FOREDRAG FRA MEDLEMSMØTER 1996-2004

 

1996-10-29

Hva som kan gi mening med livet når man lever med kroniske smerter

1996-11-20

Hvilke krav og rettigheter vi som kroniske smertepasienter har til tekniske  hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen

1997-02-03

Diagnosering og behandling av kroniske smerter

1997-11-20

Polarititetsterapi - energi som helbredende kunst og vitenskap

1999-08-26

Brannsikring i hjemmet

1999-10-21

Helhetsterapi  med Aloe Vera

2000-01-27

Økonomiske muligheter for funksjonshemmede og pårørende

2000-10-25

Lyd og musikk relatert til behandling av kroniske smerter

2001-03-28

Fremtidens energi- og avslapningsprodukter/magnetisme og biokeramiske fibre

2001-08-29

Lymfedrenasje

2001-10-31

Behandlingsreiser til utlandet

2002-01-30

Kinesisk medisinsk Qigong – trening av indre energi

2002-08-27

Når hørselen svikter - tilbud om tekniske hjelpemidler

2002-11-27

FFOs Rettighetssenter

2003-01-29

FFO Oslo’s aktiviteter i 2003

2003-03-26

Brukermedvirkning innen helsevesenet

2003-04-30

Uføretrygdet og handikappet, men allikevel aktiv

2003-08-27

Selvhjelpsprogrammet for kronisk syke og pårørende

2003-10-29

Medikamentell smertebehandling

2004-03-31

Rettigheter vedrørende trygde-, sosiale- og ligningsspørsmål

2004-04-28

Planer og utvikling i FFO Oslo i 2004

2004-08-25

Har psykologen noen plass i behandlingen av kronisk smerte

2004-09-29

Naturmedisin og homeopati

2004-10-27

Likemannsarbeid

 

 

1996-10-29

Sykepleier/lærer ved Diakonhjemmets sykepleierskole kom og som snakket over temaet

«Hva som kan gi mening med livet når man lever med kroniske smerter».

Emnet var utledet fra hennes hovedfagsoppgave, som hun

delvis hadde bygget på intervjuer av fem av foreningens medlemmer, alle med

forskjellige diagnoser.  Hennes oppgave er blitt meget godt mottatt, og som eneste

sendt til samtlige sykehus i landet.  Hun har hele tiden som sykepleier vært sterkt

opptatt ikke bare av akutte smerter, - men også de kroniske og spesielt de diffuse.

Tenk om vi hadde flere slike «brobyggere» til å hjelpe oss !

 

1996-11-20

Temakveld med Solveig H Johansen fra FFO i Oppland.

«Hvilke krav og rettigheter vi som kroniske smertepasienter har til tekniske hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen». 

Det ble en meget interessant kveld, og det er kanskje den kvelden som ble mest vellykket hva gjelder spørsmål fra tilhørerne.

 

1997-02-03

Dr Christoffer Vig ved Surface Science Smerteklinikk i Bærum kåseri om

”Diagnosering og behandling av kroniske smerter”.

Visuelt demonstrerte han hvor- og hvordan smerter signaliseres via kroppens mange nerveknuter fram til hjernen, og på vilken måte smerter blir behandlet medisinsk og psykiskt.  Til avslutning la han på en overhead om hva de «små gleder» har å si når en lever i en konstant smertehverdag.

 

Livskvalitet

- å ha et stykke brød når du er sulten

- å ha en oppgave med mening

- å ha en drøm og et drømmested

- å vite at noen er med deg når du har det vondt

- å oppleve fred etter ufred

- å ha en venn som tør si deg imot

- å finne stillheten og nyte fullmånen

- å oppdage en ny vei som fører til forandring

- å oppdage at du kan gjøre mer av det du har lyst til

- å leke mer og vise litt sunn galskap

- å gi omsorg og være medmenneske

- åvære imøtekommende og gi tilgivelse

- å forplikte deg overfor deg selv og andre

- å oppdage at du tåler utryggheten

- å være venn med naturen og føle ansvar for den

- å kaste masken og innrømme usikkerheten

- å risikere å bli sint og gi uttrykk for din mening

- å vise hvem du er i stedet for hva du har

- å leve slik at noen i dag er glad for at du er til.

 

1997-11-20

Medlemsmøtet ble det første, av forhåpentlig mange temakvelder om alternativ medisin, avholdt.  Foredragsholder, Unnolv Bjerknes, snakket om

«Polarititetsterapi - energi som helbredende kunst og vitenskap». 

Han hadde med seg polatitetsterapeut Anna Maya Jæskalainen, som brukte vår egen leder Kari Riddervold som «prøvekanin» mens Bjerknes holdt sitt foredrag. 

 

Hans budskap var at våre liv kan sammenlignes med en stav-magnet.  Energien strømmer ut fra den positive polen og tilbake til den negative.  Energien spinner det bildet som blir til hver enkelt av oss, og det er ikke vilkårlig hvordan vi unnfanges.  Energien matrialiseres da vi skapes, og all energi er nøytral fra begynnelsen.

 

Randolph Stone, skaper av Polaritetsterapien, deler det han kaller «eter-energi» inn

i fire deler etter de fire elementene;

- luft-energi styrer all bevegelse i kroppen, også smertefornemmelsen

- vann-energi styrer væskesystemet, vår intuisjon og følelser

- ild-energien, som ligger midt i systemet, styrer varmen i kroppen, fordøyelsen og

  temparamentet

- jord-energien styrer de tyngste funksjonene, skjellettet og all fjerning av

  avfallsstoffer.

Hver av disse fire energi-former styrer deler av vår kropp, og alle funksjonene er like viktige.  Hvis en av dem opphører, betyr det at vi dør.

 

Hva er det så som skaper blokkeringer i energiflyten ?

1. Ulykker (slag, brudd og kirurgi)

2. Livsstil (uregelmessig søvn og dårlige matvaner)

3. Traumatiske opplevelser

 

I polatitetsterapi kan man arbeide med hvert eneste punkt i kroppen pga de forskjellige energienes strømningsbaner.  Man regner med at når et problem er løst

finnes ikke årsaken lenger, og dermed flyter energiene som de skal.

 

Mens Bjerknes snakket arbeidet Anna Maya med Kari, og under kaffepausen fortalte hun om sine fornemmelser i kroppen.  Hun konkluderte med at hun syntes

at behandlingen hun hadde fått var behagelig, avslappende og beroligende.

 

Etter kaffepausen kom Bjerknes inn på vårt kosthold.  Vi skal spise næringsrik og

energirik mat som ikke krever mye energi for å fordøyes.  Kroppen bruker den ekstra

energien på å helbrede seg selv.  Vestlige ernæringstanker er feil i følge Bjerknes, og

vi må komme fram til riktige mat-kombinasjoner.  Dermed belaster vi ikke matsmeltingen unødvendig.  For mye kokte/stekte proteiner er skadelig for kroppen,

i stedet bør vi spise mer vegetarisk kost.  For å få balanse i kostholdet bør det være

80 % base og 20 % syre, og jo mere syre i maten, jo større fare for sykdom. 

 

Unnolv Bjerknes er utdannet i England og USA, og har drevet skole i Norge i 8 år.

Sirka 70 polaritetsterapeuter er utdannet, og er spredt over hele landet.  En behandling, som varer i 1 ½ time, koster kr 500,-

På FKS oslokontor disponerer vi en del eksemplarer av en lærebok om «Polaritetsterapi» som også inneholder oppskrifter på en 21 dagers diett.  Boken

kan lånes ut til interesserte medlemmer.

 

1999-08-26

På høstens første medlemsmøte i Kr Augustgt 19 torsdag 26 august var Jan Erik Thoresen invitert til å fortelle om

«Brannsikring i hjemmet».

En regngrå høstdag var ikke direkte positivt for frammøtet, - bare 14 medlemmer viste interesse for arrangementkomiteens tema-valg.  Men engasjementet blandt de frammøtte var upåklagelig, og de fikk mange gode råd om brannforebyggende «føre var» tips av Jan Erik.  Om pyramidebygging av skjøtekontakter, dårlige termostater på kaffetrakteren, tørking av tøy på elektriske apparater, overbelastede sikringer og tørrkoking av kasseroller. Han minnet oss om den generelle «det skjer ikke hos meg instillingen» som har kostet mange dyrt , og ba om gjevnlig kontroll av brannvarslere og påbudt slukkeutstyr.

 

1999-10-21

Etter mange utsettelser grunnet ombyggingsarbeider gjennomførte Oslo avdelingen

medlemsmøte i Kafe-2.

«Helhetsterapi  med Aloe Vera».

Lise-Lotte Odeh holdt et engasjerende foredrag om produktenes fortreffelighet, og interessen var stor blandt medlemmene.  

 

2000-01-27

Til millenniumets første medlemsmøte var Roy Frivoll invitert til å foredra over temaet

«Økonomiske muligheter for funksjonshemmede og pårørende».

Han hadde vinklet sitt foredrag ut fra egne erfaringer om søknader, ankesaker, skatteligning, tilskuddsordninger etc. Og han hadde virkelig satt seg inn i problematikken; se bare her:

- Egen bolig: Tilpasninger du gjør i egen bolig relatert et handikapp kan det søkes tilskudd eller skattefradrag for. Midler fra Husbanken via kommunen er imidlertid   behovsprøvet, kontakt kommunens ergoterapeut. (Inntektsgrense 160.000,- og max 20.000 gis i tilskudd). Skattemessig kan utgifter til ombygging trekkes fra under pktet «ekstra store utgifter ifm sykdom». Ta foto før- og etter ombygging, samt legg ved regnskap samt bekreftelse fra ergoterapeut eller faglig personell om at ombygging har vært nødvendig. Har du ekstra stor strømregning grunnet et handikapp;  f eks lading av stol, ekstra høy temperatur i huset, eller annet stort strømforbruk ta da kontakt med E-verket og få oppgitt gjennomsnittsforbruk for din type bolig. Differansen mellom din strømregning og gjennomsnittsforbruket kan trekkes fra under samme punkt (dokumentasjon må legges ved). Er du så isolert pga sykdom at  telefonen er din kontakt med omverdenen er dette også en utgift du kan trekke fra. (ref skatteloven § 77 nr 4 første ledd - skriv fra Skattedirektoratet til FFO).

- Tekniske hjelpemidler: Hjelpemiddelsentralen låner ut trappeheis, stoler, rullatorer,

lesutstyr etc.

- Eget hus: Bor du i eget hus (ikke borettslag) gir huseierforsikringen i enkelte forsikringsselskap ombyggingstilskudd dersom barn med handikapp fødes. ( I Gjensidige opp til kr 100.000,-). Sjekk med forsikringsselskapet ditt.

- Trygdebil: Merutgifter ifm handikapp-bil kan trekkes fra på skatten med kr 1,90 pr km.  Støtte på kr 50.000,- til montering av bilheis, og påse også at gjeldsbrev som

inngås med trygdekontoret om tilskudd til kjøp av bil har en klausul om nedtrapping

av tilskuddet over en 8-årsperiode. (Prisgrensen til tilskudd til bil er i år 2000 kr 153.000,- over en 9-års periode).

 

Og tilslutt, har du barn med handikapp som trenger egen bolig - kjøp da omsorgsbolig som du leier ut til barnet - ikke gi formue til funksjonshemmede da det vil oppstå problemer med offentlige tilskudd etc. Overformynderiet vil også komme inn med forføyninger dersom barnet disponerer over kr 30.000,-

 

2000-10-25

Musikk ser ut til å ha særlig evne til å trenge igjennom den passivisering som

ledsages av sykdom –  musikken setter mennesket i stand til å handle.

”Lyd og musikk relatert til behandling av kroniske smerter”

Dr Myskja har drevet en holistisk orientert allmenmedisinsk praksis de siste 10 årene, med bruk av lyd og musikk i selvhelbredende øvelser. Han er nå overlege og faglig ansvarlig ved Hospica Lovisenberg i Oslo, en av de institusjonene som benytter musikk som terapi.

 

Dr Myskja var en inspirerende foredragsholder, som i det ene øyeblikk målbandt sine tilhørere ved å snakke om smertepasienters hverdag, og som i neste øyeblikk demonstrerte musikkens utløsende evne ved å slå ann et par akkorder på sin medbrakte ”mini-gitar” og for full hals ga tilbeste kjente låter. Dermed utløste han spenningen blandt tilhørerne slik at det ble latter og smil.

 

Momenter han tok opp var musikkens innvirkning på hjerteslag og puls – rask grunnrytme gir rask hjerterytme, mens rolig musikk har motsatt virkning og assosieres med ro og avspenning. Musikk kan også øke nivået av endorfiner, kroppens eget naturlige ”morfin” som gir eufori som blandt annet har smertestillende effekt. Det er kjent fra medisinsk praksis at Naloxon er et stoff som kan blokere virkningen av morfin, og dette stoffet har ved forskning også vist seg å forstyrre og tildels ødelegge den oppløftende effekten av å lytte til musikk. Musikk stimulerer også fordøyelsen – hva er et festmåltid uten taffelmusikk?, og musikk kan virke smertelindrende og bevisshetsendrende ved trigging av emosjonelle prosesser.

 

Lydsignalene til hjernen fra musikk tas imot på lignende måte som smertestimuli, og forskning viser at det limbiske system oppfatter musikalske impulser av likeverdig  intensitet som smerteimpulser. Ved å høre på musikk mens vi har smerter, kan således det limbiske system ”velge” å ignorere smerten til fordel for musikken.

Dr Mysjka har utgitt boka ”Den musiske medisin – lyd og musikk som terapi”.  

 

2001-03-28

«Fremtidens energi- og avslapningsprodukter/magnetisme og biokeramiske fibre».

Oslorepresentanten for «NIKKEN-produktene» var denne dag indisponert, men heldigvis for oss stillte «storesøster» Johanna Falk fra Stockholm opp til en spennende demonstrasjon av produktene fra Japan. NIKKEN-navnet begynner etterhvert å innarbeide seg som et godt supplement med sine energi- og avslapningsprodukter i form av innleggssåler, madrasser, puter, dyner, sokker og diverse andre merkevarer med magnetisme og biokeramiske fibre. Tilhørerne var meget entusiastiske og ivrige i å prøve ut de forskjellige produktene, og skrev seg villig opp på en adresseliste for nærmere oppfølging i ettertid. Oslokontoret sitter på en produktbrosjyre og prisliste dersom andre medlemmer også skulle føle behov for å undersøke produktutvalget.

 

2001-08-29

Ruth Knai fra Ruths Microderm snaket om rensing av kroppen ved hjelp av

”Lymfedrenasje”.

Moderne mennesker er svært utsatt for forurensninger, bl a fra kullos, røyking, tilsetningsstoffer og sprøytemidler i matvarer, som lymfekjertlene må rense ut. Lymfedrenasje er en utvendig massasjeteknikk som stimulerer lymfesystemet og letter tilbaketransport av avfallsstoffer fra cellene. Behandlingen har god virkning når man er stresset eller plaget av våre dagers livsstilsykdommer forårsaket av feil kosthold, stress, forurensning og andre faktorer som gjør oss syke. Drenasjen er effektiv mot dårlig blodsirkulasjon, cellulitter, leddplager, vekt- og søvnproblemer, ødemer, hodepine, depresjoner, fibromyalgi og migrene. Hun anbefalte også helsekostproduktet ”Argile Vert” grønnleire som mineraldrikk for rensing av organismen og for tilførsel av viktige mineraler til kroppen.

 

2001-10-31

TEMAKVELD OM BEHANDLINGSREISER TIL UTLANDET

På møtet kunne vi endelig presentere oversykepleier Åse Lindrupsen med temaet;

«Behandlingsreiser til utlandet».

Siden 1976 har Rikshospitalets revmatologiske avdeling administrert Sosial og helsedepartementets behandlingsreiser til utlandet. Ordningen finansieres over Statsbudsjettet med årlige bevilgninger, - en ordning som vanskeliggjør langsiktig planlegging, men siden starten i 1976 har totalt 2500 pasienter nytt godt av ordningen. En NOU-rapport med bakgrunnsmateriale om behandlingsresultater i utlandet er utarbeidet og oversendt Stortinget, men ennu ikke ferdigbehandlet der.

 

Hittil har hovedsakelig pasienter med revmatiske-,nevrologiske-, leddgikt-, astma-, kronisk lunge-, psoriasis-, og poliodiagnoser vært prioritert, men etterhvert vil flere grupper komme med. Opphold i Tyrkia, Jugoslavia og Spania, - på Sicilia, eller på De kanariske øyer er en del av et totalbehandlingstilbud og strekker seg over 4 uker med hard jobbing med fysioterapeut, tilpasset den enkelte. En forutsetning for uttak er at en større helsegevinst forventes enn hva en tilsvarende kontrollgruppe hjemme oppnår. Det ble presisert at oppholdet ikke var noe ferie, men beinhard trening.

 

Søknad til behandlingsreise skjer gjennom primærlege eller spesialist til Rikshospitalets avdeling for behandlingsreiser i utenlandet. Voksne må betale en egenandel på kr 100,- pr døgn for et 4 ukers opphold, mens det lokale trygdekontoret betaler for tilknytningsreise i Norge.

 

2002-01-30

Qi-gong instruktør Anne K Haadem foredrag om

”Kinesisk medisinsk Qigong – trening av indre energi”.

Qigong er en gammel helbredelsesmetode, en kombinert bevegelse, meditasjons- og pusteteknikk som kineserne har brukt i tusener av år. Det er bevis for at Qigong har eksisert i 5000 år, og at det er vanlig at Qigong blir holdt hemmelig innen de forskjellige familier i Kina. De første nedtegnelsene viser at Qigong-bevegelser har vært kopiert fra ville dyr. Bevegelsene dyrene gjorde så ut til å bedre helsen deres og de gamle kineserne etterlignet bevegelsene og oppdaget at deres egen helse ble bedre. På denne måten oppsto og videreutviklet Qigong seg.

Kinesisk Medisinsk Qigong har helsemessige aspekt  til å forbedre kroppens evne til å ta imot energi slik at det blir nok – og riktig energi til sentralnervesystemet. Inkludert i medisinsk Qigong er meditasjonsteknikker som utføres enten liggende/sittende eller stående. Disse teknikkene er et viktig supplement til bevegelsene, og tilsammen skapes det en helhet. Øvelsene strekker, renser, styrker og åpner for sirkulasjon i kroppen. Bevegelsene er enkle, langsomme og flyter over i hverandre. Øvelsene passer for alle aldre. Oppøvingen av ferdigheter i Qigong tar tid, men resultatet av treningen er en smidigere kropp, spenninger i muskulaturen forsvinner, den regulerer hormonproduksjonen, lymfevæsken renses mer effektivt, virker foryngende, og som overordnede mål styrkes sentralnervesystemet. Qigong er hjelp til selvhjelp.    

 

2002-08-27

Vårt mangeårige medlem Mette Norheim, som jobber i Statens rådgivningskontor for hørselhemmede, var invitert til å holde foredrag over temaet

«Når hørselen svikter - tilbud om tekniske hjelpemidler».

Når hørselen svikter er det godt å vite at det finnes en del tekniske hjelpemidler du kan få, og disse kan være til stor hjelp enten du bruker høreapparat eller ikke. Råd og veiledning fåes ved henvendelse til hjelpemiddelsentralen i din kommune. Utgoftene dekkes 100 % av Folketrygden, og hjelpemidlene kan du få som et livslangt lån.

 

I Oslo kommune er vi i den heldige situasjonen at det finnes et eget rådgivningskontor for hørselhemmede som gir råd og hjelp angående tekniske hjelpemidler både for tunghørte, døve og døvblinde. Her tas det imot klienter, og ansatte med stor kompetanse på hørselproblemer og tekniske hjelpemidler gir råd og hjelp, samt sender nødvendige rekvisisjoner til hjelpemiddelsentralen slik at bruker får montert/levert hjelpemidlene i sitt hjem. Bl a kan nevnes varslingsanlegg med lysblink, sterk ringelyd eller vibrator tilkoplet dørklokke, telefon, røykvarsler eller vekkeklokke, TV-slynge, høreapparat eller samtaleforsterker. Bor du i Oslo kan du få ytterligere informasjon ved å ringe Rådgivningskontoret for hørselshemmede, telefon 22335920, eller oppsøke kpontoret i Lille Grensen 7, 0159 Oslo.

 

2002-11-27

Jurist Berit Widerøe Hillestad fra

FFOs Rettighetssenter

Hun ga oss en innføring i senterets arbeide. Rettighetssenteret, som har 4 jurister og ¼ sekretærstilling, ble åpnet i 1999 som et tre årig prosjekt med oppgave å gi råd i rettighetsspørsmål. Juristene har telefonvakt daglig mellom kl 1000 og 1400 på 22799060 og har siden åpningnen i 1999 besvart 4000 henvendelser, - 50 % gjeldende somatiske sykdommer, 38 % angjeldende trygd, og 12 % vedrørende erstatning/skatt etc. -  innen hovedmålene;

- å gi råd til brukerne i rettighetsspørsmål

- formidle råd, erfaringer

- stimulere interessen for rettighetsspørsmål innen funksjonshemmedes

  organisasjoner

- samarbeide med Rikstrygdeverket.

 

2003-01-29

Til årets første medlemsmøte var leder i FFO Oslo, Even Delingsrud invitert til å gi oss en orientering om ”FFO Oslo’s aktiviteter i 2003”  - arbeidsfelter, kurser etc.

           

Han åpnet med at fylkeslaget var en paraply for 43 organisasjoner med 35.000 medlemmer i osloområdet, og at deres oppgave var å stå til disposisjon for disse foreningene. Uten innspill fra disse ville FFO Oslo med sine mange gode kontakter inn til kommunale- og helsepolitiske kontorer og saksbehandlere være uten arbeidsoppgaver.

Han kom inn på viktigheten av åpne kommunikasjonskanaler (en god muntlig kommunikasjon) mellom mennesker som bestod i både å ta imot, og å gi tankegods uten å skulle «vinne debatten». Styrerepresentanter til de nye helseregionene (for oss på Østlandet  gjaldt det Helse Øst RegionHelseForetak-RHF) hadde det vært problematisk å rekruttere fra organisasjonene,  men Oslo og Akershus FFO hadde p t ordnet seg med en felles representant.  Brukermedvirkning prioriterte FFO meget høyt og han mente at foreningene her hadde en fin måte å påvirke og endre feil og mangler. Ved Akers Sykehus’ «brukerutvalg» hadde FFO to representanter, og som «vaktbikjer» hadde de muligheter til å ta opp forslag til brukerrådet som f eks ved utilfredstillende vask av sykerom og korridorer etc.

Et annet felt var alle høringssakene, bl a vedrørende alle offentlige bygg og veispørsmål. Plan og bygningsetaten hadde etter hans syn her vanskeligheter med å følge opp bl a § 16. 

Web-verktøyet var et viktig redskap som ble mer og mer benyttet, og FFO kurset

for tiden flere organisasjoner/avdelinger i «Forslagskassen-QM-Easy», bl a en fra FKS’ oslostyre. Han oppfordret personer som disponerte en PC om å gå inn på FFO’s WEB-sider for mer informasjon og besvare/gi synspunkter i brevs form eller via e-post på endel spørsmål som var listet opp her. Det aller viktigste etter hans mening var økte medlemsinnspill til FFO.

 

2003-03-26

Jan Arne Sølvsberg :

»Brukermedvirkning innen helsevesenet».

Han kom inn på dette med synliggjøring av de vanskeligheter kronikere kan møte ute i dagliglivet, både i møte med myndigheter, lege etc. Vi har vel alle synspunkter på hvordan ting kan forbedres, samtidig som vi ofte sitter med en håpløs følelse av å ikke nå frem.

                       

FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) har erfart at disse problemene er tilstede, og ser at saklig informasjon  er et solid fundament for å få tilslutning til nødvendige endringer. En viktig oppgave og utfordring for funksjonshemmedes organisasjoner er å synliggjøre de funksjonshemmede og deres behov, samt å legge frem brukernes erfaringer som felles kunnskap.

 

FFO Oslo oppnevnte i 2002 en prosjektstyringsgruppe med deltakere fra interesserte organisasjoner. Prosjektet går ut på at en ved hjelp av internett-teknologi skal teste ut nye måter å samle informasjon som et ledd i arbeidet for brukermedvirkning. Målsettingen vil være at en ved felles innsats kan sette søkelyset på, og registrere de uønskede hendelser det enkelte medlem møter i det daglige, og å presentere dette for myndigheter og andre på en enkel måte. FFO anser det som viktig at medlemmene i alle FFOs organisasjoner får reell brukermedvirkning, og at de ved hjelp av dette verktøyet kan fremme egne forslag til forbedringer som logges. FFO Oslo viderebehandler forslagene og bruker dem som beslutningsgrunnlag ved de årlige handlingsplaner som skal gjøre hverdagen enklere for alle som har en eller annen funksjonshemming.

 

Tilgang til «Forslagskassa» nås gjennom internettadressen www.qmplus.net men da tilgang til datamaskin kan være en begrensende faktor vil skjemaene også bli kopiert på papir og tilsendt interesserte på forespørsel. Det er viktig å understreke at utfylling av spørreskjemaene skjer i full anonymitet.

 

2003-04-30

Oslo avdelingens nestleder, Dag Simonsen, forespurt om å fortelle fra sine erfaringer med det norske helsevesen.

«Uføretrygdet og handikappet, men allikevel aktiv»

Dag viste oss en person som, tross  mange tilbakeslag, var villig til å kjempe for å oppnå en meningsfull tilværelse. (Det etterfølgende er et sammendrag av hans orientering).

 

Det hele begynte under et seminar i desember 1978 da han skulle ta en kopp kaffe med inn på åpningsmøtet. Plutselig var all kraft borte i armene, - hos bedriftslegen kom de fram til at røntgenstråling av skulderleddene, hofter og knær måtte være tingen. Ikke hjalp det noe; - neste ut var fysioterapeuten med siste skrik innen fysikalsk medisin; - autogen trening.  Tre år gikk og trettheten var overveldende og sovemedisin hjelp ikke stort. Via en hyggelig reumatolog ble begge skuldre injisert med «vidunermedisinen kortison», men etter 14 dager igjen nytt besøk på poliklinikkens venteværelse. Denne gangen var det en assistenlege, en ortoped som tok imot og anbefalte åpen skulderoperasjon. Etter tre gammeldagse skulderoperasjoner og ett korreksjonsinngrep var det fortsatt ingen bedring.

 

12 år med daglige smerter og forsøk med alle mulige former for fysioterapi, mensendieck, naprapati og akkupunktur - deretter 50 % sykemelding, så 60 %, så 80 % og tilslutt 100 %.  Gjennom bekjentskaper kom han tilslutt til Smerteklinikken på Rikshospitalet, ble sendt i MR-tunnelen og legene kom fram til samme diagnose som på Diakonhjemmet uten ytterligere undersøkelser. Nye respeter, men smertene fortsatte dag og natt. Gjennom en kamerat som gikk til behandling på den private smerteklinikken «Smerteterapi AS» fikk han innsmett og ved en såkalt RF-behandling oppdaget Trond Stokke med sitt gjennomlysningsapparat (termofoto) det som nesten helt sikkert var en spinal instabilitet helt øverst i nakken. Dette var høsten 2001, men man kunne lite om nettopp denne type skader i Norge. I Tyskland fantes kompetansen, og han tok opp lån og drog nedover til MR-undersøkelser og nevrokirurger som bekreftet dr Stokkes antagelser. Ialt to separate instabiliteter fantes og en operasjon som dekket områdene C! til C4 ville tilsammen koste over kr 300.000,-. Hva så.

 

Ved St Olavs Hospital i Trondheim  ble det høsten 2002 opprettet en ny avdeling «Landsfunksjonen for kompliserte nakke- og rygglidelser» og Dag ble henvis til en to dagers undersøkelse av nevrokirurg, nevrolog, fysikalsk medisiner og manuell terapeut. Funnene gjort i Tyskland ble bekreftet og 5 involverte professorer anbefalte operasjon av øverste del av nakken, og at en avstivning av hele nakken fra overgang til hodeskallen og ned til C4 sannsynligvis burde gjennomføres. Møtet med legene var fantastisk,- ulike spesialiteter var samlet under samme tak,- og de snakker sammen og med pasientene. Det er nå spennende dager mens han venter på svar; Må det opereres,  bør det opereres  og i tilfelle hvor mye av nakken må de da ta. Men både dr Montazem i Ulm og dr Nygaard i Trondheim presenterte skremmende lister over hva som kan gå galt, og de store konsekvensene dersom operasjonen misslykkes. Tilslutt blir det opp til pasienten å ta bestemmelsen.

 

Selv med en lang nedtrappingsperiode kom juni 1998 som et sjokk da han ble 100 % uføretrygdet.  Arbeidskollegaer og venner ble plutselig langt fjernere da de ikke lenger kunne møtes på en arbeidsplass. Man måtte reise og besøke hverandre og da alltid etter arbeidstid, - om kvelden når sykdommen gjorde en trøtt og sliten og lite opplagt til hygge med venner. Det er sikkert mange som kjenner seg igjen her,- depresjonen,- ingen har bruk for en lenger.

 

En dag kom han over en artikkel om besøkstjenesten. Etter å ha gjennomført et kort kurs for å lære å møte mennesker i nød, hvordan man samtaler med en dement person, små ting for å gi glede, et lys eller et håp til et medmenneske fikk han sine første kontakter. I 5 år har han nå knyttet en del fine kontakter, møtt interessante medmennesker, ensomme mennesker på sykehjem, innen fengselsvesenet og n psykisk utviklingshemmede.

 

Livet har fått en mening. Smerter og andre plager har kommet mer i bakgrunnen og det er slutt på å bruke antidepresive medikamenter. De bølgedalene kronisk syke alltid får er blitt lettere å takle ved at en er kommet opp av sengen, ut av godstolen og i aktivitet. 100 % arbeidsufør og 55 % invalid. Det var allikevel bruk for en - noe man orket å gjøre - mennesker som trengte ens hjelp. Det går ann for de fleste av oss å gjøre ihvertfall et forsøk. Forsøk du også.

 

2003-08-27

Inger Bortvet ved avdeling for mestring og pasientundervisning ved Sentralsykehuset i Akershus (SiA) invitert til å orientere om

«Selvhjelpsprogrammet for kronisk syke og pårørende».

Dette er et mestringskurs for kronisk syke, funksjonshemmede og deres pårørende og går over 6 uker a 2 ½ time pr uke. Boken «Å leve et friskere liv med kronisk sykdom» omhandler innholdet i kurset og utdeles til alle deltagerne som støttelitteratur.

 

Programmet er utviklet i Amerika, omarbeidet til norske forhold ved Sykehuset Østfold, og baserer seg på at pasienter med ulike kroniske sykdommer har lignende mestringsproblemer. Kursleder deltar i gruppen og leder prosessen, mens deltagerne i stor grad hjelper hverandre, bl a ved å ringe til hverandre/ta vare på hverandre/og hjelpe hverandre med å nå spesifikke mål. Kursdeltakerne gir hverandre innspill og ideer til positive rollemodeller.  Det settes opp handlingsplan hvor det listes opp realistiske og målbare mål fra uke til uke ( f eks «gå tur» 1 time ½ time eller 3/4 time), og hvor gruppedynamikken skal være overordnet. Ved SiA gjennomføres programmet med to kursledere, hvor minst en er en kronisk syk, den andre kan være helsepersonell eller pårørende.

                                   (Bilde av Symptomsirkelen)

Det jobbes mye for å bryte den vonde «Symptomsirkelen» for dermed å bedre deltakernes mestringsevne slik at de får tillit til at de med egne evner klarer å mestre sykdommen sin. Pedagogikken i kurset er basert om kognitiv psykologi;

- lære å se egen adferd og hva som er personlig forandringspotensiale

- lære å se resultater og konsekvenser av egen adferd

- bevisstgjøring og økt tiltro til at en kan nå et mål.

 

Statistisk beslaglegger kroniske sykdommer 70 % av helsebudsjettene og ved 60 års alderen har nordmenn i gjennomsnitt 2,2 kroniske sykdommer. Programmet erstatter ikke diagnosespesifikke kurs, men er et rimelig og effektivt supplement som koster kr 200,- for hele kurset. SiA starter fortløpende kurs på onsdager med 10 -15 personer i hver gruppe og påmelding kan skje på telefon 67928698..

 

2003-10-29

Anestesilege Finn Reiestad fra Smerteterapi AS var invitert til å hold foredrag over temaet

«Medikamentell smertebehandling».

Det finnes idag et stort utvalg av effektive medikamenter mot smerter som har effekt mot forskjellige reseptorer. Han grupperte de mest benyttede medikamentene i to;

1. Medikamenter med misbruksfare-mekanisme som kunne gi;

            - fysisk avhengighet

            - ingen positiv effekt

            - kjemisk belønning i hjernen (rus)

            - virkning som forsvinner fort

2. Medikamenter med toleranseutvikling

    a/ (milde medikamenter, avarter av antibetennelsespiller med virkning på

          forkjellige reseptorer, bl a)

            - Paraceptomol        

            - Antiflogistika

     b/ (moderate medikamenter, reseptbelagte medisiner med bedre

            smertedempning)    

            - Paralgin Forte

            - Tramagetic Retard som gir bedre effekt enn kodeintabletten Paralgin Forte

            - Tramadol

     c/ (langtidsvirkende opioder (depotpreparater med god effekt og mindre            smertegjennomslag))

            - Oxykodin 20-200 mg (oksykodon)

            - Dolcontin                     (morfin)

            - Durogesic Depot       (fentanyl)

Preparatenes effekt testes opp mot en visuell analog standard (VAS) fra 0-10 der smertebehandling bør settes inn fra 4-5 og oppover.

Han kom også inn på endel andre sterke preparater som Ketalar (ketamin), en injeksjonsveske som er virksom på reseptorer i ryggmargen, og anbefalte også Rivotril som hadde god søvn og avslappingseffekt.

 

Smertepsykologi

Kropp og sjel er ett. I tillegg til det fysiske, består smerter også av mentale og emosjonelle komponenter. Langvarige smerter fører ofte til psykologiske vanskeligheter. Dette skyldes blandt annet at smertesignaler fra ulike organer og vev når fram til de deler av hjernen som har med følelseslivet å gjøre. Psykologiske faktorer som f eks angst, depresjon, negative forventninger, sosial isolasjon og passivitet opptrer ofte som følge av smerter og kan forverre smerter på både kort og lang sikt. Disse vanlige psykologiske faktorene kan gi anledning til selvforsterkende ”onde sirkler” som bidrar til å vedlikeholde langvarige og kroniske smerter, eller også skape nye typer smerte.

 

Psykologisk smertebehandling tar blandt annet sikte på å omprogrammere nervesystemet slik at det i mindre grad varsler om smerte. I den grad smertene også har ført til psykologiske og/eller sosiale utfordringer, er terapirommet et trygt og velegnet sted å adressere dette. Smertepsykologisk behandling er et godt supplement til medisinsk behandling da den tar tak i de mentale og emosjonelle aspektene av smerteopplevelsen. Mulighetene til å overkomme eller redusere sine plager vil for de fleste øke med en mer helhetlig og tverrfaglig smertebehandling.

 

Kognitiv atferdsterapi gir deg økt innsikt i hvordan smerter og psykologiske faktorer påvirker hverandre. Dette gir et godt utgangspunkt for bedre livskvalitet for deg og dine nærmeste. Samtidig trenes du i mestringsstrategier i forhold til dine smerter. Smertesignaler løper i deres egne nervebaner opp til hjernen. På vei til hjernen passerer smertesignalene en ”smerteport” i ryggmargen. Denne smerteporten kan mentalt påvirkes til å være mer eller mindre åpen, det vil si slippe flere eller færre smertesignaler gjennom til hjernen.

 

Klinisk hypnose er en trygg og behagelig behandlingsmetode, som viser seg å være spesielt effektiv i smertelindring. En vanlig fremgangsmåte ved klinisk hypnos er å hjelpe personer til å være mer oppmerksom på nøytrale eller positive opplevelser. En slik oppmerksomhet kan redusere smerteopplevelsen ved at nøytrale eller positive inntrykk utkonkurrerer smerteinntrykkene Psykolog Eirik Johannessen

 

2004-03-31

Atle Larsen fra LHL invitert til å orientere om

 ”Rettigheter vedrørende trygde-, sosiale- og ligningsspørsmål”.

Atle, som også arbeider i 30% stilling ved Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons (FFO) Rettighetsenter som juridisk rådgiver, tok for seg trygdelovens bestemmelser om omsorgslønn, personlig assistent, støttekontakter, pleie og omsorg(hjelpestønad), samt grunnstønad. Han påpekte viktigheten av dokumentasjon og spesifikke legeerklæringer, samt henvisninger til trygdelovens regelverk for en vellykket behandling av søknader. På internett finnes informasjon under www.trygdeetaten.no

Det var viktig å benyttet seg av de tre klageinstansene; Fylkestrygdekontoret, Rikstrygdeverket og Trygderetten. Ved avslag har en, iht Rikstrygdeverkets regler om ”medoffentlighetsprinsippet”,  krav på den skriftlige dokumentasjonen som er lagt til grunn bl a fra rådgivende lege.

Han tok også opp Rikstrygdeverkets (RTV) transportstjeneste og TT-kjøringen. Sistnevnte har, etter at tildelingsansvaret ble overført til de nye bydelene i Oslo ført til forskjellsbehandling, bl a har Helseregion Øst’s nye omfordeling av sykehustilhørighet etter 1 april skapt problemer for TT-kjørere i Groruddalen som nå sogner til A-hus på Lørenskog, mens TT-kjøring kunn gjelder innenfor Oslo grense.

 

Skattemessig gir store sykdomsutgifter mulighet til redusert beskatning, likeledes store fyringsutgifter relatert sykdom. Her kan man trekke fra 1/3-del av fyringsutgiftene for perioden september-mars. Likeledes å tilpasse bolig ifm handikapp var fradragsberettiget såfremt dette ikke kunne anses som modernisering som økte boligens verdi.

 

2004-04-28

Fylkesleder Johnny Borrebæk var invitert til å gi en orientering om

”Planer og utvikling i FFO Oslo i 2004”

Han startet med å love et progressivt år. Fylkeslaget i Oslo er paraplyorganisasjon for 43 organisasjoner med over 35.000 medlemmer, noe som vil bli benyttet som brekkstang i forhandlinger med kommunale- fylkeskommunale- og Stortingsrepresentanter.

                                                

Han bebudet oppsøkende kontakt med de politiske myndighetene og bruk av riksdekkende presseannonser mot politiske partier som motarbeider funksjonshemmedes rettigheter, bl a ved nedskjæringer i tilskudd- og støtteordninger. Likeledes arbeides det med utgivelse av en gratis informasjonsavis, og et fordelskort som vil gi tilbud vedr forsikring, reiser, hotellopphold, bensin og telefon, for alle FFO Oslo’s medlemmer. Avisen vil presentere tilsluttede organisasjoner, komme ut fire ganger i året og med førsteutgave i oktober 2004.

 

 

2004-08-25

Psykolog Helene Rangbru fra Friskvernklinikken i Asker var invitert til å foredra om temaet:

”Har psykologen noen plass i behandlingen av kronisk smerte”

på vårt første høstmøte. Hun fortalte at hun har arbeidet i mange år med utredning og behandling av pasienter med ulike somatiske plager, og har lang erfaring innen helsepsykologi, veiledning og kognitiv terapi/smerteterapi. Hun har også opparbeidet erfaring fra Glitreklinikken, Buskerud Trygdemedisinske Poliklinikk, Buskerud Trygdemedisinske Kompetansesenter og nå på fjerde året ved Friskvernklinikken.

 

Hun fortalte at de på Friskvernklinkken tar imot pasienter;

- til utredning av alle lidelser i muskel-skjelettsystemet samt revmatiske lidelser

- til rehabilitering  av nakke-, rygg- og bekkenlidelser

og at et bredt sammensatt fagteam bestående av leger (med spesialitet innen fysikalsk medisin og rehabilitering, revmatologi og ortopedi), psykolog, fysioterapeuter, manuell terapeut og idrettspedagog står bak tilbudet om helhetlig vurdering og oppfølging av pasienter med muskel- og skjelettlidelser. Opplegget er basert på nyere forskning innen fagfeltet, og klinikken har også moderne utstyr som vanligvis bare finnes ved spesialiserte sykehusavdelinger. Pasientene betaler kun ordinær egenandel i hehold til takster for offentlige poliklinikker. Øvrige kostnader dekkes av det offentlige.

 

Rehabiliteringsarbeidet starter med en grundig utredning av pasientens potensiale, og det tverrfaglige teamet tar hensyn til de fleste aspekter ved lidelsen, og utredningen vil som regel omfatte;

-medisinsk undersøkelse

-fysisk funksjonstesting

-yrkesrettet kartlegging

-psykometrisk testing

 

Det legges vekt på aktiv opptrening, enkeltvis og i grupper, og omfatter;

-kondisjonstrening

-trening av generell muskelstyrke

-trening av svekket/skadet struktur

-kurs i skadeforståelse, treningslære, mestring, avspenning mm

-bevegelighetsøvelser og avspenningsteknikker

-kroppsbevissthet med vekt på ergonomi, balanse, koordinasjon

 

Kunnskap, motivasjon og aktivisering blir rettet mot pasientens funksjons- og mestringsvene og mot pasientens selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet. Rehabiliteringen foregår vanligvis to til tre ganger i uka over en periode på inntil tolv uker:Oppfølging over lengre perioder gis i egne grupper.

 

2004-09-29  

Silje Berby Andersen invitert til å snakke omkring emnet

” Naturmedisin og homeopati”.

Silje arbeider til daglig ved Heggeli Helhetsmedisin i Oslo som homeopat, og spørsmålet som ble stillet var hva kan behandles ? Homeopati brukes i behandling av akutte og kroniske sykdommer; hudplager, hyppige forkjølelser, øreverk,betennelser, allergier og smerter i muskler og ledd. Homeopaten tar ved konsultasjon opp samle med pasientene for å vurdere på vilken måte kroppen skal stimuleres ved hjelp av potente medisiner som foreskrives ut fra ”likhetsprinsippet”. Medisinene utvinnes fra ekstrakter fra planter, mineraler eller stoffer fra dyreriket og er uten bivirkninger ved riktig bruk, samtidig som den virker stimulerende på kroppens evne til å helbrede seg selv. Det er ikke behov for å forandre livsstil eller matvaner for at homeopatiske medisiner skal virke, men koffein, kamfer, peppermynte, mentol og eddik kan svekke eller oppheve virkningen. Naturmedisinene gir impuls til kroppen slik at den bedre blir i stand til å ta opp kampen mot sykdom eller lidelser. Ved akutte lidelser vil den homeopatiske medisinen gi en rask bedring, mens personer med en lang sykdomshistorie eller mange forskjellige plager kan ta lengre tid . Å stoppe en negativ utvikling behøver ikke å ta lang tid, men det å bygge opp en bedre motstandskraft kan være en tidkrevende prosess.

Tverrfaglig behandling var ofte nøedvendig, og homeopatiske medisiner kunne med god effekt supplere skolemedisin forordnet av lege. Hun kom inn på et par behandlingskasus, og ellers ble det stilt spørsmål fra medlemmene som ble besvart. Silje Berby Andersen vil, ifm prosjekt Smertemestring i 2005/2006, komme tilbake som foredragsholder.  

 

2004-10-27

Knut Vedal fra FFO Akershus invitert til å snakke om temaet

”Likemannsarbeid”,

Han hadde tatt med seg er rikholdig kompendium utlånt fra FFO sentralt. Han presiserte at likemannsarbeidet (utpekt kontaktperson) skal være en grunnleggende aktivitet i brukerorganisasjonene, - skal være målrettet, - og i kontinuerlig utvikling i takt med brukernes opplevde behov.  Kontaktpersonen skal selv være syk/funksjonshemmet eller nær pårørende, - være interessert og ønske å gjøre en innsats, - ha et bearbeidet forhold til egne opplevelser/erfaringer og en viss distanse til egen sykdom/funksjonshemning. Personen må også skille mellom egne problemer – og andres, - være trygg på seg selv, - og ha evne til å reflektere over egne og andres erfaringer.