan du melde fra ved å bruke tjenesten "Skriv til oss" på Ditt NAV, eller ved å sende skriftlig melding til:
• NAV Pensjon, postboks 6600 Etterstad, 0607 Oslo, når det gjelder pensjonsytelser (alderspensjon, AFP, uføretrygd, barnepensjon og ytelser til gjenlevende ektefelle).
• NAV Økonomi Stønad, postboks 354, 8601 Mo i Rana, når det gjelder alle andre ytelser.
Du er selv ansvarlig for at det trekkes riktig skatt til enhver tid.

Hva gjør jeg hvis jeg ønsker å endre skattekortet?
Hvis du har hatt endringer i din livssituasjon som har innvirkninger på grunnlaget for skatteberegningen, kan det være lurt å endre skattekortet. Dette kan du gjøre på Skatteetaten.no - Endre og bestill nytt skattekort. Skattekortendringer for alle personer overføres daglig til NAV.
Vær oppmerksom på at hvis du har bedt om endring av skattekortet, kan det ta 2-3 uker før det blir registrert på utbetalingen din fra NAV.
Hvis endringen er registrert etter at pengene er sendt fra NAV, vil det nye skattekortet ditt først gjelde fra neste utbetaling.

Hva gjør jeg hvis jeg vil trekke mer skatt enn det skattekortet viser?
Les om hvordan du kan legge inn et frivillig skattetrekk hos NAV.

Jeg har gått fra vanlig arbeidsinntekt til en ytelse fra NAV, og synes jeg har for høy skatt
Hvis endringen har medført en reduksjon i din inntekt, må du selv ta kontakt med Skatteetaten for å endre skattekortet. Når du har fått endret skattekortet ditt, vil NAV motta det nye skattekortet i den daglige overføringen fra Skatteetaten.

Kildeskatt
Det er Skatteetaten som skal ta stilling til alle spørsmål om kildeskatt på pensjon og uføreytelser for personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge. Les mer om kildeskatt på skatteetaten.no.

Skatt på etterbetalinger og etteroppgjør fra NAV
På skatteetaten.no kan du lese mer om hvilket trekk NAV er pålagt å gjøre på etterbetalinger.

Pensjon, uføretrygd og enslig forsørger
Les mer om:
• skatt og pensjon. - Nytt skattekort ved uttak av pensjon
Skattereglene for pensjon er ikke de samme som for lønnsinntekt. For å få riktig skattetrekk bør du som er ny pensjonist vurdere å søke om nytt skattekort når du starter uttak av pensjon. Dette kan gjøres enkelt på skatteetaten.no. Det nye skattekortet sendes automatisk til NAV fra Skatteetaten.

Jeg skal ta ut pensjon fra 62 år og samtidig jobbe
Du må selv ta kontakt med Skatteetaten for å endre skattekortet ditt ved økning av inntekt. Når du har fått endret skattekortet ditt, vil NAV motta det nye skattekortet i den daglige overføringen fra Skatteetaten.

Ikke skattetrekk i pensjon i desember
Utbetalingen i januar er lavere enn utbetalingen i desember fordi det ikke trekkes skatt i desember (kildeskatt blir også trukket i desember måned).

• skatt og uføretrygd - Uføretrygd beskattes som lønnsinntekt, og det betales samme trygdeavgift som for lønn.
Særfradrag og andre spesielle skatteregler som gjaldt for uførepensjon, ble opphevet ved innføring av uføretrygd fra 1.1.2015. Det er vedtatt en overgangsordning for visse grupper. Se mer om dette på skatteetaten.no
Nå trekkes det skatt av 10,5 måneder av din uføretrygd, mens det tidligere ble trukket av 11 måneder som for pensjon. Juni er det ikke trekk av skatt, og i desember trekkes det halv skatt på din uføretrygd.
Mottar du uføretrygd og har arbeidsinntekt ved siden av, bør du vurdere å endre skattekortet ditt hvis summen av trygd og arbeidsinntekt øker eller reduseres vesentlig.

• særfradrag for enslig forsørger. - Det er Skatteetaten som avgjør retten til særfradrag. Særfradraget er utfylt i selvangivelsen og er ikke oppført i årsoppgaven (tidligere lønns- og trekkoppgaven fra NAV).
Rett til særfradrag for enslig forsørger er knyttet til retten til utvidet barnetrygd. Skatteetaten har beregnet særfradraget ut ifra opplysninger fra NAV om antall måneder med utvidet barnetrygd.
Hvis du mener opplysningene Skatteetaten har om din barnetrygd er feil, kan du ikke korrigere særfradraget i selvangivelsen. For at Skatteetaten skal beregne særfradraget på nytt, må du legge ved dokumentasjon fra NAV på korrekt antall måneder du har mottatt hel/delt utvidet barnetrygd.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^¨^

NYE EGENANDELER PR 1 JANUAR 2017
Se Nyheter: Egenandelstak pr 1 januar - HELFO

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

AKTIVITETSPLIKT FOR UNGE TRYGDEMOTTAGERE
PR 1/1 2017

Fra nyttår av innfører arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie(H) aktivitetsplikt for alle unge trygdemottagere. De nye reglene vil, ifølge Arbeids- og sosialdepartementet, gjelde rundt 47.000 unge under 30 år.

- Dette er vinn-vinn for alle. Ungdommene holder seg i aktivitet. Noen får en jobb og kommunene sparer penger. De som blir sittende passive hjemme snur døgnet, sover lenger og får lite ut av dagen. Aktivitetsplikten gjør at de kommer seg opp om morgenen og kommer seg ut. De bidrar slik som de aller fleste av oss gjerne vil gjøre, sier arbeidsminister Anniken Hauglie.

I ytterste konsekvens kan unge miste støtten hvis de ikke gjør som statsråden sier; står opp om morgenen og bidrar for trygd.

– Man kan få trekk i stønaden, det er et lite ris bak speilet her, men det er positivt at unge nå kommer seg ut og at de får hjelp, sier Hauglie.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

AUTOMATISK FRIKORT FOR EGENANDELSTAK 2 I 2017
Publisert 20.12.2016

Fra 1. januar 2017 vil du får frikort egenandelstak 2 uten å søke om det. Frikortet kommer i posten automatisk etter at du har betalt egenandelsbeløpet som gir rett til frikort. Har du betalt for mye, blir dette automatisk tilbakebetalt.
• Egenandelstaket for 2017 er 1990 kroner.
• Stortinget har vedtatt at sykdomslista skal avvikles fra 1. januar 2017. Det betyr at alle må betale egenandel for behandling hos fysioterapeut unntatt barn under 16 år og personer med godkjent yrkesskade.
• Aldersgrensen for egenandelsfritak er hevet til 16 år.
Husk at du må søke om frikort for tak 2 for 2016 helt til utgangen av året! Hvis du skal søke om refusjon for 2016, men først gjør dette i 2017, må du sende kvitteringene til Helfo selv. Den automatiske frikort-ordningen gjelder kun for egenandeler fra 2017.

Hva er godkjente egenandeler?
Fysioterapi: Godkjente egenandeler ved undersøkelse og behandling hos fysioterapeut som har driftsavtale med eller er fast ansatt i kommunen.

Tannbehandling: Tannsykdommer og tilstander som påvirker tannhelsen. Egenandelene fra disse behandlingsformene inngår i ordningen:
• Sykdommer og anomalier (misdannelser) i munn og kjeve
• Undersøkelse forut for oppstart av kjeveortopedisk behandling (tannregulering)
• Behandling av marginal periodontitt og periimplantitt

Tannleger og tannpleiere er ikke bundet av de fastsatte refusjonstakstene, og bestemmer selv sine priser. Selv om du har frikort, må du derfor betale mellomlegget mellom det tannlegen/tannpleieren krever og det beløp folketrygden dekker.

Rehabiliteringsopphold: Egenandeler ved offentlig godkjent rehabiliteringsinstitusjon som har driftsavtale med regionalt helseforetak.

Behandlingsreiser til utlandet: Egenandeler ved behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo Universitetssykehus - Rikshospitalet HF. Voksne pasienter betaler egenandel, mens barn og unge får tilbudet gratis. Ledsageres egenandeler regnes ikke med i ditt grunnlag for frikort.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

NY METODE FÅR KRONISKE SMERTEPASIETER UT I JOBB
Publisert 12.12.2016

Kan pasienter med sterke kroniske smerter komme tilbake i jobb? Dette spørsmålet ønsket forskere ved OUS å finne svar på. Nå tester de ut en ny metodikk for å hjelpe mennesker med langvarige smertetilstander tilbake til jobb. De foreløpige resultatene er svært lovende.

Pasienter med sterke og kroniske smerter står svært ofte utenfor arbeidslivet. På avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus (OUS) tester en forskningsgruppe ut en ny metode for å hjelpe smertepasienter ut i arbeid.
Metodikken som prøves ut heter Individual Placement and Support (IPS). Metoden har tidligere blitt benyttet på pasienter med en psykiatrisk diagnose. Studien har som mål å hjelpe pasienter med langvarige smerter (tilbake) i jobb.
– Det vi gjør her er nybråttsarbeid. Her er vi pionerer, sier prosjektleder og psykolog, Silje Reme ved Avdeling for smertebehandling, OUS. Ingen tradisjon for arbeidsrehabilitering. Det er kun pasienter med en svært alvorlig smerteproblematikk som kommer til Avdeling for smertebehandling. Denne avdelingen er den mest spesialiserte på feltet i Helse Sør-Øst. De pasientene som kommer hit har ofte vært utrolig mange steder først. Pasientene kan ha muskel – og skjelettsmerter, nervesmerter, bekkensmerter, ryggsmerter eller magesmerter for å nevne noe.
– Majoriteten av pasientene våre er ikke i jobb, og det har heller ikke vært noen tradisjon for å drive arbeidsrehabilitering ved avdelingen vår. Mange av pasientene har imidlertid et ønske om å komme ut i arbeid. Vi vet fra tidligere forskning at arbeid er bra for både den fysiske og psykiske helsen. Dette var utgangpunktet for studien vi nå holder på med, forteller Reme.

Viktig for mentalhelsen å være i jobb
Prosjektlederen hentet ideen om et slikt prosjekt fra tidligere arbeidserfaring der hun har sett hvor stor betydning arbeid kan ha for livskvalitet og helse. Her erfarte hun at mange mennesker som er ute av arbeidslivet mister et viktig felleskap som gir en opplevelse av mening og det å ha en hensikt i livet. Mange får mye tid til å tenke på symptomer. – Noen blir deprimerte og mange smertepasienter opplever at det blir stadig vanskeligere å komme tilbake i jobb. Forskning har vist at det har gunstige helseeffekter å komme i arbeid. Men det er ett viktig premiss; du må ha det bra på jobb, konstaterer, Reme.

Lite fokus på arbeid i spesislisthelsetjenesten
Hun ble slått av hvor lite spesialisthelsetjenesten fokuserer på jobb og helse. Derfor ønsket Reme å introdusere denne dimensjonen inn i sykehuset. Og med midler fra Helsedirektoratet våren 2015, ble et nytt prosjekt født. Senere har også Arbeidsdirektoratet bevilget penger til prosjektet, der sykehuset samarbeider tett med NAV. Individuell jobbstøtte som metoden heter på norsk, er en kunnskapsbasert tilnærming for å bistå mennesker med psykiske helseproblemer til å skaffe og beholde vanlig, lønnet arbeid. Metoden har imidlertid aldri vært prøvd ut for pasienter med langvarige smerter. – IPS bygger på ideen om at alle som vil jobbe, kan jobbe forutsatt at man finner riktig type jobb og arbeidsmiljø, forteller Reme. Modellen innebærer at deltakerne får arbeidsrettet oppfølging parallelt med behandling, og fokuserer på ansettelse på ordinære arbeidsplasser uten arbeidstrening på forhånd.

Halvparten får jobbstøtte
Studien startet 2015 og er designet som en randomisert kontrollert studie. Det betyr at halvparten av deltakerne får IPS som en integrert del av den tverrfaglige behandlingen ved Avdeling for smertebehandling, mens resten kun får tverrfaglig behandling ved avdelingen (altså vanlig behandling). – Vi har foreløpig inkludert nærmere 50 deltakere, og cirka 10 av dem har allerede kommet i jobb som følge av oppfølgingen. En av deltakerne er over 60 år og har gjennom dette prosjektet kommet i jobb for første gang. Noen pasienter er i prosess. Men det tar ofte lang tid. Det viser også tidligere studier. Ofte tar det minst 18 måneder før vi virkelig begynner å se resultater, sier Reme. Forskerne skal fortsatt rekruttere pasienter til studien. De ønsker seg nærmere 100 deltakere i studien totalt. Og det er kun to kriterier for at smertepasientene kan delta. For det første må de ikke være i jobb og for det andre må de ønske å komme i jobb.

Ønsker du å delta i studien:
Kontakt Silje Reme silrem@ous-hf.no / silje.reme@psykologi.uio.no

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

PASIENTEN ER FOR LITE SYNLIG I LEGEERKLÆRINGENE
Publisert 09.12.2016

Det er symptomer og ikke pasienten som får hovedrollen i legeerklæringer ved uførhet. Det er konklusjonen i et ferskt doktorgradsarbeid.
Lege og forsker Guri Aarseth har analysert språkbruken i legeerklæringer ved arbeidsuførhet, for å undersøke hvordan pasienten fremstilles som person og deltaker i prosessen. Studien er en del av hennes doktorgradsarbeid ved Universitetet i Oslo. Basert på en tekstanalyse av 33 legeerklæringer finner hun blant annet at pasientens plass i teksten ikke er i tråd med idealet om aktive brukere.

- Analysen viser at pasienten som medvirkende aktør så å si er fraværende i legeerklæringene, sier Aarseth i en kommentar til rapporten «Legeproduserte tekster.-En undersøkelse av språkbruken i legeerklæringer ved arbeidsuførhet». - I stedet beskrives pasienten som passivt objekt og som en funksjon av sin sykdom. Pasientens erfaringer, vurderinger og forståelse av egen sykdom er som regel utelatt.

Arbeidslinja gjenspeiles ikke i teksten
Ifølge Aarseths analyse handler tekstene i liten grad om hva pasienten faktisk kan gjøre, til tross for sykdom. Diagnose og symptomer får stor plass, mens funksjonsevne og muligheter for arbeid og aktivitet får liten plass. Teksten i Folketrygdloven vektlegger pasientens aktørrolle, mens legene bruker et språk som i hovedsak skildrer pasientens aktørrolle som begrenset, umulig eller ikke-eksisterende. Arbeidslinja gjenspeiles med andre ord ikke i teksten.
Forskeren tror at noen av årsakene til dette kan være et samspill mellom pasienten, legen og NAV, hvor legen fremstiller pasienten ut fra et behandlerperspektiv og er lite påvirket av den offisielle arbeidslinja. NAV-skjemaet «Legeerklæring ved arbeidsuførhet» etterspør dessuten ikke pasientens perspektiv, selv om normen innen medisin og sosialtjenester i flere år nå har vært å sette bruker i fokus. Pasienten på sin side bruker legen som sin talsmann. Guri Aarseth anbefaler NAV å revidere skjemaet, slik at brukerperspektivet får plass i teksten.

- Pasienten bør få rett og plikt til å beskrive seg selv, sine symptomer og sin funksjonsevne, i stedet for at legen eller en NAV-veileder gjør det. Teksten må legges opp slik at bruker tar ansvar for å formidle sin situasjon og sitt perspektiv. Dette vil fremme brukermedvirkning og styrke pasientens rolle som aktør, mener Aarseth. Legens bidrag kan begrenses til medisinske opplysninger og fakta om utredning, funn og behandling, og hvordan det begrenser funksjonsevnen. En slik tilnærming kan redusere spenninger i lege-pasient forholdet, og legers tendens til å opptre som advokat for pasient i stedet for som sakkyndig.

Støtter funn fra NAVs egne analyser
Anbefalingen om å endre skjemaet «Legeerklæring ved arbeidsuførhet» støttes av NAVs egne analyser. Ivar A. Åsland Lima og Heidi Nicolaisen fra Arbeids- og velferdsdirektoratets utredningsseksjon har gjennomført analyser av henholdsvis brukermedvirkning, helsefokus og legeerklæring ved arbeidsevnevurderingen. De finner blant annet at funksjonsevne og arbeidsevne er lite omtalt i legeerklæringene. Ifølge deres undersøkelser kan årsaken være at legene er usikre på hva NAV ønsker å vite om arbeidsevne og funksjonsevne, og mange blander også disse to punktene sammen.
Lima og Nicolaisen konkluderer med at legene må bli bedre til å levere den informasjonen NAV trenger for å fatte gode beslutninger. Samtidig etterlyser legene at skjemaet forbedres og at det blir klarere hva NAV ønsker informasjon om. De som jobber i førstelinjen i NAV eller helsevesenet, ønsker seg en tydeligere definisjon av hva funksjonsevne er. De ønsker også en tydeliggjøring av hvilke vurderinger legen skal stå for, og hvilke NAV skal stå for.

Analysene er publisert i tidsskriftet Arbeid og velferd, og du kan lese dem her:
Arbeidsevnevurderingen: Reell brukermedvirkning? Arbeid og velferd nr. 2/2015.
Helsefokus og legeerklæring i arbeidsevnevurderingen. Arbeid og velferd nr. 1/2016

Dialogen med legene skal forbedres
NAV mener at denne formen for analyser gir viktige innspill når dialogen med legene skal forbedres. Dette arbeidet er allerede i gang, blant annet gjennom forenklet oppfølging og økt satsing på elektronisk kommunikasjon av helseopplysninger. For eksempel ble elektronisk sykemelding innført fra mars 2015. Selve skjemaet for legeerklæring kan derimot forsvinne.

- Vi ser på sykmeldingen og legeerklæringen i sammenheng, og hvordan legeerklæringen best kan utformes for fremtiden. Mange av de sakene som i dag krever legeerklæring, vil trolig kunne avgjøres på bakgrunn av medisinske opplysninger gitt i den nye elektroniske sykmeldingen, tror Kristian Munthe, som leder Sykefraværskontoret i Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Forbedringsarbeidet skjer i nært samarbeid med leger og NAV-ansatte, for å sikre et godt og enkelt verktøy for samhandling.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

KAN SYDENOPPHOLD LINDRE SMERTER ?

Er det riktig at varme omgivelser kan dempe smerter og plager hos personer med revmatiske sykdommer? Hva er det i så fall som skjer i kroppen?
Ofte hører vi om hvordan kulde og vått vær virker på giktsykdommer og gjør smerter og stivhet verre. I noen tilfeller kan man til og med høre om mennesker som «forutsier» været med bakgrunn i giktsmerter. Stemmer det at opphold i varmere klima kan ha en gunstig effekt ved revmatiske sykdommer?

Les hele artikkelen - kopier: http://nhi.no/forside/kan-sydenopphold-lindre-smerter-47920.html

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

UTSKRIFT AV UTBETALINGSMELDINGER FRA NAV I SPESIELLE TILFELLER
Publisert 07.12.2016

Alle kan se sin utbetalingsinformasjon på nav.no/dittnav. Dersom man ikke kan benytte Ditt NAV, men har spesielt behov for å få utbetalingsmeldingen skriftlig, kan man ringe NAV Kontaktsenter.

NAV Kontaktsenter gjør en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle og kan sende en utskrift av utbetalingsmeldingen i posten. Spesielle behov for dokumentasjon kan være til lånesøknad eller for klage ved mulig feilutbetaling.

Fullmaktsløsning
For pensjonister og uføretrygdede finnes det to fullmaktsløsninger. Den ene gir innsyn i Din pensjon og Ditt NAV og den andre gir mulighet til å ringe NAV Kontaktsenter på vegne av en annen.
• Fullmakt som gir lesetilgang til utbetalingsinformasjonen på Din Pensjon og Ditt NAV, gis når man er innlogget i Din Pensjon under Fullmakter.
• Fullmakt for å ringe NAV Kontaktsenter og få informasjon om utbetalingene, gir man ved å skrive ut en fullmakt og sende til NAV. Denne fullmakten gir imidlertid ikke tilgang til utbetalingsmeldingene på Din Pensjon.

Informasjon vi sender i brev
NAV sender alltid melding om endring dersom pensjonen endrer seg utover vanlige reguleringer. Har du reservert deg mot digital post kommer brev med slik viktig informasjon i posten.

NAV sender fortsatt årsoppgave i posten eller til digital postkasse. Denne sendes i januar – februar 2017.
Mer informasjon om digitale utbetalingsmeldinger finner du på nav.no/digital

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

NYTT REGELVERK FOR PASIENTREISER

For alle reiser gjennomført fra og med 1. oktober 2016 gjelder nytt regelverk for pasientreiseområdet (lovdata.no).
Dersom du har reist før 1. oktober 2016, gjelder gammelt regelverk for pasientreiseområdet.
Søknaden må sendes inn senest seks måneder etter behandling.

Søk elektronisk
Ved å logge deg inn i “Min helse”, kan du søke elektronisk om å få dekket pasientreiser til og fra offentlig godkjent behandling. Du kan også søke om dekning av reiser til og fra behandling ved å sende inn reiseregningsskjema på papir.

Standard kilometersats
Pasientreiser foretatt fra og med 1. oktober 2016 vil som hovedregel dekkes med en standardsats på kr 2,20 per kilometer, i stedet for utgifter tilsvarende reiser med billigste rutegående transportmiddel.

Endret avstandsgrense
Du må ha reist lenger enn ti kilometer for å ha rett til å få dekket reiseutgifter. I tillegg må utgiftene til reisen være større enn den lokale minstetaksten er med offentlig transport.

Merk at du likevel kan søke om å få dekket utgifter til reiser som ikke oppfyller disse kravene, hvis du har dokumentasjon fra behandler på at det var nødvendig å bruke bil eller drosje av helsemessige årsaker.

Færre dokumentasjonskrav
Som pasient trenger du ikke legge ved oppmøtebekreftelse fra behandlingen for reiser foretatt etter 1. oktober 2016. Denne informasjonen hentes i stedet fra tilgjengelige registre.
Vær oppmerksom på at hvis du som foresatt søker om å få dekket reisen til et barn mellom 12 og 18 år, må oppmøtebekreftelse fra behandler legges ved. Dette er av hensyn til barnets personvern.

Dekning av tilleggsutgifter
Du kan få dekket utgifter til drosje eller tilleggsutgifter ved bruk av bil (som bilferge, parkering, bom eller piggdekkavgift), hvis du har dokumentasjon på at dette er nødvendig. Du må da legge ved kvitteringer med søknaden din. Det er behandleren din som må bekrefte at du trenger privat bil eller drosje av helsemessige årsaker. Er det trafikale årsaker til at du trenger privat bil eller drosje på reisen, er det pasientreisekontoret som må bekrefte dette.
Kan du ikke dokumentere at privat bil er nødvendig, vil du som hovedregel få dekket reisen med standardsatsen på kr 2,20 per kilometer.
Ferge Standardsats per kilometer dekkes også hvis du har reist med bilferge på deler av strekningen. Har du ikke med bil på fergen, vil du imidlertid få dekket passasjerbillett i stedet for standardsats per kilometer på strekningen. Kvittering på billetten må da legges ved søknaden.

(Vedlegg for tilleggsutgifter er foreløpig ikke klargjort ved elektronisk søknad).

Reiseledsager
Ledsager har rett til å få dekket reisen dersom behandleren dokumenterer at ledsageren er nødvendig av helsemessige årsaker. Hvis pasient og reiseledsager har brukt bil, dekkes kun én standardsats per kilometer.
Hvis det kan dokumenteres at offentlig transport er benyttet, kan både pasient og nødvendig ledsager få dekket reisen med en standardsats per kilometer. Kvittering eller billett må da legges ved søknaden.
Når barn under 18 år ledsages, trenger ikke ledsagerbehovet å dokumenteres. Vanligvis dekkes reisen for én ledsager, men hvis barnet legges inn på sykehus, kan begge foreldre få dekket reisen, uavhengig av om de ledsager barnet.

Flybestilling
Har du behov for fly på reisen, er det ditt lokale pasientreisekontor som skal bestille dette for deg. Pasientreisekontoret kan kontaktes på telefon 05515,
Velger du likevel å legge ut for reisen selv, får du dekket standardsats per kilometer på reiser under 300 kilometer. På reiser over 300 kilometer får du dekket utgifter tilsvarende billigste offentlige transportmiddel.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

ALLERGISK MOT TYPISK JULEMAT ?
Oppdatert 30.11.2016

Tradisjonell julemat kan være en utfordring for allergikere. Her får du vite hva slags mat og drikke allergikere ikke bør spise i jula og tips til alternative ingredienser i julematen. Økt bruk av alkohol i julehøytiden kan også føre til sterkere allergiske reaksjoner.

- Alkohol gjør folk mindre oppmerksomme på hva de spiser. Allergikere som vanligvis vet hva de må unngå, tar lettere sjansen på at det skal gå bra og undersøker ikke så godt hva maten inneholder. Alkoholen kan også forsterke de allergiske reaksjonene slik at en person med moderat matallergi plutselig kan reagere sterkt på en liten mengde mat vedkommende ellers ville tålt.

Her er en oversikt over den vanligste julematen som allergikere kan reagere på:

Nøtter og julegodteri
Mange pollenallergikere får symptomer når de spiser nøtter og mandler som det er mye av i marsipan, konfekt, nougat, sjokolade og kaker.

Appelsiner og klementiner
En del mennesker med gresspollenallergi reagerer på sitrusfrukter som appelsiner og klementiner, som det er mye av i fruktkurven i jula. Typiske reaksjoner på sitrusfrukt er kløe og hevelse på lepper og i munnen og svelget. Sitrusfrukter kan også gi rødt utslett rundt munnen hos barn med barneeksem eller følsom hud. Det skyldes normalt fruktsyren i sitrusfrukter som kan irritere huden. Du kan redusere irritasjonen ved å skjære appelsinen i små biter og eventuelt la barnet spise den med gaffel for å unngå å røre huden rundt munnen.

Vin, øl og likør
Det er sjelden at noen er allergiske mot selve alkoholen. Et mer vanlig problem er at alkoholholdig drikke kan inneholde allergiframkallende stoffer, såkalte allergener:
- Øl inneholder allergen fra korn, og allergiske reaksjoner på øl er ikke heilt uvanlig.
- Likører kan ha mange tilsetninger av frukt, egg og annet som allergikere kan reagere på.

Allergi mot vin er heller ikke uvanlig. Drueallergikere kan reagere på stoff fra druer i vinen. Men en drueallergiker som reagerte på vin, kan likevel tåle grappa som er laget av destillerte druer. Generelt følger ikke matallergenene med ved destillasjon.

Melk, egg og hvete
De som reagerer på melk, egg, hvete og gluten er også i jula nødt til å bruke spesielle oppskrifter på julemat og julekaker.

Tips til alternative ingredienser i kaker, konfekt og risengrynsgrøt:

• Kumelk kan i mange tilfeller erstattes av havredrikk, kokosmelk, rismelk, soyamelk og mandelmelk. Kokosmelk er et godt alternativ til risengrynsgrøt og risdesserter.
• Melkefri mørk sjokolade og melkefri nougat.
• Nøtter kan i visse kaker erstattes av tørket frukt, solsikkekjerner og gresskarkjerner eller utelates.
• Marsipan fås kjøpt med og uten eggehvite og uten nøtter (falsk marsipan).
• Glutenfrie melblandinger.
• Olje eller melkefri margarin til baking. Da kan bakverket også spises av melkeallergikere.

Meld fra om matallergi

Hvis du får allergiske reaksjoner på julematen, kan du gjennom legen din melde fra om alvorlige matvarereaksjoner til matvareallergiregisteret, som er et nasjonalt meldesystem og register for alvorlige allergiske reaksjoner på mat som Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Veterinærinstituttet har ansvar for.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

HVETEINTOLERANSE - men ikke cøliaki

Mange som ikke har cøliaki, oppgir at de likevel ikke tåler hvete - eller gluten.

Overfølsomhet for hvete uten cøliaki blir ansett som en ny klinisk diagnose. Forekomsten av cøliaki er beregnet til å være en av 100, men langt flere enn dette angir at de er overfølsomme for hvete. En økende andel av befolkningen unngår derfor å spise gluten, men eksistensen av en tilstand der man ikke har cøliaki, men likevel ikke tåler gluten, er omdiskutert. Symptomene ligner ofte på de som finnes ved cøliaki, men de gir ingen utslag på tester for cøliaki. Det mangler altså spesifikke markører for en slik tilstand.
Ofte får denne pasientgruppen beskjed om at de "bare" lider av irritabel tarm. Målet med denne studien var å vise at en slik tilstand finnes, og definere de kliniske, serologiske og histologiske markørene.

Hadde ikke irritabel tarm
Studien gjennomgikk data om en gruppe på 920 pasienter som hadde symptomer som lignet på de du har ved irritabel tarm.
Resultatene viste at ca. en tredjedel (276) av pasientene i studien hadde en annen tilstand - overfølsomhet for hvete. Diagnosen fikk de gjennom en dobbeltblind placebo-kontrollert test, der de noen ganger ble eksponert for hvete, andre ganger ikke, uten at de visste hva testmaten inneholdt. Studien ble utført i perioden 2001-2011. En slik testmetode er regnet som gullstandard for å sette diagnosen overfølsomhet for hvete, men metoden er både tidkrevende og tungvint, og den blir derfor sjelden brukt. 100 cøliakipasienter og 50 pasienter med irritabel tarm, utgjorde kontrollgruppe i studien.

To undergrupper
Det ble identifisert to grupper med tydelige kliniske karakteristikka: Gruppe 1 (70 av deltakerne) hadde kun overfølsomhet for hvete, og gruppe 2 (206 av deltakerne) hadde overfølsomhet for hvete og flere andre typer mat. Totalt hadde gruppen med kun overfølsomhet for hvete, høyere forekomst av anemi, vekttap, selv-rapportert hveteintoleranse, allergisk disposisjon og matallergi i barndommen, enn gruppen med kontrollpersoner som hadde irritabel tarm syndrom.
Pasienter med kun overfølsomhet for hvete ble karakterisert av kliniske kjennetegn som er veldig like de man finner hos pasienter med cøliaki. Pasienter som var overfølsomme overfor flere typer mat, hadde kliniske kjennetegn som var mer like de vi finner hos pasienter med allergi.

Bekreftet som egen klinisk tilstand
Funnene i studien bekrefter forekomsten av hveteintoleranse uten cøliaki som en egen klinisk tilstand. Videre at det finnes to ulike undergrupper med overfølsomhet for hvete: En som har flere likhetstrekk med cøliaki, og en som har flere likhetstrekk med matvareallergi enn med cøliaki.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

NÅ SKAL NAV REISE TIL BRUKERNE
Oppdatert 17.11.2016
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har det politiske ansvaret for NAV som leder av Arbeids- og sosialdepartementet.

Nye NAV kan like gjerne oppsøke brukerne på arbeidsplassen eller hjemme som at brukerne skal komme til NAV-kontoret.
Det går frem av arbeidsminister Anniken Hauglie (H) og regjeringens nye, store NAV-plan som skal settes ut i livet de neste månedene.
– NAV skal møte deg der du er: Du vil få se et mer mobilt NAV som ikke er bundet til kontoret. NAV reiser ut til brukerne og på arbeidsplassene, og de har med seg fullt brukerutstyr på nettbrettet eller PC-en, tegner og forklarer Hauglie overfor VG.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

BER BRUKERE KLAGE TIL FYLKESMANNEN
4 november 2016

– Det er alvorlig dersom kommuner ikke oppfyller en lovpålagt rettighet for sine innbyggere, sier statssekretær Lisbeth Normann. Hun ber funksjonshemmede som ikke får brukerstyrt personlig assistent om å klage til fylkesmannen.

Brukerstyrt personlig assistent (BPA): – Veldig mange brukere er fornøyde med BPA-ordningen sin. At den nå er en lovpålagt rettighet er et langt skritt i retning av å gi disse brukerne selvstendige liv, framhever statssekretær Lisbeth Normann (H) i Helse- og omsorgsdepartementet.

Men hun er klar over at ikke alle kommuner leverer godt nok på BPA.

Statssekretæren understreker at det er en lovpålagt plikt for kommunene å levere BPA til de som ønsker det og at kommunene er forpliktet til å skaffe seg nødvendig kompetanse om ordningen.

Les hele innlegget – Lim inn: http://www.dagensperspektiv.no/2016/alvorlig-dersom-kommuner-ikke-oppfyller-en-lovpalagt-rettighet

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

UTBETALINGSMELDINGENE FRA NAV FINNER DU PÅ NETT
Publisert 28.10.2016 | Sist endret 04.11.2016

NAV slutter å sende utbetalingsmeldinger i posten. Trenger du informasjon om utbetalingene dine, finner du det på nav.no/dittnav.

Utbetalingene kommer som normalt
Pengene blir utbetalt til vanlig tid og til samme konto. Det er kun utbetalingsmeldingen som ikke lenger sendes ut med post. November blir siste måned du får utbetalingsmelding i posten. Unntaket er utbetalingsmeldinger for omsorgs-, pleie, syke- og foreldrepenger. Disse vil inntil videre komme i posten. Også årsmeldingen for 2016 vil komme i posten som før.

Lett å finne på Ditt NAV
Utbetalingsinformasjonen finner du enkelt når du logger deg på Ditt NAV. Her får du god oversikt over utbetalingene dine. Der ser du hvilket beløp som blir utbetalt, i god tid før pengene kommer inn på konto. Du kan også se utbetalinger 3 måneder tilbake i tid. Pensjonister og uføre kan se utbetalinger 4 år tilbake i tid i Din Pensjon og Uføretrygd. Se bruksanvisning for å finne utbetalingsinformasjonen på Ditt NAV (PDF-fil).

Ingen kan reservere seg
Utbetalingsmeldingene ligger på Ditt NAV selv om du har reservert deg mot digital kommunikasjon med det offentlige. Det er ikke mulig å reservere seg mot digitale utbetalingsmeldinger.

NAV Kontaktsenter kan hjelpe
Har du spørsmål om beløpet som er utbetalt og ikke kan bruke Ditt NAV, kan du ringe NAV. Pensjonister ringer 55 55 33 34, alle andre ringer 55 55 33 33.

Sender ikke til sikker digital postkasse
Når NAV stanser utsending i posten, stanser vi samtidig utsendelsen av utbetalingsmeldinger til Sikker digital postkasse. Du som har dette, vil få informasjonsbrev i din digitale postkasse.

Har du brukt utbetalingsslippen på apoteket?
Det trenger du ikke lenger. Fra november 2016 er utbetalingsmeldingen ikke nødvendig som dokumentasjon på fritak for egenandel på apoteket. Apotekene sjekker selv hvem som har fritak.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

RESEPTPLIKTIGE MEDISINER PÅ NETT

Fra 19. oktober blir det lov å kjøpe reseptpliktige medisiner på nett. Apotek 1 sine kunder kan fra da av handle dette i vårt nettapotek apotek1.no.

Det vil være trygt og enkelt å hente ut resepter på nett hos Apotek 1. Man logger seg på med sikker ID innlogging i nettapoteket vårt, apotek1.no, og så får man en oversikt over reseptene sine. Man haker av for det man trenger av reseptbelagte medisiner, eventuelt andre reseptfrie varer som man finner i apotek, og så velger man betalingsmåte og hvordan man ønsker å motta varene. Alternativene vil være å hente varene innen én time i et av våre 337 apotek, få hjemlevering eller hente på posten. For noen medisiner er det egne regler for hvilken levering som er mulig, i slike tilfeller vil man få informasjon om dette. Våre kunder skal også føle seg trygge på at de vil få samme informasjon og veiledning på nett som de ville fått hvis de hentet medisinen sin på et apotek. Hver eneste medisin blir ekspedert av en farmasøyt, og i tilfeller hvor det er viktig å gi mer informasjon og veiledning vil farmasøyten ta kontakt. Hvis man derimot bestiller på nett og velger henting i et av våre apotek vil man få den veiledningen man trenger av personalet på apoteket.

Liste over virksomheter som er registrert som nettapotek i Norge pr 1/9 2016. List of companies registered as online retailers of medicines in Norway
Nettbutikkens internetadresse (Web address) Apoteknavn Kons.nr. Gateadresse Postnummer Postssted:

www.apotekdirekte.no Lindeberg Apotek 1239 Jerikoveien 3, Lindeberg senter NO-1067 Oslo
www.boots.no Boots apotek Ås 1431 Rådhusplassen 29-31 NO-1430 Ås
www.pulsapotek.no/ Pulsapoteket Skøyen 1747 Sjølyst Plass 5 NO-0212 Oslo
www.apotek1.no/ Apotek 1 Triaden 1181 Gamleveien 88 NO-1476 Lørenskog
www.vitusapotek.no Vitusapotek Barcode 1848 Trelastgaten 9 NO-0191 Oslo
www.apotekhjem.no/ Fyrstikktorget apotek 1528 Karoline Kristiansens vei 5 NO-0661 Oslo
www.teleapoteket.no/ Fyrstikktorget apotek 1528 Karoline Kristiansens vei 5 NO-0661 Oslo
www.vesoapotek.no Veso apotek 1658 Ullevålsveien 68 NO-0103 Oslo
www.friskapotek.no Frisk apotek 1814 Stortingsgata 30 NO-01061 Oslo
www.komplettapotek.no Komplett apotek 1849 Østre Kullerød 4 NO-3202 Sandefjord
www.e-apoteket.no Sunnfjord apotek 1570 Hestenesgata 4 NO-6900 Florø
www.123apotek.no Grim Apotek 2000 Grim Torv 3a NO-4616 Kristiansand S

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

FØRERKORT MEDISINTABELL •
Sist revidert: 04.10.2016

Tabellen gir veiledende angivelser av doser for de enkelte vanedannende medisinene, og vurdering av hvilke doser som ikke er forenlig med å inneha førerkort.

Fra oktober 2016 kom nye strengere regler for førerett. Tabellen under er hentet fra ny gjeldende førerkortforskrift og Førerkortveilederen. Tabellen gir oversikt over maks tillatte doser for de enkelte vanedannende medisinene, og vurdering av hvilke doser som ikke er forenlig med å inneha førerkort. Tabellen angir også halveringstiden for hvert medikament (tiden det tar før halvparten av dosen er ut av kroppen). Les mer om vanedannende medisiner og førerkort i dokumentet Førerkort og B-preparater

Helsekrav for førerkort ved bruk av vanedannende medisiner

Kombinasjoner av flere av de nevnte medikamentene vil som regel gi innvirkning på kjøreevnen også i lavere doser enn det som framgår av tabellen. Vanligvis må veiledende doser da reduseres med 50%.

Medikament-grupper/Medikament(t/2)/Oppfyller vanligvis helsekravene for lavere klasser

Benzodiazepiner og
benzodiazepinliknende
medikamenter:

-Diazepam/(20-50 t)/< 10 mg
-Oksazepam/(10-15 t)/< 30 mg
-Alprazolam/(12 t)/0
-Klonazepam/(30-40 t)/0
-Nitrazepam/(21-28 t)/< 10 mg
-Flunitrazepam(*)/(18-26 t)/0
-Zopiklon/(4-6 t)/< 7,5 mg
-Zolpidem/(0,8-4 t)/< 10 mg

Opioider: Alle (**)

Antihistaminer som sedativum:

-Alimemazin/(5 t)/< 30 mg
-Prometazin/(13 t)/< 25 mg
-Hydroksyzin/(15-25 t)/< 30 mg

Antihistaminer ellers: (***)

Antipsykotika: (***)

Antidepressiva (***)

Antiepileptika (***)(****)

• (*) Preparatet er avregistrert og anses i dag som uforenlig med føring av motorvogn
• (**) Opioider: (fra 01.10.2016) Hvis opioider brukes over tid i fast døgndose med jevn fordeling igjennom døgnet som tilsvarer 300 mg morfin eller mindre, og på klar medisinsk indikasjon, vil tilvenning skje slik at førerkortforskriftens helsekrav er oppfylt.
• (***) Antipsykotika, antidepressiva, de fleste antihistaminer og antiepileptika er tatt ut av tabellen. Årsaken er at grunnsykdommen har større betydning for kjøreevne enn medikamentet. Helsekravet skal vurderes opp mot helheten.
• (****) Pregabalin og gabapentin. Ved behandling med ett av disse medikamentene i riktige doser og etter tilvenning foreligger det ikke dokumentasjon på at det er spesielt trafikkfarlig. Helsekrav for lette klasser er oppfylt. For tunge klasser må det søkes om dispensasjon uansett. Pregabalin har et misbrukspotensial.

Bruk av narkotiske smertelindrende medisiner (opioider)

Denne medikamentgruppen brukes til behandling av sterke smerter. Medisinene gir raskt tilvenning til ruseffekten, og når de brukes alene over tid og innenfor vanlige doser mister en ikke automatisk retten til å ha førerkort. Men dersom doseringene fører til sløvhet eller redusert reaksjonsevne er det ikke lov å kjøre bil. I oppstart av behandlingen, og ved hver doseøkning er det forbudt å kjøre bil i 1-2 uker. Legen er forpliktet til å informere om dette.
Fra 1. oktober 2016 gjelder strengere regler for blant annet narkotiske smertelindrende medisinener eksempelvis Paralgin Forte og Tramadol. Ved kortvarig bruk i 1-3 uker ved akutte tilstander og inntak igjennom hele døgnet vurderes at kjøreevnen er såpass redusert at det ikke er lov å kjøre bil. Ved kortvarig bruk og enkeltdoser er det tillatt å kjøre personbil så lenge det er gått 8 timer siden siste dose.

Personer med diabetes type 2 som ikke bruker insulin eller andre legemidler som kan gi lavt blodsukker, oppfyller helsekravet dersom det ikke er fare for at bevisstheten påvirkes under kjøring, og sykdommen ikke har ført til funksjonssvikt i andre organer som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

NY RAPPORT SKAL FORBEDRE SAKSBEHANDLINGEN I NAV
Publisert 10.06.2016

NAV bør jobbe enda mer systematisk med å hente inn nødvendig dokumentasjon før de fatter vedtak, konkluderer en ny rapport.
Les hele artikkelen. (Lim inn): https://www.nav.no/no/Person/Innhold+til+Person-forside/Nyheter/ny-rapport-skal-forbedre-saksbehandlingen-i-nav

På oppdrag fra NAV har SINTEF gjennomført en undersøkelse av årsakene til at brukere klager på NAVs vedtak, og til at vedtak omgjøres. De har også sett nærmere på hva NAV kan gjøre for å forbedre kvaliteten i saksbehandlingen. NAV fatter rundt 4 millioner vedtak om økonomiske ytelser årlig. I fjor fikk NAV Forvaltning inn 54 000 klager på vedtakene, og av disse ble 22 800 vedtak omgjort. Rapporten er basert på bred datainnsamling, både kvantitativ og kvalitativ. Forskerne har gått gjennom tidligere forskning, kvalitetsrapporter og analyser, i tillegg til å analysere saksstatistikk fra NAV og Trygderetten. Andre datakilder er en elektronisk kartleggingsundersøkelse og intervjuer med ansatte i NAV Forvaltning, NAV Klageinstans og Trygderetten. En sentral konklusjon i rapporten er at NAV bør jobbe enda mer systematisk med å hente inn nødvendig dokumentasjon før de fatter vedtak. Videre understreker forskerne at gode og individuelt begrunnede vedtaksbrev er nødvendig for å forebygge klager. Gode mangelbrev og god dialog med NAV setter brukerne i stand til å oppfylle sin opplysningsplikt, noe som igjen letter NAVs plikt til å utrede sakene.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

STRENGERE KRAV TIL BRUK AV VANEDANNENDE MEDISINER VED BILKJØRING
• Sist endret: 18.05.2016

Den 1.oktober 2016 kommer det ny forskrift om helsekrav til bilførere, et helt nytt Vedlegg 1 (om helsekrav til førerkortforskriften). Dette vil innebære markante endringer i regelverket, særlig omkring legemiddelbruk uttaler prosjektleder Ole Bjørn Herland i Helsedirektoratet. .

Veitrafikkloven setter forbud mot kjøring av bil under påvirkning av alkohol eller andre rusmidler. Det gjelder også bruk av beroligende eller bedøvende midler som sovemedisiner, sterkere smertestillende medisiner eller vanedannende medisiner – såkalte B-preparater – i doser som kan påvirke årvåkenhet eller kjøreevne. Slike medikamenter kan nedsette oppmerksomhet, reaksjonsevne eller kritisk sans like mye som alkohol.
Historisk sett hadde vi tidligere flere hundre tusen brukere av benzodiazepiner i Norge. I dag er det såvidt over 100 000 brukere. Disse medisinene har blitt brukt som angstdempende og beroligende medisiner. Siden 1990-tallet og utover har det vært en klar nedgang i langvarig bruk av disse medisinene. Dette er medisiner som er ment for kortvarig bruk, men som flere tusen bruker over lang tid. Når de da får beskjed om at dette er medisiner man ikke får kjøre med, blir det oppstandelse. Mange hevder at dette ikke påvirker deres kjøring. Det finnes ikke gode undersøkelser på hvordan benzodiazepiner virker inn på kjøreevnen ved langvarig bruk, kun ved kortvarig bruk. Men så skal det heller ikke brukes over lang tid. Smertebehandling med opioider påvirker ikke hjernen like mye over tid. I Danmark har de sagt nei til kjøring med benzodiazepiner - uansett medisindose..

Benzodiazepiner utgjør to grupper legemidler: Angstdempende midler og sovemidler. Medisinene brukes fortrinnsvis i korttidsbehandling, eller i startfasen av behandling. Angstdempende midler er Stesolid, Valium, Vival, Diazepam, Alopam, Sobril, Xanor. Sovemidler er Apodorm, Mogadon, og de beslektede midlene Imovane, Stilnoct, Zopiklon, Zolpidem. Selv om disse legemidlene er inndelt i to grupper, er det svært små forskjeller mellom preparatene i de to gruppene. Det er derfor som regel unødvendig å bruke både et angstdempende middel og et sovemiddel.
Det er utarbeidet spesifiserte krav ved ulike lidelser som kan påvirke kjøreevnen. Det skal også gjøres vurderinger for ulike førerkortgrupper. Kjører du større kjøretøy, stilles større krav til sikkerhet. Hvert år har vi hatt vel 15 000 søknader om dispensasjon. Ved hjerteinfarkt måtte man før vente i fem år før man fikk kjøre vanlig bil. Nå kan man selv kjøre hjem fra sykehuset etter en stentbehandling. Mange gjør i dag gode vurderinger for dispensasjon, men det er riktigere å få oppdatert forskriftene i tråd med moderne behandling.

Medisintabellen er ikke mye endret.

Vi tillater benzodiazepinlignende sovemidler, - de brukes mye.
Hver dag inntas 14 000 døgndoser med benzodiazepiner og 35 000 døgndoser med benzodiazepinlignende medisiner foreskrevet av lege. Ved begge typer medisiner blir det krav om å vente i minst åtte timer etter inntak før du kan kjøre. De som hevder at de kjører bedre når de har tatt angstdempende medisiner som Vival, er ofte blinde for egne ferdigheter. Det er viktig å være klar over forskjellen på opioider og benzodiazepiner. Sistnevnte vil alltid påvirke kjøreferdighetene. Hos de som har brukt benzodiazepiner fast over tid, har det også innvirkning på kognitive evner. Mange sykdommer påvirker kognitive evner, men benzodiazepiner gir en svekkelse som oftest blir oppdaget av pårørende - og ikke av personen selv. I det nye systemet får legene økte krav til å undersøke dette. Legene skal ha samtale med og vurdere pasienten. Ved tvil bør legen også snakke med ledsager eller nære pårørende. Ofte har disse kontaktet legekontoret med sin bekymring før helsesjekken, og de har gitt legen beskjed om ikke å si noe om dette. Dermed kan dette bli er en vanskelig sak for legen.

Legen er forpliktet til å melde ifra
Forskriftene setter opp veiledende grenser for når legen er forpliktet til å melde bruk av slike legemidler til fylkesmannen, og forskriften gir grenser for når fylkesmannen bør tilrå at politiet inndrar førerkort. I forskriften presiseres det spesielt at man ser strengt på kombinasjoner av to eller flere slike medikamenter. Det betyr for eksempel at selv om man bruker smertestillende innenfor ”tillatte doser”, skal det likevel sendes melding dersom det samtidig brukes flere typer beroligende eller sterkere smertestillende midler. At et medikament er forskrevet på medisinsk indikasjon, reduserer i seg selv ikke risikoen ved bilkjøring. Dersom legen finner at en person forbigående bruker mer enn tillatte doser, og dermed ikke fyller helsekravene for førerkort, har legen plikt til å gi muntlig melding til pasienten, og det må journalføres at slik melding er gitt. I denne situasjonen er pasienten juridisk forpliktet til ikke å kjøre bil. Dersom bruken må antas å vare eller har vedvart mer enn 6 måneder, i et omfang uforenlig med bilkjøring, plikter legen etter helsepersonellovens § 34 å sende melding til Fylkesmannen. Legen har ingen myndighet til å gi pasienten dispensasjon fra disse bestemmelsene.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

LETTEST OG BILLIGST

NAV digitaliserer flere og flere av tjenestene. Det gjør det lettere for våre brukere å benytte seg av våre tjenester og det er billigere for NAV. Når du ringer til oss i NAV vil du derfor kunne bli møtt av en veileder som på en vennlig måte viser deg til de gode mulighetene du har til å hjelpe deg selv på nav.no. På den måten kan vi hjelpe flere av de som trenger viktige tjenester som ikke lar seg digitalisere. Hver eneste dag ringer det opp mot 35 000 brukere til oss i NAV. Mange av de som ringer oss, ringer oss om noe de kan finne svar på selv på nav.no, hele døgnet og når det måtte passe dem selv best. Vi vet selvsagt at regelverket vårt på mange områder kan være komplisert å forstå. Da viser vår erfaring at det å lese regelverket på nav.no og deretter ringe oss, er den beste løsningen. «Når kommer pengene?» Dette er spørsmål vi får tusenvis av hver eneste dag, og som du som digital bruker lett finner svar på selv uten å sitte i telefonkø eller oppsøke NAV-kontoret. Og ved å hjelpe deg selv, hjelper du også andre. Utbetaling fra NAV er et typisk eksempel på spørsmål som vi nå krever at våre digitale brukere sjekker selv. De aller fleste av våre brukere er digitale, det vil si at de betaler regninger og sjekker kontoen sin i nettbanken, de leverer og leser selvangivelsen elektronisk for å ta noen eksempler. Ta deg selv som eksempel: Når ringte du selv sist til banken din for å høre hvor mye penger du hadde på konto? For de aller fleste av oss er det utenkelig å bruke banken til dette, fordi vi sjekker dette enklere selv. Og akkurat like lett er det å logge seg inn på Ditt NAV på nav.no og sjekke utbetalingen din der, der finner du også informasjon om hvor mye som blir utbetalt brutto og netto, skattetrekk og hvordan utbetalingen blir beregnet. I våre aller nyeste løsninger for uføretrygd og pensjon kan du til og med se hva som blir utbetalt en hel uke før pengene kommer. De andre utbetalingene ser du 1-3 dager før utbetalingsdato. Du kan sende elektronisk søknad på viktige ytelser som berører mange, slik som dagpenger og foreldrepenger. Når du søker elektronisk, får du god og kvalitetssikret informasjon og veiledning underveis i søknadsprosessen. Søknaden kommer fort fram til de som skal behandle den, mye fortere enn hvis du sender den i posten. og du får en kvittering på at søknaden er mottatt av NAV. På nav.no kan du selvsagt også registrere deg som arbeidssøker, sende meldekort, sjekke utbetalinger, registrere nytt kontonummer, beregne pensjonen din og søke på ledige stillinger. Visste du at NAV også har to populære Facebook-sider som gir deg nyttig informasjon og svar på det du lurer på? NAV Foreldrepenger svarer på spørsmål om fødsel, adopsjon, pleiepenger, kontantstøtte og barnetrygd, og er gull verdt når du venter barn og lurer på hvilke rettigheter og plikter du har. NAV Jobblyst er en egen side for unge som trenger råd og veiledning om det å søke jobb eller gå på skole. Hva med de som ikke kan være digitale? Vi ser heldigvis at flere og flere blir digitale brukere av både offentlige og private tjenester. Men det er fortsatt en liten gruppe som ikke er digitale og som ikke kan bli digitale i fremtiden heller. Disse skal vi selvfølgelig ivareta på en god måte og de fleste vil kunne få tilstrekkelig bistand, eller hjelp til videre vei, over telefon. I tiden fremover vil vi forvente at alle som kan betjene seg selv digitalt, gjør det. Og vi gjør det i trygghet om at digitale brukere ikke bare er tilfredse brukere, men også gir oss muligheter for å hjelpe de som trenger oss mest.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

DETTE ER MINDFULNESS

En bølge med ”oppmerksomt nærvær” har slått innover vår del av verden. Mindfulness er en form for meditasjon, på norsk kaller man det blant annet oppmerksomt nærvær. Mindfulness har på relativt kort tid blitt svært populært, og mange vil ta del i kunnskapen. Teknikken har vist seg å ha nytte både i terapien – mot blant annet angst og tilbakevendende depresjoner. Men også for den som søker selvhjelp og vil være mer til stede i eget liv.

Eldgammel teknikk fra Østen

Mindfulness er en eldgammel meditasjonstradisjon med røtter i buddhistisk tenkning og praksis og en måte å møte lidelse i livet på. I sin absolutte opprinnelse handler mindfulness om menneskets evne til å være oppmerksom og til stede.. Mindfulness var altså i utgangspunktet en måte å møte eksistensielle utfordringen på - en måte å løsrive seg fra lidelsen. Men hva er lidelse i denne sammenhengen? Lidelse er vissheten om at vi skal dø, det faktum at vi kan bli syke, miste relasjoner, miste muligheter og følelsen av ufrihet. Det er lidelse i alle menneskers liv. Det er en del av det å være menneske. Mindfulness gir en mulighet til å jobbe med lidelse.. Oppmerksomhet, følelser og nærvær er sentrale ord i mindfulness. Å møte lidelsen på en varm måte med medfølelse.
- Å styrke oppmerksomheten og være til stede her og nå er sentralt i mindfulness og er blitt veldig populært i våre dager. Mange bruker denne teknikken til å klare å være til stede her og nå og redusere stress..
- Mennesker med langvarig stress kan ha god nytte av dette.

Meditasjon

Hva skjer på et kurs i mindfulness? - Man øver på å være oppmerksom og være til stede. Vi har en tendens til å være i framtida eller i fortida med våre bekymringer. Men vi må koble oss på det som skjer her og nå og gi oss lov til å være der.
. Meditasjon står sentralt i mindfulness.
- Meditasjonen skjer ved at man bruker pusten som anker for oppmerksomheten. Å få kontakt med sin egen pust. Vi begynner med å ha oppmerksomhet rundt pusten, og går videre til å også ha en åpen oppmerksomhet mot hele kroppen. Vi gir tillatelse til de følelsene som er der og lar de bare være der. Så får vi se hva som skjer med dem etter hvert.
. Angst kan føre til stress – man ønsker å få angsten bort.
- Men ved å praktisere mindfulness, lar vi angsten få lov til å være der. Ved depresjoner kan man gjerne føle at man ikke har noen grunn til være trist, at tristheten må være feil og at man ikke aksepterer den. Ved å bruke mindfulness-teknikker skal man få lov til å være trist der og da.:
- Dette handler også om ikke å ta alt vi tenker så alvorlig. Tanken om at det er noe feil med meg får så lett tak i oss. Ved mindfulness skal vi observere den indre kritikeren vår. Ta et steg tilbake og legge merke til hva tanken gjør, men ikke gå videre med det. Og så se hva som skjer.

Etter å ha gjennomgått et kurs i mindfulness, kan man gjøre litt mindfulness hver dag. Dette vil handle om oppmerksomhetsøvelser og teknikker som gjør at man forholder seg til tanker og følelser. Noen kan like å gjøre lette yogaøvelser ved å koble seg på sansingen i kroppen her og nå. I flere av øvelsene følger oppmerksomheten pusten, uten at en prøver å endre på pusten eller puste på spesielle måter. Oppmerksomheten kan dras til tanker og forestillinger, men så kommer man tilbake til pusten igjen. Etter hvert opplever mange å tenke annerledes om tanker: - Man observerer at det dukker opp en tanke, men tanken er ikke virkeligheten, det er bare en tanke. Forestillingen om at jeg ikke er bra nok – det er bare en tanke. Vi kan ha selvkritiske tanker som vi tar for gitt, men når vi jobber med mindfulness, jobber vi med at det bare er en tanke. Ved å observere tankene slik, kan de miste litt kraft..

På samme måte er det med følelser: Man blir redd for følelsene, at de skal bli verre. Er man trist, blir man redd for tristheten. Å aksepterer det slik det er, er et nøkkelord. Mindfulness treffer noe i tiden vi lever i. Mindfulness har en terapeutisk side, men mange ønsker også å benytte mindfulness som hjelp mot prestasjonsjag, stress og økt konkurranse.
- Det er noen stressfaktorer i samfunnet vårt som vi ikke har hatt før. I arbeidslivet er det blant annet et enormt krav til fleksibilitet. Det er også et krav til fleksibilitet innen relasjoner, og sosiale medier skaper hos enkelte en oppjagethet. Det er en del usunne trekk i vår tid som vi ikke hadde før..
- Dette gjør at mange blir opptatte av å mestre stress og være oppmerksom. Mange føler en lengsel etter det langsomme, og tror at nettopp dette gjør at man kan finne noen lettvinte versjoner av mindfulness.
- At mindfulness skal kunne forandre livet på kort tid, er en misforståelse. Det kan også være utfordrende å møte seg selv på denne måten. Derfor må man være kritisk til hvem man henvender seg til når man ønsker å lære mindfulness. Her har universitetene en jobb å gjøre. Det må koble mindfulness til resten av psykologien, og ha et alminnelig vestlig språk for dette.

De som ønsker å lære mindfulness bør sjekke bakgrunnen til den som holder kurs og at kursholder har bakgrunn i en etablert utdanningsinstitusjon. Kursleder bør også ha erfaring med mindfulness selv. I dag er det både allmennleger, pedagoger og folk med sosialfaglig bakgrunn som holder kurs, i tillegg til psykologer. Mennesker med psykiske lidelser bør få hjelp av noen med helsefaglig bakgrunn til å praktisere mindfulness.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

REISEVAKSINER

Det kan være aktuelt å friske opp eller ta nye vaksiner før en reise. Vaksiner mot polio, stivkrampe, kikhoste- og difteri bør uansett friskes opp hvert 10. år.

Når du skal ut å reise er det lurt å tenke på:
* smittefaren til enhver tid
* hvor lenge reisen varer
* type reise og helsetilstanden til den som reiser
* alder
* vaksiner som er tatt før - eller som ikke er tatt

Folkehelseinstituttet har laget en oversikt over anbefalte vaksiner før utenlandsreiser. På Mine vaksiner finner du en oversikt over reisevaksiner, influensavaksiner og andre vaksiner som er tatt i 2011 og senere. Reisende bør alltid ha europeisk helsetrygdkort. Kortet dokumenterer at man har rett til å få dekket utgifter til nødvendig medisinsk behandling når man oppholder seg midlertidig i et annet EØS-land eller Sveits. Bestill Europeisk helsetrygdkort Europeisk helsetrygdkort dokumenterer at du har rett til dekning av nødvendig helsehjelp i et annet EØS-land.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

NYTTIGE RÅD FOR PASIENTER OG PÅRØRENDE

Hender det at du glemmer hvilke spørsmål du vil stille legen eller på sykehuset? Synes du det er vanskelig å huske alt som blir sagt i møtet med helsepersonell? Her er noen nyttige råd i møtet med helsetjenesten. ?Helsepersonell har helsefaglig ekspertise. Du er ekspert på deg. En god dialog er første trinn i en god behandling. Hvis du stiller spørsmål om det du ikke forstår, kan du bidra til å redusere risiko for feil og misforståelser.

Er noe uklart. Spør! Slik kan du forberede deg

Noter ned viktige spørsmål og informasjon du får. Tenk gjennom og skriv gjerne ned det som er viktig for deg å få svar på før du går til legen. Ikke vær redd for å stille spørsmål hvis det er noe du ikke forstår.
Ta med en pårørende eller en venn hvis du har behov for det. Pårørende kan hjelpe til med å stille spørsmål og gi informasjon slik at dere sammen med legen kan treffe beslutninger om behandling som er riktig for deg.
Hvis du skal til behandling er det viktig å informere om egen sykehistorie. Det vil si tidligere sykdommer, operasjoner, allergier og om du tar medisiner. Det er ikke alltid at behandlerne du møter har tilgang til all medisinsk informasjon om deg.
Kjenn til neste steg i behandlingen og hvem som er ansvarlig. Be om navn og telefonnummer.
Be alltid om utskrift av henvisninger, prøvesvar, journalen og epikrisen, som er en rapport fra oppholdet på sykehuset samt oppdatert liste over medisinene dine.
Ha med deg en oppdatert liste over medisinene du bruker. Leger og sykehus har ikke en felles oversikt over medisinene dine. En oppdatert liste gir trygghet både for deg og for de som behandler deg.
Hvis du ikke er sikker på om du har forstått alt. Spør!
* Dette er nytt for meg. Kan du gjenta det?
* Har jeg forstått deg rett i at …? Gjenta deretter informasjonen med dine egne ord.
* Takk for informasjonen. Det er fortsatt noe som bekymrer meg, kan jeg si noe om det nå?
* Du bruker noen uttrykk som jeg ikke kjenner. Kan du forklare med andre ord?

Bare spør! er en liten håndbok for pasienter og pårørende som kan hjelpe deg med å stille riktige spørsmål og få viktig informasjon i møte med helsetjenesten. Her får du tips som vil styrke din mulighet til å medvirke i egen behandling og redusere risiko for feil og misforståelser.
Last ned brosjyren i utskriftsvennlig format: Bokmål: Bare spør!.pdf

Pasientsikkerhetsprogrammet. Innhold levert av: Pasientsikkerhetsprogrammet
Sist oppdatert: 30.11.2015

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

ENKLERE Å KOMBINERE DAGPENGER MED UTDANNING
Publisert 29.04.2016 | Sist endret 02.05.2016

Fra 1. mai 2016 er det større rom for å delta på opplæring/utdanning hvis du er arbeidsledig eller permittert. Nå er det mulig å delta på enkelte studiesamlinger på dagtid, og muligheten til å fortsette utdanning som er påbegynt før man blir arbeidsledig, er utvidet. Hovedregelen er fremdeles at det ikke gis dagpenger til personer under utdanning, ettersom dagpenger er en midlertidig inntektssikring og ikke skal finansiere utdanning.

Fra 1. mai 2016 gjelder følgende endringer:
Adgang til å ta utdanning på deltid med studiesamlinger på dagtid

En dagpengemottaker som fyller vilkårene for å motta dagpenger, kan beholde dagpengene hvis utdanningen uttrykkelig er lagt opp slik at den kan kombineres med heltidsarbeid på dagtid. Utdanningen anses å være forenlig med fulltidsarbeid selv om den krever inntil 10 virkedager per halvår med undervisning eller studiesamlinger på dagtid. Kravet om at utdanningen må være maksimalt 50 prosent av normal studieprogresjon, er videreført.

Utdanning som er påbegynt før ledigheten eller permitteringen oppstod
De som har startet utdanning minst 6 måneder før de ble ledige eller permitterte, har nå anledning til å fortsette studiet hvis utdanningen ble gjennomført i kombinasjon med fulltidsarbeid i perioden før de sto uten arbeid. I disse tilfellene er det ikke et vilkår at studieprogresjonen må være maksimum 50 prosent av normal progresjon. Det vil også være mulig å følge undervisning på dagtid, men det er ikke et krav om å følge undervisningen. Når disse vilkårene er oppfylt, kan utdanningen kombineres med retten til å motta dagpenger i inntil 6 måneder fra NAV har godkjent søknaden.

Mer om regelendringene
Alle som vil søke om å beholde dagpengene under utdanning må søke NAV om forhåndsgodkjenning. Dagpengemottakere under utdanning har plikt til å avslutte utdanningen hvis de får tilbud om jobb og utdanningen er til hinder for fulltidsarbeid. Regelendringene som beskrevet ovenfor gjelder fra 1. mai 2016, og vil bli publisert i Lovtidende i løpet av kort tid. Unntakene vil bli regulert i forskrift av 16. september 1998 nr. 890 om dagpenger under arbeidsløshet § 4-3. Endringene gis ikke tilbakevirkende kraft. Det vil si at selv om en dagpengemottaker nå har rett til dagpenger under utdanning, men ikke hadde rett til dagpenger tidligere, kan det ikke innvilges dagpenger for tidsrom før 1. mai 2016. ^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

EUROPEISK HELSETRYGDKORT

Hvem har rett til å få Europeisk helsetrygdkort?
Er du medlem av folketrygden i Norge og er statsborger enten her eller i et annet EØS-land eller i Sveits, har du rett til å få Europeisk helsetrygdkort. Ordningen omfatter i mange tilfeller også familiemedlemmer, det vil si ektefelle, barn under 18 år og forsørgede barn over 18 år. Likestilt med ekteskap er registrert partnerskap og samboere som har eller har hatt felles barn. Vær oppmerksom på at hvert enkelt familiemedlem må ha med seg hvert sitt kort. Statsløse og personer med flyktningstatus kan også ha rett til Europeisk helsetrygdkort. Ta kontakt med Helfo dersom du lurer på om du har rett til helsetrygdkort. Helsetrygdkortet utstedes for øvrig i mange tilfeller i papirversjon i stedet for plastkort.

Hva gir kortet rett til?
Helsetrygdkortet gir deg rett til dekning av nødvendig medisinsk behandling ved sykehus og/eller hos behandler som er tilknyttet det offentlige helsevesenet i det landet du oppholder deg. Du har rett til dekning på samme vilkår som landets innbyggere, og du må betale de samme egenandelene som dem. Vær oppmerksom på at standarden på behandling kan variere fra land til land. Du kan ikke nødvendigvis forvente å få samme behandling som du ville fått i Norge. Ved vurdering av hva som er nødvendig behandling og hva helsetrygdkortet gir deg rett til, skal det tas hensyn til hva slags helsetjeneste det gjelder og hvor lenge oppholdet er tenkt å vare. Du har rett til de helsetjenester som er nødvendige for at du på medisinsk forsvarlig måte kan fortsette oppholdet i landet du besøker. Europeisk helsetrygdkort vil kunne gi rett til visse nødvendige pleie- og omsorgstjenester etter reglene i det landet du reiser til. Du må selv ta kontakt med oppholdslandet for å finne ut hvilke regler som gjelder. Helserettighetene du har etter EØS-avtalen er begrenset. Det er derfor viktig å ha en privat reiseforsikring i tillegg til helsetrygdkortet.

Når gjelder ikke kortet?
Helsetrygdkortet gir ikke rett til dekning av utgifter hvis du reiser ut med det formål å få medisinsk behandling. Kortet er normalt gyldig i tre år, forutsatt at du fortsatt er medlem av folketrygden. Dersom du er utflyttet pensjonist, bør du bestille nytt kort i ekstra god tid før utløpsdato. Du har plikt til å melde fra til Helfo om endringer som kan få betydning for retten til å bruke kortet. Ta kontakt hvis du er i tvil. Ved misbruk kan korthaveren holdes ansvarlig for folketrygdens tap. Du bør ha reiseforsikring i tillegg Helfo anbefaler at du i tillegg til Europeisk helsetrygdkort også har en reiseforsikring. I mange land får du ikke dekket utgifter til helsetjenester fullt ut fra det offentlige. Dette kan også gjelde sykehusopphold. Helsetrygdkortet dekker ikke utgifter til hjemreise når du er blitt syk eller utsatt for en ulykke. En reiseforsikring vil sikre deg mot utgifter som oppholdslandet ikke dekker, eller utgifter ved hjemreise. Gjelder kun i EØS-området og i Sveits Som navnet antyder, kan ikke Europeisk helsetrygdkort benyttes utenfor EØS-området eller Sveits. Det kan heller ikke benyttes på Svalbard. Folketrygden dekker som hovedregel ikke utgifter til helsetjenester ved turistopphold utenfor EØS-området eller Sveits. Du bør derfor kjøpe en reiseforsikring ved slike reiser. Hvis du ikke får brukt Europeisk helsetrygdkort Dersom du opplever at behandlerstedet ikke gjenkjenner eller aksepterer helsetrygdkortet ditt, må du legge ut for undersøkelsen/behandlingen og ta vare på kvitteringene. Dette gjelder også hvis du har glemt å bruke helsetrygdkortet. Når du kommer hjem, kan du søke om refusjon fra Helfo. Da må du bruke dette skjemaet: «Søknad om dekning av helseutgifter under midlertidig opphold i et EØS-land/Sveits (40-05.08) | Bokmål» | Nynorsk Helfo vil da ta kontakt med det landet du har vært i for å undersøke om du på lik linje med innbyggerne i det aktuelle landet har rett til å få refundert utgiftene dine.

Leveringstid
Det tar opptil ti dager fra du bestiller Europeisk helsetrygdkort fra Helfo til det blir levert i din postkasse. Dersom du ikke har med kortet, men får behov for medisinsk helsehjelp under reisen, kan Helfo utstede en hasteblankett. Dersom det er behov for det, sender vi en hasteblankett til den behandlingsinstitusjonen du befinner deg på. En hasteblankett gir deg de samme rettighetene som helsetrygdkortet. Har du behov for hasteblankett utenom Helfos åpningstid, kan du ta kontakt med Helfo nærmeste virkedag. Helfos åpningstider er fra mandag til fredag mellom klokken 08.00 og 15.30.

Helfo kan nås på følgende måter fra utlandet:
Telefon: 00 47 33 51 22 80

Telefaks: 00 47 33 51 22 89

Du kan bestille Europeisk helsetrygdkort her på helsenorge.no, eller ved å ringe 800HELSE (800 43 573). Dersom du har et midlertidig fødselsnummer (D-nummer) kan du ikke bestille helsetrygdkort her. Da må du ringe 800HELSE (800 43 573). Fra utlandet er nummeret 00 47 33 51 22 80.

Innhold levert av: Helfo Sist oppdatert: 09.09.2015

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

ACT-METODEN (Acceptance and Commitment therapy)

Smerte er et av de absolutt viktigste signalene fra kroppen. Det har avgjørende betydning for vår evne til å overleve, og derfor kan man tenke på smerte som et evolusjonsbiologisk velmotivert system. Uten et godt smertesystem vil vi nemlig rammes av problemer som forkorter livet vårt dersom vi ikke gjør noe med det eller får nødvendig behandling. Et annet og tilsvarende system er redsel.

Vi skal bli redde når vi oppfatter trusler, enten det kommer utenfra, eller det kommer fra kroppen i form av smerte. Men problemet er at vi ikke alltid klarer å skille mellom den farlige og den ufarlige smerten.
Det finnes smerte som kan være både intens og ubehagelig uten at den er farlig. Langvarig smerte er ofte av den karakteren og derfor er det veldig nyttig å lære seg å skille mellom og akutt og langvarig smerte.

Langvarig, kronisk smerte er både kompleks og krevende å behandle. Dette er en pasientgruppe som krever store ressurser fra helsevesenet. I noen situasjoner vet man årsaken og kan sette inn effektiv behandling, men i mange tilfeller kan smertene verken fjernes eller lindres effektivt. Det kan oppleves svært krevende både for den som er rammet og for de rundt.

Etter et opphold i USA ble Rikard Wicksell, som arbeider som psykolog og forsker ved institutt for klinisk nevrovitenskap ved Karolinska Institutet og også er ansvarlig for Sektionen för beteendemedicinsk smärtbehandling ved Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm, oppmerksom på den såkalte ACT-metoden (Acceptance and Commitment therapy). Dette er en metode som bygger på kognitiv adferdsterapi og som brukes for å hjelpe mennesker med langvarige og ikke-behandlingsbare smerter. Målet er at pasientene skal kunne leve aktivt og meningsfullt selv i peroider der de har store smerter.

Mange pasienter har urealistiske forventninger til hva sykepleiere og leger kan gjøre for å fjerne smertene.Dette gjør at mange smertepasienter blir bitre og kommer inn i et destruktivt mønster. Ved å gå inn og hjelpe disse pasientene i en tidlig fase vil det kunne få store konsekvenser både for den enkelte pasient, men også for helsevesenet. Kort fortalt går metoden ut på at pasientene får hjelp til å komme seg opp fra den nedadgående spiralen de har havnet i. Det starter med en kartlegging av hvilke situasjoner de synes er vanskelige, hvilke ønsker de har for livet sitt og hvordan de tenker de kan klare å nå de målene de setter seg.
Ofte blir disse diskusjonene av eksistenisell karakter; Hva vil du livet skal handle om? Når er du fornøyd med deg selv? Hvilken rolle eller relasjon vil du ha til andre mennesker som betyr mye for deg? I blant er det ikke mulig å velge en vei som minimerer smerten samtidig som en ønsker å leve både aktivt og meningsfullt.Og når det ikke er mulig, hvilken vei ønsker du da å gå?

Å leve parallelt med smerten

Hvis man er invitert på en fest man gjerne vil gå på, men samtidig har smerter og er engstelig for at det kommer til å ende med katastrofe, da havner man i et veiskille. Det å gå på festen vil være et steg mot et mer aktivt og meningsfullt liv, samtidig som det vil gi økt risiko for smerter, fiasko og så videre. Men hvis man skal klare å klatre oppover i spiralen igjen, må man være villig til å utsette seg for både risiko og ubehag.

Etter et stort antall studier og flere års arbeid med, og praktisering av, ACT-metoden, vet Wicksell og hans kolleger at den har god effekt for mange pasienter som har fått økt aktivitetsnivå og livsglede.

Det handler ikke nødvendigvis om å minske smerten eller redselen, men å klare å agere parallelt med dette slik at man kan ha et aktiv og godt liv. Wicksell forklarer at dette kalles adferdsflekibilitet og gjør at mennesker kan ha like vondt, men at smerten påvirker livet i mindre grad enn tidligere.

Grunnspørsmålene i ACT-metoden:

• Spør deg selv hva du vil med livet ditt og hvilke verdier du vil leve etter.
• Bli bevisst på hvordan du reagerer når smerten eller ubehaget dukker opp. .

• Hvis du flykter eller blir unnvikende, løser du da problemet eller blir det bare bedre for en kort stund? .

• Spør deg selv hvor du havner hvis du fortsetter å flykte fra smerten. Kommer du nærmere eller lengre bort fra de verdiene du ønkser å leve etter? .

• Må du flykte, eller kan du klare å la smerten være der mens du prøver å leve etter de verdiene du har mens du prøver å nå de målene du har satt deg?

Sverige har de siste årene hatt mye fokus på ACT-metoden og har også en egen nasjonal organisasjon for klinikker og forskere som jobber med denne metoden. I Danmark og Finland er også metoden under utvikling , og her i Norge har blant andre Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter tatt metoden i bruk. Wicksell og hans kolleger jobber nå med å lage en nettbasert løsning som kan gjøre at pasienter som ikke har anledning til å komme seg ut kan få hjelp der de er.

Les mer: www.attlevamedsmärta.se

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

DET NORSKE TRYGDESYSTEMET
Ajour jan 2016

(Lim inn).https://www.regjeringen.no/contentassets/03b0e088c8f44a8793ed0c0781556b11/a-0008-b_det-norske-trygdesystemet_web.pdf ^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

RETT TIL BEHANDLING I UTLANDET VED KOMPETANSEMANGEL I NORGE

Er du pasient med rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, kan du ha rett til å få behandling i utlandet dersom det ikke finnes et tilstrekkelig og forsvarlig behandlingstilbud i Norge. Denne regelen gjelder behandling både i og utenfor EØS-området.  Dersom du har en slik rett, dekkes både behandlings- og reiseutgiftene av staten. Behandling i utlandet etter denne ordning er dessuten omfattet av norske regler om pasientskadeerstatning dersom det skjer feil eller svikt ved gjennomføring av helsehjelpen.     Det anbefales å søke om godkjenning før du tar imot behandlingstilbud fra utlandet, ellers reiser du for egen regning og risiko. Planlagt behandling i utlandet dekkes som regel heller ikke av vanlig reiseforsikring.  Søknad om godkjenning sendes til utenlandskontoret i den helseregion du er bosatt i:
* Utenlandskontoret i Helse Sør-Øst

  * Utenlandskontoret i Helse Midt-Norge

  * Utenlandskontoret i Helse Nord

  * Utenlandskontoret i Helse Vest

Det er avklart hvilke type behandlinger som skal være tilgjengelige for pasienter i Norge. Ved innføring av nye behandlingsmetoder vurderes disse av Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Dersom du ikke har rett til behandling i utlandet på grunn av kompetansemangel i Norge, finnes det imidlertid andre muligheter om du ønsker å reise ut. Du kan få refundert utgiftene dine til sykehusbehandling og andre spesialisthelsetjenester i EØS-land dersom visse vilkår oppfylles.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

GAMMEL SYKMELDINGSBLANKETT GJELDER FORTSATT
Publisert 17.02.2016 | Sist endret 19.02.2016

1. mars i år skal den nye, digitale sykmeldingen tas i bruk av alle sykmeldere, men enkelte steder er ikke systemene på plass. Den gamle sykmeldingen vil derfor bli akseptert i en periode. Ettersom det er enkelte leverandører av Elektronisk pasientjournal (EPJ) som ikke rekker å få på plass den nye sykmeldingen i sine systemer innen fristen, vil den gamle sykmeldingen aksepteres en tid framover.  Arbeids- og velferdsdirektoratet vil jobbe tett sammen med de aktuelle EPJ-leverandørene slik at den nye løsningen kan tas i bruk snarest mulig av alle sykmelderne. Den nye, digitale sykmeldingen ble lansert i mai 2015. Flere av de største EPJ-leverandørene har systemene på plass, og sykmeldere som allerede har erfaringer med den nye sykmeldingen er fornøyde og har gitt tilbakemelding om at den blant annet er enklere og raskere å fylle ut. Erfaringene med dialogmeldinger er udelt positive.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

ER SKATTEKORTET DITT RIKTIG

Ved skatteomleggingen i 2015. ble det gjort noen forandringer i ansvarsforholdet mellom skatteetaten og skatteyter. Denne forandringen gjelder spesielt for personer mellom 67 og 72 år gamle, og for denne gruppen heter det i dag. «Har du større forandringer i din inntekt de to siste årene, må du selv gå inn på skatteetaten.no, og forandre disse opplysningene i skattekortet ditt, for denne tjenesten kan ikke utføres over telefon» Dette vil si, er du 67 år, og skal gå i fra uføretrygd/lønnsmottaker til pensjonist, må du personlig gå inn på skattetaten.no og forandre tallene i skattekortet ditt. Personlig opplevde jeg følgende, NAV satte ned min brutto uføretrygd fra 2015, til det nivået som jeg skal ha som pensjonist fremover, og dette er riktig, men skatteetaten og NAV snakker dessverre ikke sammen, med den følgen, at jeg fikk skattekort som om jeg skulle fortsatt være lønnsmottager. Når en blir 100 % pensjonist, skal en ikke betale sosialtrygd (sykekasse) lenger, og det vil si at skattetrekket skal senkes med flere prosent. Har du vært ansatt i kommune, fylke, eller staten, så går dette som regel automatisk, men kommer du fra en privat bedrift/uføretrygd, og mener du har for høyt skattetrekk, så gjør følgende. Gå inn på www.skatteetaten.no og finn skattekortet ditt der, deretter sjekk tallet for antatt inntekt kommende år, og sammenlign dette med brutto utbetaling fra NAV. Lenger ned på skattekortet skal det stå 100 % pensjonist, og er du usikker på at flere av disse opplysningene er riktig, så ringer du telefon 800 80 000, og her vil du få den hjelpen du trenger.     Det er også en ting til man skal være oppmerksom på. Kommer du fra en privat bedrift, og tar ut AFP. Så må du i god tid melde ifra til både NAV og skatteetaten hvilken dato du blir 100 % pensjonist. Gjør man ikke dette, vil du som pensjonist kun mota AFP. Og ingen pensjon. Håper dette kan være til litt hjelp for deg som er usikker.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

FRA 1. JANUAR 2016 KAN IKKE LEGER KREVE GEBYR FRA PASIENTEN FOR KORTBETALING OG TIMEBESTILLING

Leger og legespesialister kan ikke kreve gebyr for kortbetaling eller SMS-bestilling av time fra pasientene. Dette betyr at timebestilling som foretas ved hjelp av SMS ikke skal koste pasienten mer enn det abonnementsavtalen med det aktuelle telefoniselskapet tilsier. Dette innebærer at pasienten ikke skal betale ekstra for å betale med kort eller for bestilling av time hos fastlege eller privat legespesialist med avtale med RHF.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

PRIVATBIL VED PASIENTREISER
Sist oppdatert 31.01.2016

Det er mulig å benytte privat bil som transportmiddel ved pasientreise, enten av helsemessige årsaker eller fordi det ikke går rutegående transport. Utgifter ved bruk av privat bil dekkes etter gjeldende satser. Dersom bruk av privat bil er et dyrere alternativ enn rutegående transport, må du legge ved en bekreftelse fra behandler på at dette er nødvendig, eller få en godkjenning fra pasientreisekontoret i forkant av reisen. Mangler slik bekreftelse, vil du kun få dekket det beløpet som tilsvarer billigste transportmiddel til behandling. Pasienter som benytter privat bil til behandling, kan ha krav på å få dekket parkeringsutgifter, bompenger, piggdekkavgift, samt kilometergodtgjørelse etter gjeldende satser. Les mer om parkeringsbestemmelser her. For å få utgiftene dekket, må du fylle ut og sende inn reiseregningsskjemaet innen 6 måneder etter at reisen er foretatt.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

NYTT SYMPTOMSKJEMA FOR FIBROMYALGI
Publisert: 11.02.2016, NHI. Av: Merethe Kvam, journalist. Godkjent av medisinsk redaktør.

Fibromyalgi har vanligvis blitt diagnostisert ved at såkalte tenderpunkter blir identifisert og andre sykdommer utelukkes. Nå er det laget et nytt symptomskjema som du selv fyller ut.
Fibromyalgi rammer fem til seks prosent av befolkningen, og omtrent 90 prosent av de som får det, er kvinner. Det blir beskrevet som et syndrom, det vil si at det er en samling av symptomer. Kjernen i fibromyalgi utgjøres av kroniske smerter, ømme punkter (tenderpunkter) og en rekke ledsagende symptomer som manglende uthvilthet om morgenen, dårlig søvnkvalitet og redusert hukommelse og konsentrasjonsevne.

Tidligere har diagnosen først og fremst blitt bekreftet ved at legen finner at minst 11 av 18 spesifikke punkter (tenderpunkter) i kroppen er ømme. Legen må også utelukke andre sykdommer.

Nytt diagnoseskjema

I den senere tid benyttes også et annet system for å stille diagnosen. Dette baserer seg ikke på telling av ømme punkter, men på kartlegging og utbredelse av smerter. Du som pasient kan selv fylle ut et skjema som beskriver smerte og smerteutbredelse, i tillegg til en kartlegging av slitenhet, søvn, kognitive symptomer og andre kroppslige plager. Dersom du har, eller mistenker at du har fibromyalgi, kan du fylle ut dette skjemaet og ta med til legen din.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

RING 05515 FOR MER INFORMASJON OM PASIENTREISEN

05515 er et nasjonalt telefonnummer som setter deg direkte til ditt lokale pasientreisekontor. På 05515 får du informasjon om pasientreiser og hjelp til å planlegge og bestille din reise.
I tillegg til generell informasjon om pasientreiser, kan pasientreisekontoret hjelpe deg med:

* Å planlegge reisen

* Å utstede rekvisisjon når det ikke finnes rutegående transport

* Å bestille reiser med rekvisisjon

* Spørsmål som gjelder utfylling av reiseregningen

* Oppdatert status på behandlingen av din sak

Planlegge reisen
Trenger du hjelp til å planlegge pasientreisen din, for eksempel å finne ut når bussen går til og fra sykehuset, så hjelper 05515 med informasjon om dette.

Rekvisisjon når det ikke finnes rutegående transport
Går det ikke rutegående transport mellom ditt bosted og behandlingsstedet, kan du ringe ditt pasientreisekontor på telefon 05515 for å få rekvisisjon til pasientreise med annen transport.

Å bestille reiser med rekvisisjon
Har du rekvisisjon til pasientreisen, skal du bestille reisen på 05515. Du må bestille reisen senest kl. 13.00 siste virkedag før du skal reise. Må du reise med fly, skal reisen bestilles så snart som mulig.

Utfylling av reiseregningsskjema
Når du selv har ordnet reisen til og fra behandling, kan du få utgiftene tilbakebetalt (minus egenandel). Du må da fylle ut reiseregningsskjemaet. Trenger du hjelp for  å fylle ut reiseregningsskjemaet, ring 05515. Her vil du få den informasjonen og veiledningen du trenger for  fylle ut skjemaet.

Status på saksbehandlingen
På 05515 vil du også kunne få informasjon om status i saken din etter at du har sendt inn reiseregningsskjemaet.

Hva koster det å ringe?
Å ringe 05515 koster kr 0,99 kroner i oppstart og kr 1,99 per minutt fra privat fasttelefon med Telenor-abonnement. Samtaler via andre telefonoperatører har egne takster avhengig av operatør og abonnementsvilkår. Merk at det som oftest er dyrere å ringe  05515 fra mobil enn fra fasttelefon. 

Under er noen eksempler på priser fra mobiltelefon, per januar 2016.

Operatør: 5-sifrede nummer:
Oppstart: Minuttpris:

Telenor Kr 0,59 Kr 1,99 til 2,99

Netcom Kr 0,89 til 0,99 Kr 2,49 til 2,99

Tele2 Kr 0,69 Kr 2,89

Chess Kr 0,89 til 0,99 Kr 2,35 til 2,99

One Call Kr 0,69 Kr 2,35

Vær oppmerksom på at prisen kan variere avhengig av abonnement og telefonoperatør. Ta kontakt med din operatør for nøyaktig pris.

Åpningstider
Åpningstiden på 05515 er minimum fra kl. 08.00 til kl. 15.30. Enkelte pasientreisekontor kan ha lengre åpningstider. For mer informasjon om åpningstider ved ditt pasientreisekontor, klikk her.

Hvordan nå oss fra utlandet
Dersom du oppholder deg i utlandet kan du ringe 0047 915 05515.

      Opprettet: 11.02.2011 Sist oppdatert: 31.01.2016

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

RETTIGHETER I FOLKETRYGDEN – OPPHOLD I UTLANDET
Publisert 22.01.2016

Dersom du skal oppholde deg i utlandet i mer enn 12 måneder, mister du medlemskapet ditt i folketrygden. Du mister også medlemskapet i folketrygden dersom du oppholder deg i utlandet i mer enn 6 måneder hvert år i 2 eller flere påfølgende år.

Frivillig medlemskap
Du kan søke om frivillig medlemskap. Ikke alle kan få innvilget frivillig medlemskap. I menyen finner du informasjon om hvilke regler som gjelder spesielt for deg og din situasjon.

Rett til ulike ytelser fra NAV
Dersom du skal oppholde deg i utlandet og mottar ytelser fra NAV, må du undersøke om du kan ta med deg ytelsen.

Helsetjenester
Du finner informasjon om dekning av medisinske utgifter på nettsidene til helsenorge.no

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

SÆRFRADRAG FOR STORE SYKDOMSKOSTNADER

Regelen om særfradrag for store sykdomskostnader er opphevet fra og med inntektsåret 2012. Det er vedtatt overgangsregler som bestemmer at du kun kan kreve særfradrag for store sykdomskostnader dersom du fikk særfradraget både for inntektsårene 2010 og 2011. Særfradrag for store sykdomskostnader gis for inntektsårene 2012, 2013, 2014 og 2015 under forutsetning av at vilkårene for særfradrag er oppfylt. Gradvis nedtrapping av fradragets størrelse fra og med 2013 Fra og med  inntektsåret 2013 skal særfradrag for store sykdomskostnader gis med 67 prosent av de fradragsberettigede kostnadene. Denne reduksjonen foretas maskinelt gjennom systemet for ligning. Det betyr at du i selvangivelsen skal føre opp 100 prosent  av de fradragsberettigede kostnadene i post 3.5.4.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

SNAKK MED APOTEKET OM FRITAK FRA EGENANDEL

Er du mottaker av en minsteytelse fra NAV, enten pensjonsytelse eller uføretrygd? Da kan du ha rett på fritak fra egenandelen, snakk med apoteket ditt om dette.

På grunn av en feil inneholder ikke utbetalingsmeldingene i januar informasjon om at de som mottar minsteytelser fra NAV (pensjon og uføretrygd) kan ha rett til fritak fra egenandelen. Men du trenger ikke utbetalingsmelding fra NAV for å få dette. Apotekene har tilgang til opplysninger som viser om du har krav på dette fritaket. Du trenger derfor ikke kontakte NAV.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

TVERRFAGLIG UTDANNING FOR BEDRE SMERTEBEHANDLING

Hele artikkelen (Lim inn:) tidsskriftet.no/article/3348592

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

NYTT REGELVERK FOR TILLEGGSSTØNADER FRA NAV

Fra 1. januar 2016 blir tilleggsstønader samlet i én felles forskrift. Den nye forskriften erstatter flere tidligere forskrifter om stønader til dekning av utgifter for å komme i,eller beholde arbeid.
Personer som deltar på arbeidsrettede tiltak eller utdanning kan bli berørt av den nye forskriften som trer i kraft 1. januar 2016.

(For hele regelverket: Lim inn)

https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Arbeidsledig+og+jobbsoker/Nyheter/nytt-regelverk-for-tilleggsst%C3%B8nader

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

ENDRINGER I REGELVERK OG SATSER FRA NAV FRA 1 JANUAR 2016
(Lim inn): https://www.nav.no/no/Person/Innhold+til+Person-forside/Nyheter/endringer-i-regelverk-og-satser-fra-1.januar-2015

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

FRITT BEHANDLINGSVALG

Velg behandlingssted
Venter du på undersøkelse eller behandling? Her finner du ventetider til en rekke undersøkelser og behandlinger.

(Lim inn:) https://helsenorge.no/rettigheter/fritt-behandlingsvalg

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

BEHANDLING I EØS-LAND

¤ Fra 1 januar 2011 ble det innført en ny refusjonsordning som gjelder bestemte typer helsetjenester mottatt i EØS-området-
¤ Pasientene må være medlem av Folketrygden. De vil kun få dekket refusjon for helsehjelp som de ville få dekket hvis den var mottatt i Norge-

¤ Du må selv betale for behandlingen og søke refusjon når du kommer hjem.

¤ Du kan søke om såkalt rettighetsvurdering før du reiser, slik at du vet om du har krav på stønad.

¤ Du får kun dekket reiseutgifter som tilsvarer det nærmeste stedet i Norge du kunne fått behandling.

¤ Fra 1 mars 2015 ble ordningen utvidet slik at man også kan søke sykehusbehandling i et annet EØS-land.

¤ Fra 1.mars til 15 september hadde HELFO mottatt 83 slike saker.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

INNLOGGING PÅ HELSENORGE.NO

​​​​Du kan bruke BankID, BankID på mobil, Buypass ID eller Commfides e-ID for å logge inn til tjenestene på Min helse. (Lim inn): https://helsenorge.no/innlogging-pa-helsenorge-no

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

AKTIV PÅ DAGTID

Aktiv på dagtid er et lavterskel treningstilbud i regi av Oslo idrettskrets. Treningstilbudet finansieres av Oslo kommune og Oslo Universitetssykehus. Allsidige treningstilbud er bl a helsestudio, spinning, yoga, vannaktiviteter, ballaktiviteter, klatring m.m.
Alle mellom 18 og 67 år bosatt i Oslo og som mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføreytelser, overgangsstønad, dagpenger e.l sosialstøtte kan delta i ordningen.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

UNIVERSELL UTFORMING - Fornebu-dagene 2015, 1.-3. desember

Tid: 01 desember 2015 09:00 - 03 desember 2015 16:00
Sted: Scandic Fornebu

Adresse: Scandic Fornebu, Martin Linges vei 2, 1364 Fornebu

1. til 3. desember arrangerer vi universell utformingsdagene. Arrangementet går over tre dager, og du kan selv velge hvor mange av dagene du ønsker å melde deg på.

Arrangementene er:
FNs internasjonale dag for funksjonshemmede

Nasjonalt nettverk for universell utforming i regional og lokal kollektivtransport

Nettverkssamling for kommuner og fylkeskommuner

Påmeldingsfrist: 24. november.Meld deg på.

Program: (Lim inn):
www.bufdir.no/arrangementer/Universell_utformingsdagene_1___3_desember

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

FIBROMYALGI OG LANGVARIGE SMERTER
(Lim inn): https://helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/fibromyalgi

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

TANNBEHANDLNG FOR ELDRE

De fleste må betale utgiftene til tannbehandling selv, men det finnes noen unntak. Tannlegen vurderer dine rettigheter.

Personer som bor på institusjon eller mottar hjemmesykepleie i mer enn tre måneder, får gratis behandling av Den offentlige tannhelsetjenesten.

Har du dårlig råd, kan du søke NAV om støtte til tannbehandling (etter sosialtjenesteloven).

Du kan få refusjon fra HELFO for tannbehandling i EU/EØS-området dersom den samme behandlingen ville blitt dekket i Norge (folketrygdloven § 5-24a). Du må betale for tannbehandlingen utenlands selv, og deretter søke HELFO om refusjon.

Dersom du får et helt eller delvis avslag fra HELFO, kan du klage på dette vedtaket. Fristen for å klage på vedtak fra HELFO er seks uker fra du mottok vedtaket.

Lurer du på hva tannlegen koster? Sjekk og sammenligne prisene på nettportalen til Forbrukerrådet​.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

NYE PASIENTRETTIGHETER

Fra og med 1. november 2015 styrkes pasientrettighetene for pasienter som har henvisning til spesialisthelsetjenesten.
Sykehusene må svare raskere på pasientens henvisning og avklare rett til helsehjelp. Alle rettighetspasienter får også en tidsfrist for når hjelpen skal starte. Hvis sykehuset bryter fristen, er det nå sykehusets ansvar å varsle HELFO, som sørger for at pasienten får et tilbud et annet sted.

Flere helselover og -forskrifter endres med virkning fra 1. november. To av de mest sentrale endringene er retten til å velge behandlingssted og en styrking av rettigheter ved fristbrudd.

Helsenorge.no/velg-behandlingssted erstatter nå frittsykehusvalg.no.
Der kan helsepersonell og pasienter få oversikt over behandlingssteder og ventetider i spesialisthelsetjenesten.

Ny godkjenningsordning

Pasientene kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med helseforetakene, samt private behandlingssteder som HELFO har godkjent som leverandør.
Denne godkjenningsordningen er ny. Den innebærer at private behandlingssteder kan søke HELFO om godkjenning for å tilby visse spesialisthelsetjenester som det offentlige betaler for.

Ikke alle behandlingssteder har rett til å vurdere henvisninger og eventuelt tildele rett til nødvendig helsehjelp med tidsfrist. På helsenorge.no/velg-behandlingssted er det oversikt over hvilke institusjoner som har slik vurderingskompetanse.

Ny ordning ved fristbrudd

Fra 1. november skal spesialisthelsetjenesten gi pasienten svar på om hun eller han har rett til helsehjelp eller ikke innen 10 dager etter at de har mottatt henvisning. Tidligere var fristen 30 dager.
Alle pasienter med rett til helsehjelp får også en bindende frist for når helsehjelpen skal starte. Hvis spesialisthelsetjenesten ikke overholder fristen, skal de varsle HELFO. HELFO kan da finne et annet behandlingssted dersom pasienten ønsker det. Pasienten kan ikke selv velge hvor hun vil motta helsehjelp på dette tidspunktet. Tidligere var det pasienten som måtte kontakte HELFO dersom spesialisthelsetjenesten ikke overholdt fristen.

Spesialisthelsetjenesten skal varsle fristbrudd til HELFO digitalt via Fristbruddportalen. Pasienten vil motta sms fra HELFO om dette. Mer informasjon om fristbrudd på helfo.no.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

FÅ INNSYN I OPPLYSNINGER I A - ORDNINGEN
Publisert 20.10.2015

Fra 19. oktober fikk arbeidstakere og inntektsmottakere innsyn i opplysningene som er innrapportert om dem i a-meldingen. Du bør sjekke egne opplysninger for å unngå feil i selvangivelsen eller stønadene fra NAV.

A-meldingen inneholder opplysninger om arbeidsforhold og inntekt som arbeidsgivere, pensjonsutbetalere og NAV rapporterer i a-melding hver måned. Opplysningene som kommer inn fordeles til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå, hvor opplysningene brukes blant annet til å regne ut skatteoppgjøret, beregne stønader og utarbeide statistikk.
Som arbeidstaker er det viktig å følge med på at opplysningene som rapporteres inn er riktige. Hvis arbeidsgiveren har rapportert feil, kan dette i verste fall før til feil i selvangivelsen og stønad fra NAV.

Slik kontrollerer du opplysningene som er rapportert inn
1.Gå til altinn.no og logg deg inn øverst til høyre

2.Gå til «Skjema og tjenester»

3.Velg «Mine inntekter og arbeidsforhold». 2015 er det første året du kan hente ut opplysninger for.

4.Rapporten kommer i «Min meldingsboks – til min behandling»

Hvis du oppdager feil
Hvis du mener det er feil eller mangler i opplysningene, skal du kontakte arbeidsgiveren eller den som har rapportert dem inn. Da kan arbeidsgiveren rette feilen før opplysningene skal brukes i selvangivelsen eller beregning av stønad fra NAV.

Hvis du ikke får tak i arbeidsgiveren, kontakter du den lokale skatteoppkreveren når det gjelder feil opplysninger om inntekt.
Skatteoppkreveren og NAV kan ikke rette opp feilen i a-meldingen, men kan foreta kontroll av arbeidsgiveren og informere om arbeidstakeres rett til å klage på avregningen etter skatteoppgjøret.

Gjelder det feil i beregningen av stønad eller pensjon, tar du kontakt med NAV Kontaktsenter på telefon 55 55 33 33.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

TRAINEE-ORDNING FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER

Flere virksomheter deltar med spennende stillinger i flere deler av Oslo kommune. Det er ulike typer stillinger og varierende krav til utdanningsbakgrunn. Til sammen er det seks virksomheter som deltar med syv stillinger. Det er både vikariater, faste og midlertidige stillinger. Som deltaker får du:
• Spennende arbeidsoppgaver og verdifull arbeidserfaring i Oslo kommune.

• Tilbud om mentor.

• Oppfølging i et traineeprogram.

Norge ratifiserte sommeren 2013 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Oslo kommune har en egen handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser.
Målgruppen i traineeordningen er personer med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser. Funksjonsnedsettelser kan sette begrensinger for deltakelse i arbeidslivet. Vi ønsker at arbeidsplasser i Oslo kommune skal preges av mangfold. Vi legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene etter behov.

Du må ha de rette kvalifikasjonene for den stillingen du ønsker å søke. Du må bekrefte at du har en funksjonsnedsettelse, da dette er et kriterium for å delta i traineeordningen. Spørsmål vedrørende de enkelte stillingene i ordningen rettes til kontaktpersoner oppgitt i de enkelte stillingsutlysningene.Det er nå utlyst en fast stilling som kontormedarbeider på et gravferdskontor. Stillingen inngår i traineeordningen i Oslo kommune for personer med funksjonsnedsettelse. Det er fint om du kan videreformidle denne informasjonen i ditt nettverk.Du kan lese mer om stillingen på www.ledigestillinger.oslo.kommune.no og søk etter «trainee» eller «gravferdsetaten»

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

REISE TIL UTLANDET NÅR DU ER SYKEMELDT ELLER ARBEIDSLEDIG ?
Publisert: Mandag 8. juni 2015.

Se hvem som kan få kutt i stønaden fra NAV om de drar på ferie til utlandet.

Mottar du støtte fra NAV, er det ikke sikkert du bør legge årets ferie til utlandet. I såfall risikerer du å få kutt i støtten for dagene du oppholder deg i utlandet.
Hvem dette gjelder, avhenger av hva slags støtte du mottar. Merk deg også at NAV har metoder for å kontrollere om du har vært i utlandet eller ikke.

Arbeidsledige mister støtten

Arbeidsledige som mottar dagpenger, er blant de som mister all støtte ved utenlandsferier.
Du må føre opp eventuell ferie i meldekortet, og vil ikke få utbetalt dagpenger for disse dagene.

Mottar du arbeidsavklaringspenger (AAP) kan du unntaksvis motta støtte samtidig som du er i utlandet.
Da er det ifølge NAV snakk om i begrensede perioder mellom tiltak, eller mens du venter på behandling. For å få beholde AAP under utenlandsopphold må oppholdet være forenlig med gjennomføringen av den fastsatte aktiviteten. Videre må utenlandsoppholdet vare i maksimum fire uker og man må søke NAV om dette på forhånd. Det er det lokale NAV-kontoret som avgjør om man får beholde AAP i utlandet.

Dette skjer med sykepengene ved ferie

Er du sykemeldt kan du reise på ferie, men vær klar over er at sykepengene stoppes mens du er borte. Perioden med sykepenger forskyves da tilsvarende den tiden du har vært på ferie.
Du kan derimot søke om å beholde sykepengene i en begrenset periode under opphold i utlandet. Den sykmeldte må da bekrefte at utenlandsoppholdet ikke forverrer helsetilstanden, forlenger arbeidsuførheten eller hindrer NAVs kontroll og oppfølging. Er du sykemeldt og vurderer ferie, må du søke om dette hos ditt lokale NAV-kontor, siden det enkelte NAV-kontor behandler slike søknader. Ferie i tre uker med NAV-støtte

Er man arbeidssøker med ventelønn kan man ta inntil tre uker ferie i løpet av kalenderåret og samtidig få utbetalt ventelønn, også om man oppholder seg i utlandet i disse ferieukene .
Mottakere av ventelønn er nemlig fritatt fra å være arbeidssøkere og fra å ta i mot tilbud om tiltak og å møte til innkalling ved NAV i ferieperioden. Dersom mottakere av ventelønn ønsker å ta ut mer enn tre uker ferie, vil ikke ventelønn bli utbetalt utover de tre ukene. Når ventelønnsmottakere skal ta ut ferie, må de melde fra til NAV lokalt om dette.

Slik kan NAV sjekke deg

DinSide har tidligere skrevet om hvilke metoder NAV kan benytte seg av for å kontrollere om NAV-brukere følger kriteriene for å motta støtte. Blant annet benytter NAV seg av det såkalte Valutaregisteret, for å sjekke om for eksempel dagpengemottakere har vært i utlandet uten å melde fra om dette. - Valutaregisteret er ett av flere virkemiddel som kan brukes ved kontroll om en stønadsmottaker har hatt utenlandsopphold uten å melde fra, har NAVs pressetjeneste uttalt til Dinside tidligere. Seksjonssjef Magne Fladby i NAV har tidligere fortalt at de innhenter informasjon fra flere statlige registre for å sjekke blant annet inntekt og bosted til stønadsmottakere.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

AKTIVITETSHJELPEMIDLER TIL PERSONER OVER 26 ÅR

Etter påtrykk fra blant annet FFO, ble ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år iverksatt 1. juli 2014.
Ordningen er rammefinansiert med en rammebevilgning på 55 millioner kroner per år. Det betyr at dersom man søker på et slikt hjelpemiddel når potten for året er brukt opp, vil man få avslag. Da kan man eventuelt søke på nytt neste år. Foreløpig har dette ikke vært noen problemstilling. Potten for 2014 ble langt fra brukt opp, og de foreløpige tallene for 2015 viser at det fortsatt er mye å gå på!

Det er viktig at ordningen gjøres kjent og at funksjonshemmede og kronisk syke benytter seg av ordningen og søker om nødvendige aktivitetshjelpemidler. FFO er opptatt av at ordningen blir benyttet når vi endelig har fått den på plass.

Hva er et aktivitetshjelpemiddel?
Aktivitetshjelpemidler er hjelpemidler som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Du kan få aktivitetshjelpemidler til å bedrive aktivitet alene eller sammen med andre. Dersom du kan bruke ordinært utstyr fra vanlig handel, men har behov for å få spesialtilpasset dette til deg, kan du få dekket utgiftene til tilpasningen. Du betaler da selv det ordinære utstyret. Du bør ta kontakt med hjelpemiddelsentralen på forhånd for å sikre at det er mulig å gjøre den tilpasningen som er nødvendig for at du skal kunne bruke utstyret. Eksempel på aktivitetshjelpemiddel kan være sykler, sykkelfront til rullestoler, piggkjelker, sitski, og rideutstyr. Dette er bare eksempler, det er mange flere aktivitetshjelpemidler man kan søke om.

Utlån
Aktivitetshjelpemidler blir lånt ut gjennom hjelpemiddelsentralen. Hjelpemidlet er folketrygdens eiendom og du skal levere hjelpemidlet tilbake når det ikke lenger er i bruk. Bruk skjema 10-07.03 for å søke om aktivitetshjelpemiddel fra hjelpemiddelsentralen. Aktivitetshjelpemidler omfatter også ortopediske hjelpemidler, det vil si spesialproteser og ortopedisk fottøy. Søknadsprosedyren er tilsvarende som for andre ortopediske hjelpemidler. Bruk skjema 10-07.10 for å søke om ortopediske aktivitetshjelpemidler.

Egenandel
Du betaler en egenandel på ti prosent av kjøpesummen for hjelpemiddelet. Egenandelen skal maksimalt tilsvare 4 000 kroner per hjelpemiddel. Dersom du selv kjøper ordinært utstyr, og søker om å få spesialtilpasset dette, blir den ingen egenandel. Det er heller ingen egenandel ved reparasjon av utlånt aktivitetshjelpemiddel.

Utprøving
Det er viktig å prøve ut aktivitetshjelpemiddelet før du sender søknad. Det finnes ofte flere varianter av samme type hjelpemiddel, og små detaljer kan være med på å avgjøre om hjelpemiddelet blir en suksess eller ikke. NAV har inngått prisavtaler med leverandører på en del hjelpemiddeltyper. Der er det viktig å sette seg inn i hvilke hjelpemidler som inngår i avtalen. Ergoterapeut og fysioterapeut i kommunen kan bistå med utprøving og søknad. Mange hjelpemiddelsentraler arrangerer aktivitetsdager hvor du kan prøve ulike typer aktivitetshjelpemidler. Det kan være nyttig å delta på en slik dag. I tillegg arrangerer Norsk Idrettsforbund aktivitetsdager som kalles Grenseløse idrettsdager. På hjemmesiden til Norsk Idrettsforbund finner du er oversikt over disse dagene. FFO vet at det er mange som kan ha behov for og nytte av aktivitetshjelpemidler, og oppfordrer alle som tror de kan ha nytte av ordningen om å søke.

Her er noen nyttige lenker:
Søknadsskjema: Forskrift om aktivitetshjelpemidler, Rundskriv om aktivitetshjelpemidler.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

DINE RETTIGHETER - INDIVIDUELL PLAN
Helse- og omsorgsdepartementet

En rettighet - Et verktøy og en arbeidsmetode - En prosess som innebærer samarbeid og samhandling.
Lover og regler.

​​En rettighet

Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom personen selv ønsker det. Kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven et ansvar for å se til at individuell plan blir utarbeidet også når behandlingen omhandler spesialisthelsetjenester. Retten til individuell plan en for øvrig også nå hjemlet i NAV-loven og barnevernloven. Individuell plan er "tjenestemottakerens plan". Det innebærer at det er tjenestemottakerens mål som skal være utgangspunktet for prosessen. Denne har rett til og oppfordres til å delta aktivt i å beskrive behov for tjenester, ønsker og mål som er viktig for vedkommende selv i hverdagen og fremtiden.

Et verktøy og en arbeidsmetode

​Planen skal være et verktøy og en metode for samarbeid mellom tjenestemottaker og tjenesteapparatet, og mellom de ulike tjenesteyterne. Det skal til enhver tid være èn tjenesteyter som har hovedansvaret for kontakt med brukeren og koordinering mellom dem som yter tjenester til brukeren. Initiativet til å få laget en individuell plan kan komme fra brukeren selv eller pårørende, men hovedansvaret for å utarbeide individuelle planer ligger i tjenesteapparatet.

​ En prosess som innebærer samarbeid og samhandling

Den delen av kommunens helse- og omsorgstjeneste eller helseforetaket som brukeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet med planen igangsettes. Har tjenestemottaker behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater har disse også en plikt til å samarbeide.

Formålet med Individuell plan er tredelt:

Den skal bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Det skal sikres at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren.
Tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester skal avklares. Videre skal det foretas en vurdering og tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakers bistandsbehov skal koordineres. Den skal styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene.

Lover og regler
​Helse- og omsorgstjenesteloven Lov av 24.06.2011 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator​​​

Dine rettigheter

Helse- og omsorgsdepartementet

Pasient- og brukerrettighetsloven

Kilde: Helsedirektoratet Sist oppdatert: 30.05.2014

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

SØK OM BIL OG BILUTSTYR DIGITALT
Publisert 04.09.2015

Nå kan du søke om bil og bilutstyr hjemmefra.NAV fortsetter å utvikle mer moderne søknadsskjemaer som er enklere å fylle ut.Det er enklest og raskest både for brukerne og NAV om flest mulig benytter de digitale løsningene framfor å gå på NAV-kontoret.

Veiledning underveis
Det er NAV-kontorene som tidligere har hatt veiledningssamtaler med brukere om bil. Men i den digitale søknaden er veiledningssamtalen allerede integrert. Du får informasjon og veiledning underveis på skjermen. De nye bilsøknadene tilpasser seg situasjonen din, slik at du slipper å svare på spørsmål som ikke er aktuelle for deg. Du får også opplyst hvilke konsekvenser valgene du gjør vil ha for din sak.

NAV mottar 5 000 bilsøknader hvert år. Svært mange får avslag fordi de ikke oppfyller kriteriene. I den digitale søknaden blir du varslet underveis hvis kriteriene for å søke ikke er oppfylt og det er sannsynlig at du vil få avslag. Selv om du blir varslet, kan du fortsatt velge å sende inn søknaden.
– Vi er overbevisst om at veiledningen og varslene i den digitale søknaden vil bidra til å avverge en del urealistiske søknader og klager. Det gir både bedre kvalitet på søknaden og bedre brukeropplevelse, sier Elena Dubinina fra NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus, Bilsenter Østlandet.

Logg deg inn på Ditt NAV med Bank-ID, Buypass eller Commfides for tilgang til søknadene via en trygg og sikker løsning. Søknaden får en gyldig, digital signatur.
• Søk om bil og bilutstyr

Trenger du hjelp med søknaden kan du kontakte NAV Bilsenter i ditt fylke.

Fakta
Nye digitale søknader

NAV har tatt i bruk digitale søknader for flere områder. Følgende ytelser kan du søke om digitalt,og flere er under planlegging:
•dagpenger

•uføretrygd

•alderspensjon

•arbeidsavklaringspenger

•foreldrepenger

•hjelpemidler

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

LOV OM SOSIALE TJENESTER I NAV

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Lov 2009-12-18 nr 131) regulerer de kommunale, sosiale tjenestene som obligatorisk inngår i NAV-kontoret. Dette gjelder i hovedsak tjenester av økonomisk og arbeidsrettet karakter.
De kommunale pleie- og omsorgstjenestene blir regulert i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som trådte i kraft 1.1.2012.

Følgende sosiale tjenester inngår i NAV-kontoret:
•Opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning

•Økonomisk stønad

•Midlertidig botilbud

•Individuell plan

•Kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad

Loven regulerer også de generelle oppgavene som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvar for. Dette gjelder blant annet generell forebyggende virksomhet, informasjon til kommunens innbyggere, samarbeid med andre deler av forvaltningen og frivillige organisasjoner, og boliger til vanskeligstilte.
Forskrifter til loven om internkontroll i kommunalt NAV og individuell plan i NAV trådte i kraft 19.11.2010.

Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge og forskrift om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad trådte i kraft 1.1.2012. ^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

MAT OG SMERTER HENGER NØYE SAMMEN
Eva Glorvigen,

- Det er viktig med en tverrfaglig tilnærming når vi skal behandle smertepasienter. Det er sjelden én ting som gjør det store utslaget. Aktivitet, søvn og kost er tre grunnpilarer i behandling av langvarig smerte, sier Rae Frances Bell til Norsk Ukeblad. Hun er seksjonsoverlege ved Smerteklinikken ved Haukeland universitetssykehus i Bergen og forteller at sammenhengen mellom kosthold og smerte er ganske ny innen medisin.
- Faktisk er det ikke mer enn 20 år siden jeg første gang spurte en smertepasient hva han spiste. Han svarte «grøt». Det var det han hadde råd til, resten av pengene gikk til sigaretter og smertestillende medikamenter. Med et så ensidig kosthold har man ikke forutsetning for å føle seg bra. Vi ser at det er en sammenheng mellom kost, kostvaner og smerter, sier Bell.

VITAMINER ER VIKTIG

- Det handler om nervesystemets evne til å øke og dempe smerter. For at smertedempende systemer skal fungere optimalt, trenger det visse stoffer som vanligvis kommer fra kosten, sier Bell. I denne sammenheng er vitaminer viktig. Mange pasienter med diffuse muskel- og skjelettsmerter har lave D-vitaminverdier.
- Det skyldes at vi har sluttet å ta tran, og det er uheldig ettersom vi bor i et land med lite sol. C-vitaminmangel er heller ikke helt uvanlig i vår moderne tid, og det overrasker oss. Det skyldes dels alle de rare diettene folk går på, noen ganger spiseforstyrrelser, og noen ganger rett og slett uvitenhet, sier overlegen.

LITE BEARBEIDET MAT

- Veldig mye av hverdagskosten består dessverre av betennelsesfremmende matvarer, sier Linn Hansen. Hun er ernæringsfysiolog og eier av Sprudlende Sunn, og behandler pasienter med mange ulike smerteproblemer.
- Sats på fettstoffer av høy kvalitet, og kutt ned på kornforbruket. Da har du gjort mye for å minske smertene dine. Uansett hva du skal spise, tenk at det skal være så lite bearbeidet som mulig, råder Hansen.

Mange smertepasienter spør om de bør følge en spesiell diett; middelhavsdiett, steinalderdietten eller GI-dietten.

Svaret fra doktor Rae Frances Bell er «nei».

- Det finnes ikke en spesiell diett som smertepasienter må følge. Spis balansert, variert og spis rikelig med frukt, grønnsaker og bær. Spis fisk som pålegg og til middag et par ganger i uken. Reduser brus, chips og farsemat, bruk oliven- og rapsolje. Da har du lagt til rette for at kroppens egne smertedempende mekanismer skal fungere, sier Bell.

DE ALLER FLESTE BLIR BEDRE

- Mange oppnår reduksjon av smerte når de legger om og optimaliserer kostholdet. Jeg har sett at noen ganske få er blitt helt smertefrie ved kostholdsomlegging, men de aller fleste blir mye bedre. Og har du mindre smerter, øker ofte livskvaliteten, sier Kirsti Nevland, naturopat og ernæringsterapeut ved Balderklinikken i Oslo.
Det er sjelden hun får tilbakemeldinger om at kostomlegging overhodet ikke har hjulpet.

- Og dette er helt uavhengig av diagnose, sier Nevland.

Overlege Bell påpeker at det faktum at vi er vanedyr, og at vi nå har tilgang på alle matvarer hele året, kan utgjøre et helseproblem.
- For vår foreldregenerasjon var det annerledes: De fikk naturlig årstidsvariasjoner, og dermed et naturlig kosthold. Noen spiser det samme hver dag, med lite variasjon. Noen spiser aldri frokost. Vi kan fråtse i det samme til frokost og middag hver eneste dag året rundt hvis vi vil. Og noen gjør det, sier hun.

ALT STARTER I MAGEN

- For å spise seg til mindre smerter, er det viktig å ha orden på magen. Der er det mange flotte bakterier som, når de fungerer i harmoni med hverandre, jobber i et perfekt samspill for å utnytte alle næringsstoffene vi tilfører, sier Nevland.
Hun forklarer at hvis det er ubalanse i tarmene, fungerer ikke systemet optimalt, og at det kan føre til andre ubalanser i kroppen. Magen må på plass før kroppen begynner å ta seg av andre ting også.

FLERE MÅLTIDER

- Hvor mange måltider du spiser i løpet av en dag, kan ha mye å si for smerte, særlig spenningshodepine. Den kan utløses eller forverres hvis du spiser sjelden eller uregelmessig. Ett eller to måltider om dagen er altfor lite, da er det ikke rart om du har vondt, sier doktor Rae Frances Bell. Vi råder våre pasienter til å spise tre hovedmåltider og to lette mellommåltider om dagen.
- Mange hevder at de ikke er sultne om morgenen og derfor ikke spiser frokost. Men det er snakk om vane; spis frokost, råder doktor Bell.

MAT SOM PÅVIRKER SMERTESTILLENDE MEDISINER

Blant dem er noen typer appelsinjuice. Et glass appelsinjuice i ny og ne, skader ikke. Men fem glass om dagen; da bør du tenke deg om hvis du går på sterke smertestillende. Noen juicer kan nemlig inneholde enzymer som bryter ned de enzymene som allerede er i tarmen, som har i oppgave å bryte ned det smertestillende virkestoffet. Dermed får du økt effekt. Det gjelder også grapefrukt.
- Men det er komplisert og sammensatt, sier Bell. Hun råder derfor pasienter som går på sterke smertestillende medikamenter til å snakke med legen sin om kostholdet. Spiser du fettrik mat, kan det hende du ikke får tilstrekkelig opptak av de smertestillende preparatene.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

LOV OG FORSKRIFT OM LØNNSPLIKT UNDER PERMITERING (Endring)
Publisert 30.06.2015 | Sist endret 01.07.2015

Fra 1. juli er Lov om lønnsplikt under permittering § 3 første ledd endret. Arbeidsgivers lønnspliktdager er redusert fra 20 til 10 dager.
Samtidig kommer ny forskrift, «Forskrift om utvidet periode med fritak for lønnsplikt under permittering.» Maksimal dagpengeperiode økes fra 26 uker til 30 uker.

Lov- og forskriftsendringen gjøres gjeldende fra 1. juli 2015, og vil da være publisert i Lovdata. Endringene vil også gjøres gjeldende for løpende saker. Endringen i lønnspliktloven medfører at alle nye saker som innvilges etter 1. juli skal gis 10 lønnspliktdager. Endringen medfører også at saker som er innvilget før 1. juli skal innvilges når lønnspliktdagene er avviklet.
Alle vedtak som er løpende pr. 1. juli blir maskinelt forlenget fra 26 uker til maksimal periode på 30 uker.

Lenker:
Lov om lønnsplikt under permittering

Forskrift om utvidet periode med fritak for lønnsplikt under permittering

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

GODKJENNINGSORDNING PÅ ELEKTROMEDISINSK UTSTYR
Publisert 03.07.2015

For å kunne søke på og gi opplæring i elektromedisinsk utstyr av typen elektrisk rullestol, takmontert personløfter, mobil personløfter og seng må den som skal formidle hjelpemidlene være godkjent formidler og opplæringsansvarlig for disse hjelpemidlene. Bakgrunnen for godkjenning og oppfølging er å sikre brukeropplæringen. Det har vært registrert ulykker som følge av brukerfeil. Tiltak fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (dsb) har derfor vært å gi NAV pålegg om å styrke denne delen av hjelpemiddelformidlingen.

Ordningen vil gjelde følgende hjelpemiddelgrupper:
•Elektriske rullestoler


Før man kan ta denne typen hjelpemidler i bruk, skal brukeren ha fått opplæring i sikker bruk av hjelpemidlet. Bruker er i denne sammenheng alle som skal betjene hjelpemiddelet, både bruker selv og eventuelt ledsager, assistent, personale i bolig etc. Opplæringen skal bare gis av personer som er godkjent som formidler og opplæringsansvarlig.

Godkjenning vil skje i løpet av høsten 2015. Det meste vil skje via e-læring og en nettbasert test som kan tas på egen arbeidsplass. Ordningen trer i kraft 1. januar 2016. Etter denne datoen vil søknader som er begrunnet av terapeuter eller andre som ikke er godkjente bli returnert.

Elektriske rullestoler
Senger og personløftere

Opplæringsskjema

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

HENVISNING FRÅ PSYKOLOG OG TANNLEGE

For at avtalespesialistar skal kunne krevje takstar er det eit vilkår at det skal føreligge tilvising (henvisning) frå lege, manuellterapeut eller kiropraktor. Frå 1. juli 2015 vil også tilvising frå tannlege og psykolog gi rett på refusjon.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

NYTT FRA NAV

Du får svar på det meste uten å oppsøke NAV-kontoret eller ringe oss. Her er en liten oversikt over hva du finner i Ditt NAV, inkludert et sniketips.

¤Bruker du nettbank?
Nå kan du logge deg inn til Ditt NAV med BankID på samme måte som i nettbanken. Der finner du informasjon om deg selv som handler om din kommunikasjon med NAV.

¤Skal du endre kontonummer eller adresse?
Du endrer enkelt bankkonto, e-post, postadresse og telefonnummer i boksen «Din profil». Trykk på «Vis flere» øverst på forsiden for å se Din profil.

¤Se utbetalingen din
Når du velger boksen «Dine utbetalinger», får du detaljert oversikt over dine kommende og tidligere utbetalinger. Du finner brutto og netto beløp, utbetalingsdato, skattetrekk med mer.

¤Når får du svar på søknaden?
Når du velger boksen «Dine søknader», kan du se statusen for dine innsendte søknader («under behandling» eller «ferdigbehandlet»).

Du kan også se forventede behandlingstider for ulike stønader for ditt fylke på nav.no/saksbehandlingstider.

¤Har du fått post?
Du har egen innboks der du kan lese og skrive meldinger til og fra NAV. Dersom du tidligere har ringt NAV Kontaktsenter, vil du samtidig kunne lese referat fra telefonsamtalen.

¤Du kan snike i køen!
Når du sender søknaden din via vår nettside, går saksbehandlingen raskere for deg. Visste du at du kan fylle ut og søke digitalt om følgende ytelser?

• Dagpenger (inkludert gjenopptak)

• Foreldrepenger

• Engangsstønad (ved fødsel/adopsjon)

• Alderspensjon

• Arbeidsavklaringspenger

• Uføretrygd

¤Arbeidssøker, uføretrygdet eller pensjonist?
Er du arbeidssøker, uføretrygdet eller (snart) pensjonert, finnes det flere gode løsninger for deg. I Ditt NAV kan du også:

•Registrere deg som arbeidssøker

•Lagre dine stillinger

•Ha oversikt over dine jobbsøknader (Jobblogg)

•Beregne uføretrygd og planlegge/registrere inntekten din

•Beregne pensjon

•Ta nyttige tester når du skal velge jobb eller utdanning

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

FFOs RETTIGHETSSENTER
Rettighetstelefon: 966 22 760

Åpningstider

Mandag 10:00 - 14:00

Tirsdag 10:00 - 14:00

Onsdag 10:00 - 14:00

Torsdag 10:00 - 14:00

Fredag 10:00 - 14:00

FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering. Vi er jurister med erfaring innen velferdsrettens område og senteret har tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet. Våre hovedoppgaver er å:
•Besvare og registrere henvendelser fra funksjonshemmede og kronisk syke, pårørende og andre på telefon eller e-post. (NB! Vi har ikke kapasitet til å ta i mot personlig oppmøte).

•Utarbeide dokumentasjon om brukernes rettstilstand i praksis.

•Holde kurs og foredrag.

•Utgir Jungelhåndboka 2015

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

HUSBANKTILSKUDD FOR TILPASSNING AV BOLIG

Har du behov for å tilpasse boligen din? Da kan du søke om finansiering til små eller store ombygginger og tilpasninger.

Å tilpasse en bolig innebærer å gjøre den egnet slik at du kan fortsette å bo i den, selv om du har nedsatt funksjonsevne.Tilpasningen må være hensiktsmessig og behovet for tilskudd blir vurdert i sin helhet ut fra husstandens økonomiske situasjon på sikt.

Det finnes både låne- og tilskuddsordninger som kan gjøre det mulig å finansiere tilpasning av boligen din. Kommunens saksbehandler vil kunne hjelpe til med å finne fram til de muligheter som finnes for deg.

Hvem kan få tilskudd til tilpasning?
husstander eller enkeltpersoner som har behov for tilpasning av boligen eldre som ønsker å utføre forebyggende tilpasningstiltak

Hva kan det gis tilskudd til?
både enkle tiltak for å bedre tilkomsten til boligen og til større ombygginger for å tilrettelegge boligen både leid og eid bolig

Hvordan søke?
Tilskudd til tilpasning søkes i den kommunen du bor i. Kommunen kan hjelpe deg å fylle ut søknaden. Søknadsfrister vil variere fra kommune til kommune. Søknadsskjema finner du her.

Andre finansieringsmuligheter
Du kan også søke om tilskudd til utredning og prosjektering. for å kartlegge behov, muligheter og kostnader.Dette kan for eksempel utføres av arkitekt eller en annen fagkyndig person. Dette tilskuddet er ikke økonomisk behovsprøvd. Ta kontakt med kommunen du bor i for mer informasjon.

Opprettet: 26.06.2014 - Sist oppdatert: 02.12.2014

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

ANSVAR FOR HJELPEMIDLER OVERFØRES TIL KOMMUNENE

Regjeringen foreslår å overføre ansvaret for hjelpemidler i dagliglivet til kommunene. - Vi frykter at funksjonshemmedes mulighet til likestilling og deltakelse i samfunnet svekkes, sier Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

Regjeringen ønsker å overføre ansvaret for hjelpemidler i dagliglivet, av regjeringen kalt basishjelpemidler, til større kommuner.
- Dette er alvorlig, og vi frykter at dette kan fragmentere og rasere hele hjelpemiddelområdet for funksjonshemmede fullstendig. Dette handler ikke om lager og logistikk – det handler om å få de riktige hjelpemidlene til riktig tid, og som er spesialtilpasset den enkelte. Den kompetansen finnes ikke i kommunene, sier Andreas Habberstad i FFO.

Hjelpemidler i dagliglivet kan være svært avanserte hjelpemidler, som krever stor grad av kunnskap og kompetanse for å levere – alt fra elektriske rullestoler til dusjkrakker.
- Dette er kunnskap som hjelpemiddelsentralene i NAV har bygd opp over lang tid, og som fungerer godt. Det vil være et feilskjær og et tilbakeskritt å splitte opp og overføre dette ansvaret til kommunene, sier Habberstad.

FFO mener at dagens hjelpemiddelsystem er godt nettopp fordi den er forankret i folketrygdloven, med et nasjonalt formidlingssystem.
- Det bidrar til likebehandling, et sterkt rettsvern og forutsigbarhet. Kommunens økonomi er ikke avgjørende for om funksjonshemmede får de nødvendige hjelpemidlene de er avhengig av for å kunne delta i både dagligliv og arbeidsliv, sier Habberstad.

- Vi mener at kommunereformen heller må fokusere på å gjøre kommunene i stand til å utføre de lovpålagte oppgavene de allerede har på dette området, sier Habberstad.

FFO har sammen med Norges Handikapforbud utformet et notat om kravene funksjonshemmedes organisajoner har til organiseringen av hjelpemiddelordningen.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

FFO OSLO FLYTTER INN I NYE LOKALER

Nye brukervennlige lokaler!
Nå flytter FFO OSLO til nye lokaler i Grenseveien 99 på Helsfyr, svært nær T-banestasjonen. Der på Fyrstikktorget vil vi være langt mer tilgjengelige for besøk. I tredje etasje vil vi være i et kontorfellesskap med flere andre organisasjoner i FFO-familien. Etter planen er vi på plass mandag 1. juni 2015.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

UFØRETRYGDEDE TAPER PÅ DEN NYE UFØREREFORMEN

- 127.000 uføre får en nedgang i nettoinntekten på grunn av uførereformen, viser nye beregninger fra Skattedirektoratet.
Dette innebærer at fire av ti uføre taper på reformen, selv om det var en forutsetning fra Stortingets side at de skulle sitte igjen med ytelser på samme nivå som tidligere.

Tidligere har Nav anslått at to av ti uføre, om lag 62.000 av de 310.000 uførepensjonistene her til lands, ville få en inntektsreduksjon på grunn av reformen.

- Var aldri meningen

Det at så mange taper på uførereformen, som trådte i kraft 1. januar, framkommer av et brev fra arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp). Han sendte dette brevet til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget i forkant av stortingsdebatten om reformen tirsdag.
Komiteen tok initiativ til denne debatten etter «usedvanlig mange henvendelser fra uføre som forteller at de har kommet dårligere ut økonomisk», opplyste Aps Dag Terje Andersen til Dagsavisen 14. februar.

– Det var aldri meningen med uførereformen, påpekte han.

De nye beregningene fra Skattedirektoratet viser blant annet følgende:
◾49.462 uføre vil få inntil 2.000 kroner mindre i året etter skatt.

◾18.932 uføre får en inntektsnedgang på mellom 2.000 og 3.999 kroner.

◾14.468 uføre får en inntektsnedgang på mellom 4.000 og 5.999 kroner.

◾«I underkant av 30.000 personer» vil tape mer enn 6.000 kroner, men det vil delvis bli kompensert for ved en overgangsordning som løper fram til 2018.

◾14.345 uføre som ikke omfattes av denne ordningen, vil tape fra 6.000 til mer enn 24.000 kroner hver.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

FORESLÅR NYE REGLER FOR PASIENTTRANSPORT

Regjeringen vil åpne for at pasienter kan sende refusjonskrav elektronisk. Helseminister Bent Høie (H) la i mars 2015 frem forslag om flere endringer i refusjonsreglene for pasienttransport for Stortinget.

Endringene innebærer blant annet at det skal bli mulig å sende inn refusjonsskjema for pasientreiser elektronisk. Regjeringen legger opp til at denne løsningen skal bli en del av nettportalen Helsenorge.no. Helse- og omsorgsdepartementet viser til at helseforetakenes senter for pasientreiser (Pasientreiser ANS) i dag mottar rundt 100 kilogram post daglig.
I tillegg innebærer lovendringen at pasientene selv ikke lenger behøver å dokumentere at de har fått medisinsk behandling, og at de får dekket en standardisert kilometergodtgjørelse snarere enn å få refusjon tilsvarende billigste rutetransport.

Regjeringen tar sikte på at den nye ordningen innføres i løpet av 2016:
«Departementet ønsker å ha rom for å gi det nye regelverket delt ikrafttredelse, ved at ordningen tas i bruk for eksempel i ett fylke først, i en avgrenset periode. Slik vil saksbehandlingssystemer og IKT-verktøy kunne prøves ut i mindre skala før det implementeres i hele landet», heter det i stortingsproposisjonen. Forslaget innebærer endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, og skal nå behandles av Stortinget.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

NAV SLUTTER Å SENDE PAPIRKOPI AV UTBETALINGSMELDINGER
Oppdatert 27.03.15

Fra april 2015 vil NAV bare sende elektroniske utbetalingsmeldinger til dem som har digital postkasse.

1. januar tok NAV i bruk Direktoratet for forvaltning og IKTs (Difi) nye tjeneste Digital postkasse til innbyggere, i første omgang for å sende utbetalingsmeldinger elektronisk. I en overgangsfase har NAV sendt utbetalingsmeldingene både på papir og elektronisk til dem som har digital postkasse.

Fra april 2015 vil NAV slutte å sende papirkopi til deg som har digital postkasse. Hvis du har slått på varsling i postkassen, vil du få beskjed fra postkasseleverandøren om at du har mottatt en melding fra NAV. Deretter kan du logge inn i postkassen og lese meldingen.
Har du postkasse, men ikke ønsker meldinger fra NAV digitalt, kan du reservere deg på norge.no.

Har du ennå ikke tatt i bruk digital postkasse? Les om tjenesten på norge.no, og opprett postkassen din i dag!

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

SUKSESS MED GRATIS BUSS VED SYKEHUSET INNLANDET
Publisert: 05.02.2015

Ordningen med gratis buss for pasienter i Innlandet fortsetter, etter en svært vellykket prosjektperiode. Prosjektet har pågått siden mai 2013 i regi av Samferdselsdepartementet og ble formelt avsluttet ved nyttår. Ordningen med gratis bussreiser i hele Hedmark og Oppland for pasienter med time ved ett av Sykehuset Innlandets avdelinger, eller samarbeidende spesialister, fortsetter etter en vellykket prosjektperiode.
– Ettersom ordningen har vist seg å ha svært positive effekter har vi inngått en avtale med Hedmark Trafikk og Opplandstrafikk om å videreføre praksisen, sier avdelingssjef i Pasientreiser Innlandet, Odd L. Sunde.

Ordningen innebærer at alle pasienter som skal til undersøkelse eller behandling ved en av Sykehuset Innlandets avdelinger kan reise gratis med buss i Hedmark og Oppland. Ordningen med gratis buss gjelder også for pasienter med time på Revmatismesykehuset på Lillehammer, eller hos andre spesialister i Innlandet som har avtale med Helse Sør-Øst.
– Målet med ordningen er å få flere pasienter til å velge buss framfor bil ved reiser til og fra sykehuset, sier Sunde. Innkallingsbrevet gjelder som billett for de reisende og eventuell ledsager. Det gjør også SMS fra sykehuset med påminnelse om time. Det betales ingen egenandel for bussreisene. Om lag 50.000 pasienter har benyttet seg av tilbudet om gratis transport til behandling siden prosjektet ble satt i drift. Det har ført til en redusert pasientreisekostnad på rundt 3 millioner kroner for Sykehuset Innlandet i 2014.

– Det tilsvarer 7,5 prosent av utgiftene til pasientreiser, som kan tilbakeføres til helseforetaket, forteller Odd L. Sunde. Blant annet er antall kommunekryssende reiser med drosje i Innlandet redusert med 1,8 prosent som tilsvarer 1.500 turer. På landsbasis har antall krav om godtgjørelser for reise til behandling gått ned med 8,5 prosent siden 2013 Det tilsvarer 227.654 reiser.

– Sykehuset Innlandets andel av den nasjonale nedgangen er på hele 34,6 prosent, altså 78.865 reiser. I tillegg til det økonomiske mener han at ordningen med gratis buss også er et svært godt eksempel på vellykket samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer i fylkeskommuner og helseforetak.

– I tillegg gir ordningen miljøgevinster knyttet til mindre bruk av privatbil og økt bruk av kollektivtransport. Den bidrar også til å styrke det kollektive rutetilbudet i Innlandet.

Når ordningen nå videreføres håper han at den også blir bedre kjent blant pasienter, og at stadig flere skal benytte seg av tilbudet. – Det er viktig at ordningen blir gjort godt kjent, slik at alle som skal til utredning, behandling eller kontroll i spesialisthelsetjenesten vet at de har denne muligheten for gratis transport, sier Sunde.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

REFUNDERT SYKEHUSBEHANDLING I ET EØS-LAND

27.02.2015
Siden 2011 har innbyggerne i Norge kunnet dra til et annet EØS-land for behandling som ikke innebærer sykehusinnleggelse. Nå utvides ordningen til også å omfatte planlagt sykehusbehandling.

​Fra 1. mars 2015 innføres pasientrettighetsdirektivet i Norge. Det gir innbyggere rett til refusjon for planlagt sykehusbehandling i annet EØS-land dersom bestemte vilkår oppfylles. Hovedregelen er at du må være medlem av folketrygden og at du må ha blitt henvist til undersøkelse eller behandling i spesialisthelsetjenesten i Norge.

Hva kan du få dekket?

Forutsetningen for å få utgiftene for helsehjelp i utlandet refundert, er at den tilsvarer den helsehjelpen det offentlige ville ha dekket i Norge. Du vil derfor ikke kunne få en annen helsehjelp ved å reise ut, enn den du kan få i Norge. Refusjonen er også begrenset til hva helsehjelpen ville ha kostet det offentlige her i landet.

Må ordne det selv

Du må selv skaffe deg informasjon og kontakte aktuelt sykehus i annet EØS-land. Du kan søke HELFO om forhåndstilsagn dersom du har vært henvist til spesialisthelsetjenesten og det er konkludert med at du har rett til nødvendig helsehjelp innen en bestemt frist.
Du må selv betale for sykehusbehandlingen og søke refusjon hos HELFO i etterkant. Du får bare dekket reiseutgifter tilsvarende det det ville kostet å reise til det nærmeste stedet i Norge hvor du kunne fått behandlingen.

Viktig om oppfølging

Dersom du må følges opp på norsk sykehus etter behandling, må du først ta en MRSA-test hos fastlegen. Du bør også vite at norske regler om pasientskadeerstatning ikke gjelder for din behandling i annet EØS-land.

Retten til sykehusbehandling i et annet EØS-land gjelder i alle EØS-land. Det betyr at også EØS-borgere kan komme til Norge for å motta behandling her. Disse pasientene må undersøke med sine myndigheter hvordan de skal gå frem for å få helsehjelp i Norge.

Mer informasjon

På helsenorge.no og helfo.no vil du finne informasjon om hvordan ordningen fungerer.I alle EØS-land er det dessuten opprettet et «nasjonalt kontaktpunkt», som skal bistå pasienter med å finne relevant informasjon om sykehusbehandling i EØS-land.I Norge er det HELFO som har fått dette ansvaret via informasjonstjenesten 800 HELSE (800 43 573).
800 HELSE skal også gi informasjon til andre EØS-borgere som vil reise til Norge for å få helsehjelp her.

Hvert EØS-land har nettsider med informasjon om sykehusbehandling. Den tyske nettsiden www.eu-patienten.de er svært informativ. Der finnes også en oversikt over kontaktpunktet for mer informasjon i hvert enkelt EØS-land. ^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

KJERNEJOURNAL

Per 1. mars 2015 vil drøyt 1,4 millioner nordmenn være inkludert i ordningen med "Elektronisk kjernejournal" som gjør viktige helseopplysninger om pasienter tilgjengelig for helseinstitusjoner over hele landet.Informasjon om ordningen, og oversikt over hvilke kommuner som er med, fås på helsenorge.no/kjernejournal.

Opplysningene hentes fra offentlige registre, legges inn av innbyggeren selv eller av behandlende lege.

Alle landets innbyggere vil automatisk få opprettet en kjernejournal etter hvert som systemet rulles ut, men det er mulig å reservere seg på ulike nivåer: Man kan reservere seg fra å ha kjernejournal i det hele tatt, sperre for visning på helsenorge.no, blokkere utvalgt helsepersonell samt sperre hele eller deler av journalen for innsyn. I sistnevnte tilfelle vil helsepersonell likevel kunne slå opp med samtykke fra pasient, eller ved bruk av nødrett.

Innbyggere kan sjekke sin egen kjernejournal og legge til opplysninger ved å logge inn på «Min helse» på helsenorge.no.Innbyggere kan også inspisere logg over hvem som har slått opp og gjort endringer på vedkommendes journal.

Bor du i en kommune som ennå ikke har innført ordningen, kan du likevel selv opprette egen kjernejournal via helsenorge.no.

Kilde: Helsenorge.no/kjernejournal

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger, må du som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i en periode før du søker om ytelsen. Personer som er bosatt i Norge, er pliktige medlemmer i folketrygden.

En kompleks ordning
Ordningen med arbeidsavklaringspenger har eksistert siden mars 2010, og erstattet de gamle ordningene med rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Slik søker du om arbeidsavklaringspenger
For å søke om arbeidsavklaringspenger må du aller først registrere deg som bruker hos NAV på nav.no, eller ved å møte opp ved ditt lokale NAV-kontor.

Hvem kan få arbeidsavklaringspenger?
Det er en rekke kriterier som må være tilstede for at du skal få innvilget arbeidsavklaringspenger:

•Du må ha nedsatt arbeidsevne.
For å få arbeidsavklaringspenger må du ha fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade.

- I denne vurderingen ser NAV på om du er hindret i å beholde eller skaffe deg jobb, og hva som eventuelt er årsaken til det, sier Sonja Skinnarland, seksjonssjef i oppfølgingsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. (NAV) Det kan blant annet legges vekt på helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, interesser, ønsker, muligheter for å gå tilbake til nåværende arbeidsgiver, arbeidsmuligheter på hjemstedet og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at du tar arbeid.

- I mange tilfeller kan den nedsatte arbeidsevnen skyldes en kombinasjon av helse og andre årsaker som for eksempel familieforhold eller sosiale problemer. De helsemessige utfordringene må uansett være en vesentlig, medvirkende årsak til at arbeidsevnen er nedsatt for at retten til arbeidsavklaringspenger skal være oppfylt.

De med arbeidsavklaringspenger er i følge NAV forpliktet til å ta "ethvert arbeid".

- I utgangspunktet vil det være rimelig at en mottaker av arbeidsavklaringspenger tar jobb hvor som helst i Norge, med mindre det dokumenteres fra lege at vedkommende ikke kan flytte eller pendle på grunn av sykdom eller skade.

Kravet om at du må kunne ta en jobb hvor som helst i Norge, kan fravikes også av andre årsaker.

- Alder eller tungtveiende hensyn knyttet til omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende nær familie kan være slike årsaker. Det kan kreves at man tar arbeid som er dårligere betalt enn før man ble syk.

•Du må ha som mål å skaffe deg eller beholde arbeid.
For å få arbeidsavklaringspenger må det anses som sannsynlig at du blir i stand til å jobbe etter at du har vært gjennom avklaring og aktivitet. For å få arbeidsavklaringspenger, må du enten få aktiv behandling eller delta på et arbeidsrettet tiltak med sikte på å skaffe deg en jobb du kan utføre. Du kan også få arbeidsavklaringspenger etter å ha prøvd ulike tiltak, dersom du fortsatt anses å ha en mulighet for å komme i arbeid, og fortsatt får oppfølging fra NAV. Det vil si at dersom tiltakene ikke fungerer, kan du altså få arbeidsavklaringspenger likevel, dersom NAV mener det er sannsynlig at du kommer deg i jobb på sikt.

- Vurderingen gjøres sammen med personen selv, og på grunnlag av relevant dokumentasjon. Ofte er dette medisinske opplysninger. Annen dokumentasjon som beskriver dine hindringer og muligheter på arbeidsmarkedet eller i den konkrete jobbsituasjonen vil også være sentrale, sier Skinnarland i NAV.

•Du kan få AAP:
- mens du er under aktiv medisinsk behandling

- under gjennomføring av arbeidsrettet tiltak

- under arbeidsutprøving (opptrapping etter sykdom)

- under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt.

•Det kan også gis AAP:
- Mens man utarbeider aktivitetsplan.

- Før behandling eller arbeidsrettet tiltak starter.

- I inntil fire måneder mens du som følge av sykdom vurderes for uføretrygd.

Perioden kan forlenges med fire måneder.

Arbeidsavklaringspenger kan gis til studenter som har behov for medisinsk behandling for å kunne gjenoppta studiene.

•Det gis også AAP mens du søker jobb
Du kan få arbeidsavklaringspenger i tre måneder etter at du har blitt i stand til å ha en jobb, så lenge du er registrert som reell arbeidssøker hos NAV, og overholder meldeplikten. Ifølge NAV regnes du som reell arbeidssøker når du er arbeidsfør og villig til å ta ethvert arbeid som du kan utføre, og som er lønnet etter tariff eller sedvane hvor som helst i Norge, uavhengig om det er på heltid eller deltid.

- Du må også være villig til å møte til samtale med NAV eller delta på jobbklubb eller lignende. Søknadsskjema om arbeidsavklaringspenger finner du du på nav.no. Der skal du også finne en skjemaveileder, som hjelper deg med å vite hva slags vedlegg og dokumentasjon du må legge ved søknaden din.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

NY UFØRETRYGD I 2015
I januar 2015 trer ny uføretrygd i kraft. De nye reglene får også betydning for de som har uførepensjon i dag.

Kravet for å få uførepensjon endres ikke. Men det blir blant annet endringer på hvordan pensjonen beregnes, hvilken inntekt det er tillatt å ha ved siden av pensjonen og hvordan uføretrygden skal beskattes.

Spørsmål:
Jeg har lest at fra 2015 skal min uførepensjon beskattes som vanlig lønnsinntekt. Hva vil det bety for meg?

Svar:
Det er riktig at fra 2015 skal uføretrygden beskattes som vanlig lønnsinntekt. De som har uførepensjon i dag vil få et tillegg i pensjonen på om lag 15 % slik at netto pensjon blir omtrent den samme. Du vil dermed få en høyere brutto uføretrygd. Men netto utbetalt pensjon vil bli omtrent som før.

Spørsmål:
Jeg har full uførepensjon. Tjener om lag 75 000 kroner ved siden av. Hvor mye kan jeg tjene uten at pensjonen min blir redusert når de nye reglene kommer?

Svar:
Du kan ut 2018 tjene inntil 60 000 kroner i året uten at uføretrygden reduseres. De som får innvilget uføretrygd etter de nye reglene kan tjene inntil 0,4 G (35 348).

Spørsmål:
Hvis inntekten min blir høyrere enn friinntekten, hvordan blir da uføretrygden redusert etter de nye reglene?

Svar:
De nye reglene skal gjøre det enklere å kombinere uføretrygd og inntekt. Som i dag er det pensjonsgivende inntekt som kan redusere pensjonen. Uføretrygden blir redusert etter noe som heter kompensasjonsgrad. Kompensasjonsgrad er den prosenten du mottar i uføretrygd av ditt inntektsnivå før uførhet. Utgjør pensjonen din fra folketrygden 66 % av inntekt før uførhet er dette kompensasjonsgraden.

Her er et eksempel: Du har full uføretrygd og vil ha en inntekt på 120 000 kroner. 120 000 – 60 000 x 66 % =39 600 som uføretrygden reduseres med. Selv om uføretrygden reduseres vil den opprinnelige uføregraden, for eksempel 100 %, fortsatt ligge i bunn. Blir inntekten din året etter lavere enn 60 000 kroner, vil du få utbetalt full uføretrygd.

Spørsmål:
Jeg tror jeg neste år kommer til å ha en inntekt som er større enn fribeløpet på 60 000 kroner. Hvordan skal jeg etter de nye reglene melde fra til Nav?

Svar:
Nav innfører en inntektsplanlegger som du finner på nav.no. Med denne kan du se hvordan ulike inntekter påvirker uføretrygden og du kan melde fra til NAV om endringer i forventet inntekt. Melder du fortløpende fra når inntekten vil overstige friinntekten, blir pensjonsutbetalingen justert.

Spørsmål:
Det kan være vanskelig å vite nøyaktig hva inntekten i løpet av året kommer til å bli. Hva skjer hvis inntekten blir høyere eller lavere enn det jeg har opplyst til Nav?

Svar:
Når skatteligningen året etter foreligger, vil det bli foretatt et etteroppgjør. Har inntekten vært høyere enn det du har opplyst til Nav og du dermed har fått utbetalt for mye uføretrygd, må du tilbakebetale dette. Har inntekten vært lavere enn det du har opplyst om, vil du få etterbetalt uføretrygd.

Spørsmål:
Jeg fikk innvilget 100 % uførepensjon i juni i år. Jeg forstår det da slik at jeg ikke kan ha noen inntekt før det har gått ett år. Er det riktig?

Svar:
Etter de reglene som gjelder i dag er det riktig. Men når de nye reglene trer i kraft 1. januar 2015 oppheves reglen om ett års ventetid. Du vil da fra januar og ut året kunne tjene 60 000 kroner uten at uføretrygden din blir redusert.

Spørsmål:
Jeg har i dag arbeidsavklaringspenger og tror at det etter hvert går mot en uførepensjon. Hvordan vil uførepensjonen bli beregnet når de nye reglene kommer?

Svar:
Beregningsgrunnlaget vil være din gjennomsnittsinntekt i tre av de siste fem årene før du ble ufør. Uføretrygden vil utgjøre 66 % av inntekt inntil 6 G (530 220). Det betyr at er gjennomsnittet av dine tre beste inntektsår 640 000 kroner, får du ikke beregnet uføretrygd fra folketrygden av den del av inntekten som overstiger 6 G. Men har du tjenestepensjon kan du ha rett til tillegg i uføretrygden fra denne.

Spørsmål:
Jeg har uførepensjon gjennom en offentlig tjenestepensjon. Hvordan blir reglene for inntekt ved siden av pensjonen?

Svar:
Reglene blir som for uføretrygd gjennom folketrygden. Har du full uførepensjon kan du tjene inntil 0,4 G uten at pensjonen blir redusert. Inntekt utover 0,4 G blir redusert forholdsmessig. Her er et eksempel: Er inntektsnivå før uførhet satt til 4,5 G (397 665) og du har en inntekt på 1 G (88 370), blir tjenestepensjonen redusert med 8,56 %.

Spørsmål:
Er det slik at også uførepensjon fra en offentlig tjenestepensjon skal beregnes på en annen måte fra 2015?

Svar:
Har du uførepensjon, vil du som hovedregel få utbetalt samme beløpet før skatt som i dag. For de som får uførepensjon i en offentlig tjenestepensjon etter 2014, vil 66 % av trygden komme fra Nav og så legger tjenestepensjonen til en fast sats på 3 % av sluttlønnen for inntekt opp til 6 G. For inntekt mellom 6 og 12 G blir satsen 69 %. Dette fordi folketrygden ikke beregner pensjon av inntekt utover 6 G. I tillegg får du ved 100 % uførepensjon 25 % av folketrygdens grunnbeløp. Men vær oppmerksom på at medlemstid i pensjonsordningen påvirker størrelsen på pensjonen. Du må få godskrevet 30 års medlemstid for at pensjonen ikke skal bli redusert.

Spørsmål:
Jeg har søkt om uføretrygd. Hvis den innvilges neste år, er det de nye eller gamle reglene som gjelder?.

Svar:
Det er virkningstidspunktet for utbetaling av pensjon som bestemmer dette. Virkningstidspunktet er det tidspunktet du får utbetalt pensjon fra. Får du for eksempel utbetalt pensjon med virkning fra 1. februar 2015 er det de nye reglene for beregning av pensjon som gjelder. Utbetales det uføretrygd med virkning fra desember 2014, er det dagens regler som gjelder. Det betyr at uføretrygden fastsettes etter opptjente pensjonspoeng.

Spørsmål:
Når går jeg fra uføretrygd til alderspensjon?

Svar:
Overgangen skjer når du fyller 67 år. Fordi alderspensjonen blir levealdersjustert, vil den bli noe lavere enn uføretrygd.

Spørsmål:
Når jeg regner på hva jeg skal betale i skatt neste år kommer jeg til at jeg får utbetalt 500 kroner mindre per måned. Jeg har ikke gjeld, formue eller andre inntekter. Trodde jeg da skulle få utbetalt det samme som i 2014?

Svar:
I ditt tilfelle skal netto uføretrygd bli ganske lik som i 2014. Men når du regner ut hva du skal betale i skatt, må du ta med at du ikke skal betale skatt på trygden i juni og halv skatt i desember.

Spørsmål:
Jeg har lest at uføre som har mye gjeld får et eget fradrag i skatten neste år. Er det riktig?

Svar:
De som i dag er omfattet av skattebegrensningsregelen kan få opptil 57 % fradrag for renter. Det vanlige er 27 %. I 2015 forsvinner skattebegrensningsregelen. De som har mye gjeld vil derfor kunne tape mye på de nye skattereglene for uføretrygd. Det er derfor foreslått innført en overgangsordning som skal gjelde i 2015 – 2017. Overgangsordningen er et eget skattefradrag til denne gruppen. Skal du få fradraget må du få minimum 6000 kroner mindre utbetalt netto i 2015 sammenlignet med etter reglene som gjaldt i 2014. Hvis nedgangen i netto inntekt er på mer enn 6000 kroner, gis det et skattefradrag lik nedgang i netto inntekt minus 6000 kroner. Maksimalt fradrag er satt til 100 000 kroner. Om du får fradraget skal komme frem av skattetrekksmeldingen.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^
ØKT GEBYR FOR IKKE Å MØTE TIL AVTALT TIME PÅ SYKEHUS

06.01.2015 | Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at gebyret for ikke å møte opp til avtalt time på offentlig poliklinikk økes fra 320 til 640 kroner. Endringen gjelder fra 1. januar 2015.

​Dersom du som pasient ikke møter opp til avtalt time eller avbestiller senere enn 24 timer før avtalt tid, har sykehuset rett til å kreve et gebyr på 640 kroner fra deg Dette beløpet tilsvarer det dobbelte av egenandelen du skulle ha betalt for konsultasjonen på poliklinikken. Gebyret for at du ikke møter til avtalt time, kan poliklinikken kreve av alle pasienter, også av de som er fritatt fra å betale egenandel.

Flere medier har omtalt dette gebyret som egenandel. HELFO vil presisere at dette ikke er en egenandel, men et gebyr, og at det derfor ikke inngår i egenandelsordningen.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^
SMERTEPOLIKLINIKK FOR HEDMARK/OPPLAND ETABLERT VED SYKEHUSET INNLANDET

Etableringen av en fullverdig smertepoliklinikk i Sykehuset Innlandet har vært nevnt i sykehusledelsens planer helt siden 2007. Men først i år er den blitt fullfinansiert med seks millioner kroner. Klinikken skal ikke ha døgnplasser, men kun være et dagtilbud for pasienter i Hedmark og Oppland som sliter med smerter.

Sammensatte smerter
– Mange pasienter som sliter med sammensatte smerter opplever å bli sendt til spesialister fra sin fastlege, uten at spesialistene finner noe galt. Verken fastlege eller spesialister klarer alltid å se hele pasienten, sier Atle Sørensen, avdelingssjef for fysikalsk medisin og rehabilitering i Sykehuset Innlandet. Den nye smertepoliklinikken skal gjøre noe med dette. Her har Sykehuset Innlandet samlet god kompetanse rundt pasientene, både for kroppslige og psykiske plager.

10 ansatte
Totalt vil 10 ansatte samarbeide om det nye, helhetlige tilbudet. I tillegg til en leder og en helsesekretær består teamet av to leger innen fysikalsk medisin, to fysioterapeuter, to sykepleiere, en psykiater og en anestesioverlege.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

INFORMASJON FRA SKATTEETATEN:
Med den nye uføretrygden vil trygdeytelsene fra nå av skattes som lønnsinntekt. - Husk å sjekke at tallene i skattetrekksmeldingen din stemmer. Da får vi et best mulig grunnlag til å beregne riktig skatt, oppfordrer Skatteetaten. Fra og med 1. januar 2015 vil uførepensjon fra Nav hete uføretrygd. Fra samme dato vil både uføretrygden og skatten for mottakere av trygd øke. Dette skyldes at uføretrygden fra Nav og uføreytelser fra andre ordninger nå skal skattlegges på samme måte som lønnsinntekt. Hensikten er at det skal bli enklere å sammenlikne og kombinere lønn og trygd, slik at det blir tilsvarende enkelt å forutsi både inntekt, skattetrekk og eventuelt reduksjon av trygdeutbetalingen.

De aller fleste vil komme om lag likt eller bedre ut som følge av den nye ordningen, men for uføre med høy gjeld, kan enkelte komme noe dårligere ut. Derfor har Stortinget vedtatt en treårig overgangsordning som til neste år kan gi inntil 100.000 kroner i skattefradrag.

Har du endringer?
Fra midten av desember vil alle lønns- og trygdemottakere motta den såkalte skattetrekksmeldingen, det vil si informasjon som danner grunnlaget for hvordan skatten vil bli i 2015. Med den nye ordningen vil uføretrygden og eventuelle uføretrygdelser fra andre utbetalere, skattes som lønnsinntekt. – Derfor er det viktig at du sjekker at tallene vi har lagt til grunn i beregning av skattetrekket for neste år, stemmer. Har du hatt store endringer i din privatøkonomi i 2014, eller vet at du vil få det i 2015, er det viktig at du opplyser om det og endrer skattekortet. Da får vi et best mulig grunnlag til å beregne riktig skatt, sier Torild Eliassen, skattekortansvarlig i Skatteetaten.

Du kan enkelt endre skattekortet på skatteetaten.no.

Sammen med skattetrekksmeldingen får uføre som er papirbrukere et vedlegg som forklarer mer om uføreytelsene. Elektroniske brukere får en lenke til skatteetaten.no, hvor de vil finne den samme informasjonen. Har du som ufør tidligere fått frikort og mottar tabellkort eller prosentkort for 2015, kan årsaken være det nye regelverket for beregning og beskatning av uføretrygd. Dersom det ikke er andre forhold som har endret seg, vil du få tilnærmet det samme beløpet utbetalt som tidligere. Dette skyldes at uføreytelsen er økt for å kompensere for økt skatt.

Overgangsregler
Med den nye ordningen vil uføre med høy gjeld komme noe dårligere ut enn tidligere. Stortinget har derfor vedtatt en treårig overgangsordning som til neste år kan gi inntil 100.000 kroner i skattefradrag – Det er mange forhold som avgjør om du kommer innunder overgangsreglene, men tommelfingerregelen er at du må få minimum 6.000 kroner mindre utbetalt per år, sammenlignet med den gamle ordningen. Du må tidligere ha fått skattebegrensning, og du må ha negativ kapitalinntekt, som for eksempel høye gjeldsrenter. Dersom du blir omfattet av overgangsreglene, vil det komme fram i skattetrekksmeldingen din, sier Torild Eliassen. Er du i tvil om hvordan skatten din vil bli, kan du finne utfyllende informasjon på Skatteetatens nettsider,

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

SELVBETJENING PÅ NAV.NO HELE DØGNET
Publisert 12.08.2014

Selvbetjeningsløsningene på nav.no er nå tilgjengelige hele døgnet. Nå kan du sende meldekort, registrere CV, registrere stilling og bruke de andre tjenestene på nav.no også etter klokken 23.00.

Tjenestene er altså tilgjengelige hele tiden med unntak av perioder der tjenester, saksbehandlingssystemer eller hele nav.no tas ned for vedlikehold. Det er ikke gjort noen endringer i tjenestene.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

FRITT SYKEHUSVALG
I Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet. Gjennom nettstedet frittsykehusvalg.no og på telefon 800 41 004, får du relevant informasjon om behandlingsstedene, og om rettigheten til valg av sykehus.

​​​Rett til fritt sykehusvalg oppstår når du som pasient blir henvist til sykehus for undersøkelse eller behandling. Som pasient kan du sammen med fastlegen finne det behandlingsstedet som passer deg best, for eksempel der ventetiden er kort. Hvis henvisningen allerede er sendt til et behandlingssted, kan du kontakte behandlingsstedet og be dem sende henvisningen videre dit du ønsker.

Henvisende lege er en viktig rådgiver for deg når du skal velge sykehus. Hvis du trenger informasjon om behandlingstilbud, muligheter og rettigheter, kan du også ringe Fritt sykehusvalg Norges informasjonstelefon (800 41 004). Telefontjenesten for Fritt sykehusvalg Norge betjenes av pasientrådgivere knyttet til de regionale helseforetakene. Pasientrådgiverne har bred helsefaglig bakgrunn, lang erfaring og et stort kontaktnett inn mot de forskjellige sykehusene. De har også oversikt over avtalespesialister i regionene (psykologer og legespesialister) og tilbud som «Raskere tilbake».

​Retten til fritt sykehusvalg gjelder all planlagt undersøkelse, utredning og behandling innenfor fysisk helse (somatikk), psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk.

​ Fra 1.1.2014 er også private radiologiske institusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak inkludert i ordningen. Det betyr at pasienter nå kan velge fritt mellom institusjoner som tilbyr radiologi (bildediagnostikk) innenfor det offentlige helsevesenet og at dette tilbudet vises på frittsykehusvalg.no. Legg merke til at reiser til radiologiske institutter utenfor din egen region vanligvis ikke dekkes.

Du kan velge mellom offentlige sykehus/behandlingssteder og private sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

PERSONLIG HELSEARKIV
Jun 18 14 under Nye tjenester

Helsenorge.no er den offentlige helseportalen som skal gi innbyggerne i Norge ett sted å finne kvalitetssikret helseinformasjon og gode, digitale helsetjenester på nett. Intensjonen med Personlig helsearkiv er å gi innbyggere/pasienter mulighet til å lagre egne personopplysninger og sensitiv helseinformasjon som kan brukes i dialogen med helsetjenesten. Samtidig gir det helsetjenesten mulighet til å levere fra seg informasjon som enkelt gjøres tilgjengelig for pasienten via Helsenorge.no. Målet er gode, trygge og pasientvennlige tjenester på nett.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

DIGITAL UTBETALINGSMELDING FRA NAV
Fra og med neste år vil alle som mottar utbetalinger fra NAV kunne få utbetalingsslippen i sin digitale postkasse.

Sammen med Kreftregisteret og Statens innkrevingssentral er NAV pilot for regjeringens satsing på Sikker digital post. Det betyr at NAV vil kunne sende ut 20 millioner utbetalingsmeldinger digitalt i året fra 2015, dersom alle tar det i bruk.

– Dette er en pangstart for Sikker digital post, siden volumet er så stort. Dette er bra for utbredelsestakten, og for å gjøre tilbudet kjent. Vi vil utvide tilbudet etter hvert som vi får erfaringer, sier IKT-direktør i NAV, Nina Aulie.

Effektiviserer offentlig forvaltning

Dersom alle som mottar utbetalingsmeldinger fra NAV tar i bruk Sikker digital post, vil man redusere kostnader på 62 millioner kroner bare i porto. Men de som ønsker å fortsette å motta brev og utbetalingsmelding i postkassa, vil få lov til det.

– Det viktigste er likevel at vi får etablert en kanal og opparbeider oss viktig kompetanse som vi kan bruke også fremover. Vi vet at brukerne våre etterspør flere digitale tjenester, og dette er ett av mange skritt på veien, sier Aulie.

Opprett kostnadsfri digital postkasse

En forutsetning for å kunne motta digital post fra det offentlige er at den enkelte har opprettet en sikker digital postkasse hos én av leverandørene. Direktorat for forvaltning og IKT (Difi) har inngått avtale med E-Boks og Digipost om en sikker digital postkasse. Disse kan man velge fritt og kostnadsfritt mellom.

7. februar 2014 ble nye regler vedtatt som gjør digital kommunikasjon til hovedregel når forvaltningen kommuniserer med andre.

Les mer om Sikker digital post på regjeringen.no

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

UFØRETRYGD-REFORM

1. januar 2015 innføres nye regler på uføreområdet. Regjeringen vil at det skal bli lettere å delta helt eller delvis i arbeidslivet med den arbeidsevnen man har, og at det skal være en tettere sammenheng mellom størrelsen på uføretrygden og den inntekten som faller bort på grunn av uførhet.

Stortinget har vedtatt nye regler for uføretrygd fra folketrygden. Den nye uføreordningen skal sikre økonomisk trygghet for dem som ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade, bedre mulighet til å kombinere arbeid og uføretrygd og en god alderspensjon. De nye reglene er også en nødvendig tilpasning til det nye pensjonssystemet.

Regjeringen Stoltenberg II definerte hovedintensjonen med uførereformen slik:
1.Ny uføreordning skal være en bedre uføreordning enn dagens.

2.Færre skal bli varig uføre og det skal bli lettere å delta helt eller delvis i arbeidslivet med den arbeidsevnen man har.

3.Ny uføreordning skal motivere til arbeid for uføre som har mulighet til å øke stillingsandelen sin eller prøve seg i jobb.

Ny uføreordning skal være en bedre ordning enn dagens

Samfunnet skal ta vare på dem som ikke kan delta i arbeidslivet på grunn av varig sykdom eller skade. Regjeringen ønsker en enklere og mer fleksibel uføretrygd. Det er en ambisjon om at alle skal kunne delta i arbeidslivet ut ifra sine egne forutsetninger og evner. Med den nye uføreordningen skal det bli en tettere sammenheng mellom størrelsen på uføretrygden og den inntekten som faller bort på grunn av uførhet. Dagens uførepensjon beregnes som en alderspensjon. Den nye uføretrygden skal beregnes på grunnlag av inntekten de siste årene før uførheten oppstår. Uføretrygden skal fortsatt være en varig inntektssikring frem til alderspensjon ved fylte 67 år. Det skal bli enklere å delta helt eller delvis i arbeidslivet Arbeid for alle er et hovedmål for Regjeringen. Det nye regelverket for uføretrygd er utformet slik at det skal bli mer forutsigbart og fleksibelt å kombinere uføretrygd og arbeid for de som har mulighet til det. Et annet viktig grep for å muliggjøre dette, er lik skattlegging av uføretrygd og arbeidsinntekt. Med den nye uføreordningen blir det mulig for den enkelte å jobbe uten å risikere at retten til uføretrygd blir redusert eller faller bort. Særlig for personer med varierende arbeidsevne vil det være en stor fordel å vite at de kan jobbe og samtidig falle tilbake på uføretrygden hvis de ikke lenger kan jobbe. Ordningen vil på denne måten gi den enkelte en trygghet til å prøve seg i arbeidslivet. Det skal lønne seg å jobbe, og en kombinasjon av uføretrygd og inntekt vil alltid være høyere enn uføretrygd alene. På denne måten skal det nye regelverket motivere til arbeid for uføretrygdede som har mulighet til å forsøke seg i arbeid.

Vil du lese mer?

De nye reglene er beskrevet i:
• Stortingsproposisjon 130 L (2010-2011) «Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)»

• Stortingsproposisjon 66 L (2012-2013) «Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)»

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

HENTE RESEPT PÅ VEGNE AV ANDRE

For at apoteket skal kunne levere ut reseptbelagte varer eller opplysninger om e-resept til andre enn resepten gjelder, må fullmakt fremvises.
Sammen med fullmaktsskjema må personen som er gitt fullmakt ha med egen legitimasjon, samt legitimasjon eller kopi av legitimasjon fra personen resepten gjelder.

Utfylt fullmaktsskjema oppbevares i apoteket for dokumentasjon.

Publisert 12.03.2014 13:09:00
^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^

FAKTABLAD - KRONISKE SMERTER

Oppdatert 01.04.2014, - Helsetilstanden i Norge/faktaark. Lenke/ referanse til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler/?id=84067

Kronisk smerte rammer rundt 30 prosent av den voksne befolkningen og er den viktigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet. Forekomsten øker med alderen, og kvinner er mer utsatt enn menn.

Hva er kronisk smerte?
Kronisk smerte defineres oftest som smerte med varighet på seks måneder eller mer (1). Det er vanlig å skille mellom tre hovedtyper:

•Nosiseptiv smerte - smerte som skyldes vevsskade, for eksempel revmatiske leddsykdommer med leddskade.

•Nevropatisk smerte - smerte som skyldes dysfunksjon i nervesystemet, for eksempel isjias.

•Idiopatisk smerte/sammensatt smerte - smerte av ukjent årsak, for eksempel uspesifikke rygg- og nakkesmerter.

De hyppigste kroniske smertetilstandene oppstår i muskler og skjelett. Oftest er dette uspesifikke rygg- og nakkesmerter og andre smerter av ukjent eller sammensatt årsak. Men det kan også være smerter som skyldes trykk på nerverot (for eksempel ischias), og ulike revmatiske lidelser. Andre kroniske smertetilstander inkluderer hodepine, ulike mage- og underlivssmerter, smerter etter skader og kirurgi, smerte i forbindelse med hjerte- og karsykdommer og nevrologiske lidelser. Selv om årsakene til kronisk smerte kan være sammensatte og svært forskjellige, er det fellestrekk når det gjelder risikofaktorer, symptomer, konsekvenser og behandling. Derfor anses ofte kronisk smerte å være en egen lidelse, uavhengig av årsak.

Kroniske smerter hos barn og unge

Forekomsten av kronisk smerte hos barn og ungdom er dårlig kartlagt i Norge, men forbruket av smertestillende legmidler og tall fra andre land tyder på at kronisk smerte også er vanlig i ungdomsårene. I Levekårsundersøkelsen 2005 rapporterte foreldre at 6 prosent av barna i aldersgruppen 6-10 år hadde kriniske smerteplager og 12 prosent av ungdom i alderen 11-15 år. En studie av 12-15 åringer i Sør- og Nord-Trøndelag viser at 17 prosent var regelmessig plaget av hodepine, magesmerte, ryggsmerter eller smerter i armer/bein. Forbruk av smertestillende medisiner blant norske 15-16 åringer er høyt og har steget betydelig siden 2001.

Kroniske smerter hos voksne

Anslagsvis 25-30 prosent av voksne i Norge har kroniske smerter. De fleste kroniske smertetilstander blir vanligere med økende alder. Økningen med alder skyldes trolig i hovedsak økt sykelighet, men det er også holdepunkter for at mekanismer som demper smerte (for eksempel endorfiner) er mindre effektive hos eldre, og at dette kan bidra til økt smertefølsomhet. Enkelte studier viser utflating eller svak nedgang av smerteplager etter 60 års alder, men dette kan skyldes manglende data for personer på sykehjem og sykehus. Kroniske smerter er mangelfullt kartlagt i Norge. I tillegg er forekomsten av mange sykdomstilstander som gir kronisk smerte, ukjent. Som følge av dette har man ikke grunnlag for å si om forekomsten har endret seg over tid.

Kroniske smerter hos kvinner og menn

Kvinner er rammet av kronisk smerte i langt høyre grad enn menn og rapporterer også sterkere smerte enn menn med tilsvarende lidelse (12). Denne kjønnsforskjellen oppstår først etter puberteten. Det antas at kjønnshormoner kan forklare deler av forskjellen. Kjønnsforskjeller i smerte bidrar i vesentlig grad til høyere sykefravær og uførhet blant kvinner.

Sosiale og etniske forskjeller
Kronisk smerte er vanligere blant personer med lav inntekt og utdanning, men det er usikkert om dette skyldes yrkesbelastning eller mer generelle sosioøkonomiske faktorer. Fra USA er det kjent at enkelte etniske minoriteter har økt smertefølsomhet og opplever kronisk smerte som mer intens og invalidiserende enn befolkningen for øvrig. Helseundersøkelsene i Oslo (2000-2002) viser at forekomsten av muskel- og skjelettplager er høyere blant utenlandsfødte (43 prosent) enn blant norskfødte (33 prosent). Utenlandsfødte rapporterer også i høyere grad at plagene går utover abeidsevnen. Mulige forklaringer kan være sosioøkonomiske og kulturelle forskjeller, forkjeller i arbeidsbelastning og genetiske forskjeller.

Kroniske smerter og psykisk helse
Kroniske smerter øker risikoen for redusert psykisk helse og faren for avhengighet av vanedannende medisiner. Kroniske smertepasienter har to-fire ganger høyere forekomst av angst og depresjon og dobbelt så stor forekomst av selvmord som befolkningen forøvrig. Søvnproblemer er også vanligere.

Forårsaker uførhet og sykefravær
Kroniske smerter er den hyppigste årsaken til langtidssykefravær og uførhet i Norge i dag. Muskel- og skjelettlidelser var hoveddiagnosen i 41 prosent av de sykefraværsdagene som ble dekket av folketrygden i perioden januar-juni 2009. Blant uføretrygdemottakere (2007) var muskel- og skjelettlidelser årsaken i 32 prosent av tilfellene. Statistikken inkluderer ikke andre typer smertetilstander og betydningen av kroniske smerter har derfor trolig større betydning for sykefravær og arbeidsdeltakelse enn disse tallene tilsier. En analyse av data fra Levekårsundersøkelsen 2005 viser at kroniske smerter forklarer 54 prosent av uførhetstilfellene.

Risikofaktorer og beskyttende faktorer

Arvelighet
Genetiske faktorer har betydning for utvikling av kroniske smertetilstander og for smertefølsomhet. Tvillingstudier viser at om lag halvparten av risikoen for å utvikle kroniske smerter skyldes genetiske faktorer - arveligheten er 30 - 70 prosent.

Arbeidsbelastning
Smerter i korsryggen og nedre del av ryggen er vanligst blant yrkesgrupper som utfører tungt fysisk arbeid. Smerter i øvre del av ryggen, skuldre og armer er vanligere blant personer som har lettere og mer stillesittende arbeid, som for eksempel legesekretærer. Selv om det kan være usikkert i hvilken grad plagene skyldes rekruttering til yrket, så tyder dette på at yrkesbelastninger er av betydning.

Smertefølsomhet
Kroniske smertepasienter har økt smertefølsomhet sammenliknet med befolkningen forøvrig. Hos personer med ulike lidelser, blant annet fibromyalgi, er det dokumentert endringer i de mekanismene som regulerer smerte i ryggmargen og i hjernen. Det er usikkert om økt smertefølsomhet er en årsak til eller en følge av kronisk smerte.

Psykiske faktorer
Psykiske faktorer har en viss betydning for smerte. Kirurgiske pasienter med mye angst og depresjon opplever sterkere smerte etter operasjonen enn pasienter med lite angst og depresjon. Angst og depresjon gir trolig også økt risiko for å utvikle kronisk smerte. Samspillet mellom smerte og psykisk helse er sammensatt. Kroniske smerter og psykiske lidelser virker trolig gjensidig forsterkende, men psykiske vansker er neppe en grunnleggende årsak til smerter.

Bivirkninger av kirurgisk inngrep
Kroniske smerter kan i enkelte tilfelle være et resultat av behandling. Dette gjelder særlig kirurgiske inngrep. Avhengig av operasjonstype får 10-50 prosent kroniske smerter etter kirurgi. Smertene er alvorlige hos 2-10 prosent av disse (22). I en norsk studie av unge, friske kvinner som hadde fått kosmetisk brystkirugi, rapporterte 13 prosent spontan smerte og 20 prosent smerte ved berøring ett år etter operasjonen.

Beskyttende faktorer og forebygging
Fysisk aktivitet virker trolig beskyttende mot å utvikle kronisk smerte gjennom å aktivere smertereduserende mekanismer. Fysisk aktivitet er derfor også en viktig del av smertebehandlingen. Tiltak for å redusere tung og/eller ensformig fysisk belasting i arbeidslivet kan trolig bidra til å redusere forekomsten av kroniske smerter. Utover dette må forebyggende tiltak i hovedsak rettes mot de enkelte lidelsene. For eksempel vil bedre kirurgiske teknikker som minimerer nerveskade, forebygge kroniske smerter etter operasjonen. Forebygging av beinskjørhet kan hindre sammenfallsbrudd i ryggen som ofte gir betydelige kroniske smerter.

Behandling
Smerter er trolig den vanligste årsaken til at pasienter oppsøker helsevesenet. En svensk studie fant at 28 prosent av pasientene i allmennpraksis hadde en eller flere medisinsk definerte smertetilstander. Tilsvarende tall er funnet i Danmark, der det også er vist at kroniske smertepasienter har fire-fem ganger flere liggedøgn på sykehus enn befolkningen for øvrig. Tilsvarende tall for norske forhold er ikke publisert. Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale retningslinjer for rett til prioritert helsehjelp ved smertetilstander. Helse- og omsorgsdepartementet har også pålagt de regionale helseforetakene å styrke tilbudet til pasienter med kroniske smerter i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Internasjonalt anbefales tverrfaglig tilnærming til smertebehandling.

Smertestillende legemidler
Den vanligste behandlingsmetoden for kroniske smerter er smertestillende midler. Både sterke midler som opioider (morfinlignende midler) og svakere midler av typen smertestillende/feberdempende og såkalte NSAID (ikke-steroide antiinflammatoriske midler) benyttes. Om lag 200 av 1000 menn og 250 av 1000 kvinner under 80 år fikk utlevert et smertestillende middel på resept i 2011. Disse utgjorde om lag 1 million personer. Av disse fikk om lag 80 av 1000 menn (8 prosent) og 100 av 1000 kvinner (10 prosent) under 80 år, totalt 434 000 personer, et opioid. De fleste bruker opioider over kort tid, men cirka 13 000 personer mottok mer enn 400 definerte døgndoser pr. år, dvs. 1600 Paralgin forte eller tilsvarende pr. år i perioden 2004-2007. Salgsstatistikken viser at det i tillegg ble solgt reseptfrie midler tilsvarende 70 smertestillende tabletter per person per år i 2008.

Mange smertestillende medisiner fungerer godt i en kortere tidsperiode, men kan gi risiko for tilvenning og avhengighet ved langvarig bruk. Særlig gjelder det opioider. Også andre smertestillende legemidler kan gi bivirkninger når de brukes over tid. NSAID kan gi blødninger/magesår. Både NSAID og svake smertestillende midler kan gi medikamentindusert hodepine.

^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^