FOREDRAG FRA MEDLEMSMØTER 2005

 

2005 01 26

Hva er smerte? Den biologiske, psykiske, adferdsmessige og kognitive

sammenheng.

2005 03 30  

Den kroniske smertes kretsløp

2005 04 27

Hvordan påvirker kronisk sykdom vår økonomi ?

2005 05 21

Mestringsseminar i Oslo og omegn.

2005 08 31   

Hjelp meg doktor !

2005 09 28   

Hvordan man blir en taper i møte med offentlig forvaltning.

2005 10 26

Fysisk trening gir mindre smerter

2005 11 12   

Dra lasset sammen

 

 

 

 

 

                       

 

 

 

 

 

 

 

 

2005 01 26

HVA ER SMERTE ? var første foredragstema i ”Prosjekt Smertemestring” 26 januar  2005.

Psykolog Helene Rangbru var invitert til å snakke om den biologiske, psykiske, atferdsmessige og kognitive sammenheng og tok utgangspunkt i hva som skjer ved fysisk. Smerte skyldes en rekke elektriske og kjemiske utvekslinger som omfatter tre hovedkomponenter;

            -det perifere nervesystem, - ryggmarg, - hjerne.

 

1. Det perifere nervesystem er et nettverk av nervefibre med millioner av receptorer over hele kroppen, som ved skade sender smertesignaler i form av elektriske impulser opp til ryggmargen. Det er flest receptorer på utsatte steder, færre på muskler og rundt organer.

 

2. Ryggmargen består av spesialiserte nerveceller som fungerer som en portvakt som aksepterer eller nekter smertesignalene adgang til hjernen. Ved alvorlig og akutt smerte (eks brannskade) står porten vid åpen til hjernen.

 

3. Fra ryggmargen til ”Thalamus” (som er hjernens sorteringsstasjon) sendes signalene videre til hjernebarken (tenkeområdet) og det limbiske system (som produserer følelser). Det er på dette stadiet en faktisk begynner å kjenne smerter, - og hjernen reagerer med å sende signal til kroppen om å sende mer blod til smerteområdet eller produsere smertestillende kjemikalier som eks ”Endorfiner” (kroppens egenproduserte morfin).

 

SOSIALT

 

ADFERD                       BAKGRUNN

 

SMERTER 

 

FØLELSER          TANKER

 

Tanker påvirker hvordan en føler seg fysisk og psykisk,

-bakgrunn til smerten, - hvilken situasjon som forårsaket at smerten oppstod

 (livstruende, plutselig eller langsom utvikling), - og hvordan en ble møtt etter a

 smerten oppstod.

-smerte som er oppstått ved livstruende situasjoner kan gi mye angsttanker     

-blir møtt med mye fokus på fara, forsiktighet, stillestand og kan gi tanker om at dette

 er farlig

-lite kunnskap om egen situasjon kan gi angsttanker

-god realistisk kunnskap om smerter og muligheter for aktivitet reduserer angsttanker

 og fremmer mestringstanker.

 

Bakgrunn/erfaringer fra tidligere er avgjørende for å mestre eller misslykkes i smertebearbeiding,- likeledes erfaringer om hvordan en ble møtt tidligere i vanskelige situasjoner.

 

Følelser som avhenger av hvordan man tenker at smerten kan bety at noe er farlig, at en kan bli verre, må være forsiktig, ikke klarer så mye og synes at andre ikke forstår. Dette fremmer depresjonsfølelser.

 

Atferd/handling påvirker hvordan en har det både fysisk og psykisk. For mye og feil aktivitet – for lite aktivitet gir mer smerte, håpløshet, angst og depresjoner og fører til mer tilbaketrekking/passivitet.

 

Sosiale relasjoner vis-a-vis familie, venner, kolleger og andre. Hvordan møter andre deg/hvordan møter du andre? – hva formidler du.Vilke tilbakemeldinger fåes, - redd for ikke å bli trodd/redd for å bli oppfattet som sytete.

 

På spørsmålet ”Hvordan leve på tross av smerte – og hva en kan gjøre” ? ga hun følgende råd:

-smerte er sammensatt og det betyr at vi kan spille på mange faktorer for å ha det

  OK på tross  av smerte. En negativ/passiv holdning vil forsterke smerteopplevelsene

  og du vil bruke opp  energi. En positiv og aktiv holdning til å mestre situasjonen du

  er i vil kunne føre til at du lever bedre til tross for smerten.

-unngå unødige medisiner, vær fysisk aktiv på ditt nivå, organiser dagen, bruke

  teknikker som  reduserer stress/gjør deg avslappet; (-meditasjon, avspenning og

  selvhypnose), bli klar over dine evner og ikke bare dine begrensninger, skaff deg

  kunnskap og støttespillere.

-bruk tid til å identifisere grensene dine.

 

2005 03 30

Psykolog Helene Rangbru holdt igjen foredrag på medlemsmøte 30 mars, nå over temaet ”Den kroniske smertes kretsløp” og med undertittel ”Hvordan påvirker kronisk smerte oss, og hva gjør den med vårt selvbilde”.

 

Med utgangspunkt i to sirkler over hvordan smerten tar kontroll over tilværelsen betegnet hun ”Smertens Kretsløp” som en berg- og dalbane med nedgang i aktivitet (gjør lite, ser alt), deretter oppgang i aktivitet (når en har gode dager) som igjen resulterer i mer smerte og igjen mindre aktivitet, tap av krefter og fysisk nedbrytning. Dette igjen fører til søvnproblemer, følelsesmessige omveltninger, depresjon, problemer med jobb, økonomi, relasjoner og avhengighet av medisiner.

”Selvfølelse” er knyttet til hva du tenker om deg selv og hvilke følelser du har i forhold til den situasjonen du er i, og er ofte definert ut fra hva du gjør.

”Pass på tankene” og identifiser negative tanker – stopp opp i løpet av dagen og sjekk hvordan du tenker – unngå å overgeneralisere eller å tenke svart/hvitt. Snakk til deg selv på en positiv måte (hjernen tror på det du sier), og si ikke noe til deg selv som du ikke ville si til en annen. Tillat deg selv å ha de følelsene du har, og verdsett disse. Lær deg å kjenne hva som utløser ulike følelser,- gi uttrykk for følelser og le så ofte og så mye som mulig. Tillat deg selv å være snill med deg selv.

”Ta vare på deg selv”. Vær i aktivitet, gjør det du klarer å gjøre (litt er bedre en ingenting). Ha en plan hver dag – avspenning, trening, pauser, søvn og mat er viktig.

”Styrk selvrespekten” ved  realistiske forventninger. - Ha en plan for dagen, gjerne med små mål med balanse mellom morsome ting du liker og ”må” ting. Snakk med noen hver dag, hjelp noen og unn deg selv noe. Men viktigst er det å ta vare på seg selv.

”Så nye frø”. Kronisk smerte er forbundet med å gi slipp på aktiviteter og interesser, og gir slik opplevelse av tap. Skap deg derfor nye områder som er oppnåelige og skriv deg en liste over ting du har lyst til å gjøre/prøve og som er litt oppnåelig, og velg ut maks fem av disse som du går videre med. Gi deg selv belønninger med å kjøpe deg en ting, høre på musikk, se eller les noe morsomt, og noter hver kveld ned i en liten bok 1 – 3 ting du er fornøyd med fra ”denne dagen”.

 

Til avslutning hadde hun en liten historie til ettertanke.

    

En velkjent taler startet en av sine seminarer med å hold opp en 100 kroner seddel.

Hvem vil ha denne seddelen ? spurte han de 200 deltakerne i salen, og flere rakk opp hånden.

Jeg vil gi denne til en av dere, men først vil jeg gjøre noe med den – og han krøllet seddelen sammen til en kule.

Så spurte han: - Er det fremdeles noen som vil ha den ? Og flere rakk hånden i været igjen.

Deretter la han seddelen på gulvet, tråkket på den så den ble både skrukkete og skitten.

Er det fremdeles noen som vil ha den spurte han, og flere hender gikk i været.

 

Mine venner , sa taleren, i dag har dere lært en verdifull lekse. Uansett hva jeg gjør med denne seddelen, er det noen som vil ha den fordi dere vet at verdien av den er uforandret selv om den er både skitten og skrukkete.

 

Mange ganger i våre liv blir vi ”krøllet sammen” eller føler oss tråkket ned i skitten; Vi føler oss kanskje verdiløse pga avgjørelser som blir tatt, og omstendigheter som dukker opp.

 

Men uansett hva som hender vil du aldri miste din verdi !

Du er spesiell og du vil alltid være verdifull; glem aldri det !!

La aldri gårsdagens skuffelser overskygge morgendagens drømmer.

 

2005 04 27

I april tok Cand jur Atle Larsen fra FFO rettighetssenter opp spørsmålet ”Hvordan påvirker kronisk sykdom vår økonomi ?. Hvor er smutthullene og hva er våre retttigheter hos skatteetat, trygdeetat, sosialkontor og hjemmebaserte tjenester”.

 

Han åpnet med å presentere FFO’s Rettighetssenter som et servicekontor hvor det kunne innhentes informasjon om trygde- og skattespørsmål pr telefon, og det kunne også gis juridisk hjelp i forhold mellom enkeltpersoner og offentlige myndigheter.

 

Deretter kom han inn på forskjellige støttetiltak som tilskudd ved ombygging av bolig tilpasset ens handikapp; f eks ombygging av kjøkken og bad, hjelpemidler i hjemmet mm. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd og søkes gjennom bydelen/kommunens boligkontor.

Bostøtte gis til husstander med inntekt under 180.000,- pr år.

Hjelp i huset er et kommunalt ansvar, men rettighetene er relativt svakt funderte. Enkelte kommuner gir kanskje 20 timer hjemmehjelp, mens andre er nede i et par timer i uken.

Støttekontakter skal bidra til at den støttetrengende får en meningsfull fritid; eks sosialt samvær.

Trygdebil er behovsprøvd, men tilskudd for tilpassing av egen bil kan også søkes gjennom trygdekontoret. P-tillatelse for bil til bevegelseshemmede gjelder for hele EU/EØS-området og utstedes av kommunen.

Skattefradrag pga sykdom, skade eller svakhet (Selvangivelsens punkt 3.5/-) gjelder utgifter som dirkte eller indirekte har sammenheng med sykdom; f eks egenandeler hos lege, medisiner, hjelpemidler, hjelp i hjemmet, ekstra slitasje av tøy, tilrettelegging av bolig og transport. Særregler gjelder også for en del sjeldne medisinske tilstander ved tannbehandling.

Er kostnadene (i 2004) mellom  kr 6120,- og kr 9180,- har du krav på et særfradrag på kr  9180,-. Dokumenterer du høyere kostnader, skal særfradraget tilsvare kostnadene (husk legeattest).

 

2005 05 21

Mestringsseminar i avdeling Oslo og omegn.

 

Det første fordypningsseminaret i avdeling Oslo og Omegns 2-årige prosjekt ”Smertemestring” fant sted i det nasjonale kompetansesenter for Lærings- og mestringssentra på Aker Universitetssykehus lørdag 21/5. Temaet var: Mestringsteknikker.

 

Nær 50 deltagere – både fra flere FKS-avdelinger og andre FFO-organisasjoner og folk med vedvarende smerter men uten medlemskap i en pasientorganisasjon – møtte spente opp for å høre hva ledende fysioterapeut Elsbeth Jacobs ved smerteklinikken på AUS hadde å si,  og for selv å prøve ut ulike mestringsteknikker.

 

Det ble mer en dialog enn foredrag i tillegg til at vi selv fikk prøve en rad ulike teknikker for kanskje å finne en eller flere som vi hadde nytte av.

 

Mange fikk også muligheten til å fortelle om egne plager og forsøk på å lindre disse. Slik utvekslet seminardeltagerne erfaringer,  noe som satte tanker i sving og gjorde det lettere selv å prøve ulike metoder for å dempe smertene. Tankereiser, avspenning, meditasjon er navn på nært beslektede teknikker for å bringe tankene bort fra smertene slik at man skal orke å leve et liv med tilnærmet god livskvalitet. Søvnmangel er et tilbakevendende problem for de fleste som lider av vedvarende smerter. Det er lett å kjenne og tenke på smertene når man ligger og skal prøve å sove. Da kan det hjelpe mange å flytte tankevirksomheten til noe annet og det fikk seminardeltagerne prøve på. Mange hadde suksess med dette og høylydt snorking spredte seg i lokalet.

 

Det var svært positivt for FKS at en god del ikke-medlemmer fant veien til et av våre arrangementer. Her har vi en stor mulighet til å verve nye medlemmer. Positivt var det også å kunne innlede et samarbeid med AUS der vi i årene fremover vil kunne få gode råd og en møteplass for å utvikle nye prosjekter til beste både for FKS-medlemmer og for mange som ennå ikke har funnet veien til oss.

 

 

2005 08 31   

”Hjelp meg doktor ! - Hvor  får vi hjelp, og hva kan vi kreve og forvente av vår fastlege og av spesialisthelsetjenesten”.

Spesialist i allmenmedisin Hilde Beate Gudim tok opp temaet på vårt første medlemsmøte etter sommerferien, og med sine 28 år innen legeyrket hadde hun bred erfaring og en brennende interesse for- og var tilhenger av god kommunikasjon med sine pasienter.

Fastlegen har ansvar for å koordinere diagnostikk, behandling og oppfølging for å oppnå en hensiktsmessig og fleksibel arbeidsdeling og nedkorting av ventetid vis-a-vis spesialisthelsetjenesten. I henhold til pasientrettighetsloven har pasienter krav på helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten innen 30 dager når:

-pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde, eller ikke ubetydelig nedsatt

 livskvalitet dersom helsehjelp utsettes

-pasienten kan forvente nytte av helsehjelpen.

                                  

Hele 50 % av de som oppsøker lege gjør det pga smerter, hvorav 82 % av disse behandles av

 fastlegen, mens kunn 2 % blir videresendt til spesialist. De fleste innen denne gruppen har smerter utover tre måneder som stammer fra muskel og skjellettapparatet.

 

Smerte er et biopsykososiokulturelt fenomen og det er derfor svært viktig at pasienten møtes med åpenhet og empati og at det opprettes en god dialog slik at pasienten føler seg trygg og ivaretatt. Føler pasienten at denne kontakten ikke er tilstede, bør man skifte fastlege. Legen må være seg bevist pasientens totale fysiske og mentale helse, tidligere sykdom og smerteopplevelser, tidligere smerteatferd, yrkesliv og det psykososiale miljø rundt pasienten. En diagnose krever en god sykehistorie og en grundig klinisk og nevrologisk undersøkelse.

 

Den legen som starter langvarig behandling med et opioid har ansvar for at en behandlingsplan finnes og at denne følges opp i nært samarbeid med pasienten og øvrige behandlere. Det må opprettes en god dialog med pasienten om behandlingsalternativer. Det er også viktig å stimulere det psykosisiale miljø  med forebyggende tiltak som regelmessig mosjon, mestringsstrategier og egeninnsats for å forhindre unngåelsesadferd og passivitet.

 

2005 09 28   

”Hvordan man blir en taper i møte med offentlig forvaltning”

Generalsekretær i Stiftelsen Rettferd for taperne, Ola Ødegaard, var invitert til å snakke om temaet hvordan møtet med offentlig forvaltning oppleves. Han presenterte en meget sterk selvopplevd beskrivelse i sin kontakt med offentlig forvaltning fra barndom til voksen alder.

 

I 12 år har han nå gjennom Stiftelsen Rettferd for taperne arbeidet for mennesker som har falt utenfor samfunnet;  tapere som har mistet muligheten til å få bruke sine egne ressurser, som føler seg sosi alt utstøtt i samfunnet, er fratatt sitt menneskeverd eller får mangelfull hjelp i samfunnet. Tapere kan være unge i drift, men også eldre som blir sittende alene - en av to tapere er idag uføretrygdet.

.

Stiftelsen Rettferd for taperne som sosialpolitisk fenomen kjemper for verdighet og rettferdighet i møte med den offentlige forvaltningen. Hans påstand om at sosial- og trygdekontorene svært ofte viser en negativ innstilling i behandling av mennesker som trenger hjelp skaper frustrasjoner og tap av verdighet. Hvorfor bli man ikke tatt på alvor og trodd på ?

Dette er et spørsmål som organisasjoner og ikke minst myndighetene må se på hvordan helse og sosialapparatet virker i praksis, eller for den saks skyld ikke virker. Det er svært ofte i dag en tendens til å profesjonalisere selve diagnosen på folk, man plasserer dem i båser. Ødegaard opplevde i sin hverdag å leve i et landskap hvor han slet med ettervirkninger av sin tragiske oppvekst, bare fordi de voksne viste passivitet. Passivitet er det samme som å godta det som skjer.Hans påstand er at solidaritet med de vanskeligstilte er i ferd med å gå opp i limingen, at hver enkelt blir sin egen lykkes smed, og at det blir stadig flere tapere som har liten sympati blandt de vellykkede. Det er nå et spørsmål hvor langt utviklingen vil gå før folk gjør opprør. Vi er inne i en farlig utvikling der markedskreftene alene bestemmer verdier og lønninger.

 

Generalsekretær Ola Ødegaard ble 20 august 2005 tildelt Kongens Fortjenestemedalje i Gull       

for sitt samfunnmessige engasjement i Stiftelsen Rettferd for taperne.

 

2005 10 26

Fysisk trening gir mindre smerter

 

2005 11 12   

Avdeling Oslo og Omegn arrangerte sitt andre fordypningsseminar lørdag 12/11. Også dette fant sted på Lærings- og Mestringssenteret ved Aker Universitetssykehus.

 

Tema denne gang var "Dra lasset sammen" der vi ville se på virkningene av kronisk sykdom og vedvarende smerteproblemer i familisammenheng. En kronisk lidelse hos ett familiemedlem får stor innvirkning også på de andre i familien og det er viktig at man går sammen om å gjøre det beste ut av situasjonen.

 

Hjelp til å belyse disse problemene hadde vi fått med en undervisningssykepleier fra Smerteseksjonen og en psykiatrisk sykepleier fra psyko/somatisk avdeling ved Rikshospitalet. Alt for ofte ser man at den som har vedvarende smerter isolerer seg og slik blir en outsider i egen familie eller man lar sitt sinne over egne problemer gå ut over de andre. Slik agresjon og sinne gir samtidig skyldfølelse. Det er viktig ikke å overbeskytte den syke slik at hun/han blir som en stor baby, men like galt blir det når den syke gjør ting man ikke burde gjøre kun for å vise de andre at man klarer det meste.

I frustrasjonen over at livet ikke blir slik man hadde ventet, er det viktig å huske på barna. De som har levd i en familie der en har hatt vedvarende smerter, får ofte smerteproblemer selv i voksent liv. Det er derfor viktig å forsøke å skjerme barn fra for mye klaging og for agresjon.

 

Vi fikk med oss mye lærdom og mange tanker surrer nok fortsatt rundt i hodene på dem som var til stede. Avdelingen vil spinne videre på temaet vedvarende smerte og familien når Leif Eskedal kommer og forteller "sin" historie som pårørende til en med store smerteproblemer. 

                                                             

 

 

MEDLEMSMØTE 25 JANUAR 2006

MEDLEMSMØTER 2006

 

2006.01.25

Gode matvaner hjelper kroppen - minsker smertene

2006.04.25

Medisiner og injeksjoner hjelper noen !

2006.05.13

Smertemestring - FRISKVERNKLINIKKEN

2006.05.31

Samspill med familie og venner

2006.08.30

2006.09.27

Homeopati og naturmedisin ved smerte

Hjelper akupunktur mot smerte ?

2006.10.25

Gi ikke opp -

 

 

2006.01.25

 

Klinisk ernæringsfysiolog ved Diakonhjemmets sykehus, Sissel Urke Olsen, var engasjert som foredragsholder over temaet ”Gode matvaner hjelper kroppen – minsker smertene”.  Mat og hverdagens vaner – små forandringer kan ha stor positiv effekt.

 

Smerter har innvirkning på energiforbrenningen og kan således bevirke både undervekt og overvekt, samt påvirke hele systemet inkludert tarm- og fordøyelsessystemene.

Mye smerter/aktiv betennelsesprosess kan øke energiomsetningen og dermed føre til vekttap med feilernæring og mangel på vitaminer, mineraler og proteiner/kalorier. Vekttap gir tynnere fettlag med derav følgende sår i huden og problemer med å sitte og å ligge.

Mye smerter kan også føre til overvekt med trøstespising, mye stillesitting og derav lavere energiomsetning. Mennesker med livsstilproblematikk; diabetes, hjerte-karproblemer, for høye fettstoffer, artrose og leddgikt vil derfor ha fordel av vektreduksjon.

 

Matvarer, størrelsen og regelmessigheten på inntak av måltider kan ha innvirkning på intensitet, hyppighet og varighet av smerter. Start med frokost, og fortsett med 4 – 5 måltider pr dag (unngå for lang tid mellom måltidene). Variasjon i kosten er viktig med frukt og grønnsaker, grove produkter med linfrø og biola, regelmessig veske, mindre animalsk fett, men heller umettede fettoljer som olivenolje eller rapsolje, fet fisk eller Omega 3 fra fiskeprodukter. Unngå smør og meieriprodukter samt fet og søt mat.

 

Reaksjonsmatvarer som svinekjøtt, rødt- og røkte kjøttvarer, rødvin, sitrusfrukter, tomater/paprika/jordbær, sjokolade, melk , gluten og sukker kan føre til stivere og vondere ledd hos enkelte revmatikere. Noen matvarer tror en også kan påvirke migrene; som kaffe, te sjokolade- og kakaodrikker, saltet og røkt mat, soyasuser, lagrede oster og enkelte frukt og grønnsaker.

 

Hjernens sult- og metthetssenter, Hypotalamus, holder balanse ved hjelp av hormoner fra fettceller og tarmsystemene, men overvektige er ofte resistente mot Leptin, et hormon som skilles ut fra fettcellene, og som skal regulere matlyst og forbrenning.

 

2006.04.25

 

Medisiner og injeksjoner hjelper noen !  Hva har kommet på markedet de siste årene og hvilke nye metoder har vist seg å fungere bra for enkelte var temaet som overlege og spesialist i anestesiologi ved Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (NIMI), Jørn Bremnes, tok opp.

 

Injeksjonsbehandling av muskulære triggerpunkter, seneskjeder. bursaer, ledd, fasettledd, mellomvirvelskiver og nerverøtter foregår med lokalbedøvelse, evt tilsatt litt kortison

Triggerpunkter er ømme punkter i muskler, ligamenter, periost og sener som kan være;

-         latente: dvs ømme kun ved trykk eller annen stimulering

-         aktive:  dvs alltid ømme – gir smerter ved hvile og bevegelse – gir utstrålende smerte – hindrer normal bruk og svekker hele muskelen

 

Årsak til muskulære triggerpunkter kan være;

-         akutt muskulær overbelastning

-         kronisk overbelastning

-         etter traumer

-         etter langvarig psykisk stress eller dysfunksjon i columna.

 

Kroniske smerter kommer fra fasettleddene  og behandles med blokade av disse leddene. Nerveblokader ved hjelp av Radiofrekvensdenervering gir meget god effekt i måneder til år og kan gjentas evt flere ganger. Behandlingen er relativt smertefri, og det er ikke påvist bivirkninger ved Norsk Nakke- og Ryggklinikk (NNRK) på over 3000 pasienter.

 

Til medikamentell smertebehandling finnes det en del bra preparater:

NEURONTIN             Et medikament opprinnelig mot epilepsi, men kan også  ha effekt ved nevrogene smerter.

                                   Har lignende struktur som et stoff i hjernen, GABA. Taes 3 ggr daglig

LYRICA                      Ligner på Neurontin med GABA-struktur og taes mot nevrogene smerter  2 – 3 ggr daglig.

                                   Kan  kombineres med andre medikamenter og gir ofte bedre søvn

NORSPAN                Depotplaster (med Buprenorfin=Temgesic) som varer i 7 dager og gir jevn dosering

                                   døgnet igjennom.      Sterk opioid

DUROGESIC           Depotplaster som skiftes hver 3.dag. Fentanyl – et  sterkt opioid.

 

Ved nevnte preparater kan det oppstå bivirkninger som søvnighet og svimmelhet (obs bilkjøring), økt appetitt, munntørrhet, kvalme, hudkløe, hodepine, svetting og utslett/irritasjon fra plasteret.

Sterke opioider kan være den eneste tilgjengelige behandling ved langvarig ikke-kreftrelaterte smerter. Pga usikker langtidsvirkning og risiko for komplikasjoner bør slik behandling benyttes restriktivt og bare etter nøye avveining mellom smertelindrende effekt og bivirkninger. Legen som starter behandling med sterke opioider, har ansvar for at en behandlingsplan finnes og at denne følges opp i nært samarbeide med pasienten og øvrig helsepersonell som er involvert.

 

2006.05.13

 

FORDYPNINGSSEMINAR I PROGRAM SMERTEMESTRING

Dagsseminaret ble holdt på Lærings- og mestringssenteret, Aker unv. sykehus lørdag 13.mai 2006 med overlege Arit Ødegaard, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering ved Friskvernklinikken i Asker.

 

Hvilke mekanismer skjer i kroppen som gjør at smerter blir kroniske? Dette er en egen opplevelse som ikke blir tatt alvorlig av helsevesenet, spesielt dersom skaden ikke er synlig.

Kronisk smerte definert som en sammensatt smerte, knyttet opp til en person og en subjektiv opplevelse. Pasienten må se en mening med behandlingen – være motivert – for å samarbeide.Behandling av kroniske smerter må derfor skje i samarbeid med pasienten.

 

Hva er smerte?

En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som forbindes med vevsskade eller kan beskrives som dette.Tolkningen er viktig: ”vår opplevelse”, som er subjektiv.

 

Smerter innebærer at man tar det med ro.

Dette er greit i akuttfasen, men skal håndteres annerledes dersom smertene blir kroniske (def: over 3 måneder).

 

Dekondisjoneringssyndromet

Et relativt nytt fenomen, dog kjent i idrettsmedisinen over 30 år. Syndrom er  det samme som flere symptomer. Vedlikeholder nedsatt funksjon etter endt skade.

Kjennetegn: Nedsatt fysisk funksjon.

Det er viktig å ha god kondisjon!

 

Pasienten skal ha:

1.      Trening

2.      Støtte for å endre atferd – en kognitiv tilnærming.

Dekondisjonering beror på mangelen i å bruke (tidligere) skadet struktur.

 

Utfordringen.

Smertesensibilisering – en normal fysiologisk reaksjon på grunnlag av akutte smerteutløsende faktorer. Kan utvikle seg til svært uhensiktsmessig atferd – sentral sensibilisering.

Sentralnervesystemet – som består av nerveceller – innehar viktige, spesialiserte funksjoner: læring og hukommelse. Det betyr at forutsetningen for læring er ”input” – forutsetning for hukommelse er læring over lengre tid.

 

Helheten med den fysiske læringen og den mentale støtten for å lære er svært viktig – det tverrfaglige perspektivet.

 

En diagnose er en arbeidshypotese, men sier intet om årsaken.

 

Hva gjør Friskvernklinikken?

God diagnostikk

Trygger pasienten.

Mest mulig naturlig aktivitet: Gir bedret bevegelighet, økt styrke og bedret kondisjon.

Så snart fagfolkene på Friskvernklinikken  mener at man er ”trenbar”, bør man sette i gang – med oppfølging.

 

Målsetning for pasienter som kommer til Friskvernklinikken er først funksjonsforbedring og så smertereduksjon

 

Friskvernklinikken i Asker tar i mot pasienter, bl.a. med muskel-skjelettsmerter,  som primært skal tilbake i arbeid.

 

Vi var 11 deltagere på seminaret.

 

Friskvernklinikkens hjemmeside: http://www.Friskvern.no

 

2006.05.31

 

Samspill med familie og venner -hvordan påvirker smerten vårt forhold til våre nærmeste

 Leif startet med et par ”sannheter” som vel de fl este av oss kjenner:

-Pynt deg ikke når du skal til lege.

-Ikke se sunn og frisk ut når du går til lege.

 

Det er i dag mange med kroniske smerter som ikke uttrykkes i en form som gjør at omgivelsene er klar over at vedkommende lider av kroniske smerter. Det er også ofte vanskelig å fortelle andre hva kroniske smerter er på en enkel og forståelig måte. Da blir det ofte at en må gjengi hele sykdomsforløpet, hvordan sykdommen arter seg og hvor ”forferdelig” en har det. Det tar tid, og

mange som hører vil tenke: Du er bare opptatt av din egen sykdom”. Bedre er det hvis sykdommen fremstår i en form som gjør at andre kan se at en feiler noe.

Slike påvirkninger skjer også i den kroniske sykes nærmeste familie og dennes vennekrets.

 

Leif tok så eksempel fra sin egen familie der både Tulli (mor) og Leif (far) har kroniske sykdommer, samt ett av parets tre voksne barn:

Hva skjedde?

Ingen ting merkbart.Det kom sakte. Vanskelig å forstå hva det var. Ingen diagnose. Langvarig vandring i systemet. Ingen hjelp å få. Møte med legen: Fysikalsk behandling. Ingen henvisning til hvor de kunne få hjelp. Følte at de møtte veggen.

Hvordan mor reagerte:

Utilstrekkelighet. Kreftene strakk ikke til. Det å ikke få en diagnose førte til frustrasjon. Møtte veggen” i hjelpeapparatet.

Hvordan far reagerte:

Forsto ingen ting. Manglende evne til forståelse. Overså og fortrengte. Klarte ikke å sette ord på det.

Venners reaksjon:

Forsto ikke noe. Eller manglende forståelse. Noen få var lyttende, noen likegyldige, ingen medfølelse.

 

Mor ble først kronisk syk, far måtte forholde seg til det. Økonomiske konsekvenser da mor ikke klarte

å fortsette i jobb etter første barnefødsel. Far forsto ikke hvorfor mor ikke klarte så mye mer som før.

Prøvde å hjelpe til hjemme, men va lite fl ink. Frustrasjon hos begge. Hva kunne gjøres?

 

Lysglimt i 1985 da diagnoser endelig ble stilt. Senere har de gjennom FKS vært på fl ere smerteseminarer, truffet andre med kroniske sykdommer i familien og hørt deres opplevelse av

det. Dette førte til at far fi kk en a-ha opplevelse og først da kunne begynne å sette seg inn i situasjonen.

 

Da datteren senere ble akutt syk av leddgikt gikk familien inn i en ny tung tid. Men egen erfaring hjalp til å fi nne frem i det offentlige hjelpeapparatet og, ikke minst, sette fokus på det positive.

 

2006.08.30

 

HOMEOPATI OG NATURMEDISIN VED SMERTE.

v/ Silje Berby-Andersen, Ernæringsterapeut og Homeopat MNHL

 

Smerte

Opplevelse av smerte er veldig individuelt og påvirkes av mange faktorer.

Psykiske ubalanser som angst, nervøsitet, allmenn svekkelse og tretthet gjør smerte verre. Psykisk overskudd, aktivitet og trygghet gjør den mindre.

Men hvor henter man dette overskuddet fra når man er syk? Det er dette som er paradokset med det å være syk - når man har minst overskudd trenger man det mest.  Det er også mange smertepasienter som opplever at andre ikke skjønne hva de er plaget med da smerte er noe man i utgangspunktet ikke kan se. Dette blir igjen en belastende faktor.

 

Hos homeopaten

En homeopatisk konsultasjon er omfattende og helhetlig. Vi er opptatt av alt fra kropp til psyke. Vi legger vekt på detaljer og nyanser i forhold til det pasienten er plaget med.  Hvor lenge man har hatt plagene, om det er noe spesielt som utløste det. Vi spør om nøyaktig lokalisering, smertekvalitet, - hva som gjør det bedre eller verre, - når det kommer og går,

- om de kommer sammen med andre symptomer osv. Det viktigste er de individuelle kvalitetene, det som er typisk hos akkurat deg, fremfor de generelle symptomene som er typisk for din diagnose. Vi behandler mennesker ikke diagnoser. Vi spør også om andre ting pasienten eventuelt er plaget med, hva vedkommende liker å spise og om vedkommende er varm eller kald. I tillegg er vi opptatt av mentale og emosjonelle opplysninger. Hvem er du, hvorfor reagerer du som du gjør, hva er du opptatt av, hvilke ting er vanskelig for deg og hvilke ting gir deg overskudd. Alt dette er informasjon vi bruker for å finne frem til den medisinen som best kan etterligne din tilstand. Medisinen dekker ikke bare diagnosen, men hele deg. Derfor ser vi ofte at pasienten ved siden av å få bedring i plagene de kommer for også får økt velvære og større overskudd generelt. Og større overskudd vil igjen gjøre det lettere å takle de smertene man har.

 

Hva behandles med homeopati ?

Homeopaten behandler mye det samme som en allmennpraktiserende lege jobber med,  alt fra akutte til kroniske plager og alt fra fysiske til psykiske problemer. Andre ting henger sammen med en infeksjon, hormonelle faktorer, stress, søvnproblemer, emosjonelle symptomer eller mentale symptomer. Uansett er en opptatt av helheten og individualiteten.

 

Mye av det som behandles er direkte knyttet til smerte som:
- muskel og leddsmerte
- migrene og hodepine

- magesmerte og fordøyelsesproblemer

- menstruasjonssmerte, voksesmerte osv

 

Hvordan bruker man homeopati?

Homeopati er en medikamentell behandling og medisinene er oftest små hvite kuler som er gjennomtrukket med ulike homeopatiske løsninger. Et homeopatisk middel er som regel laget av noe fra mineralriket, planterike eller dyrerike. Midlene foreskrives ut i fra en individuell vurdering av hver enkelt pasient. Det vil si at det er totaliteten og kvaliteten på symptomene som teller og ikke diagnosen.  Det vil si at fem pasienter som har samme diagnose mest sannsynlig vil få helt forskjellig medisin. Medisinene fungerer som et stimuli for å sette i gang kroppens selvhelbredende krefter og det er derfor ikke noe man behøver å gå på daglig. Man søker å motivere kroppen til en mot-respons. En homeopat trykker på kroppens svake punkter på nøyaktig samme måte og område som kroppen selv strever. Dette stimulerer kroppen til å komme i gang med det helbredende arbeidet den trenger. Kroppen vår har en utrolig evne til å opprettholde likevekt, dette gjelder surhetsgrad i blodet, kroppstemperatur og mange andre prosesser. Blir du syk og mekanismen svikter søker homeopaten etter det stoff som kan vekke en reaksjon i kroppen og få den til å gjenopprette balanse.

 

Sammensatte homeopatiske medisiner  for konkrete diagnoser

Det finnes også sammensatte homeopatiske medisiner. Disse virker på konkrete diagnoser og er derfor enkle å velge ut på egenhånd. Eksempler på dette er Traumeel og Heel kjøpes på apotek og finnes både som krem og tablett. Trameel er et naturlig alternativ til NSAID. Det brukes ved inflammasjon for eksempel etter en skade eller ved artritt. Zeel brukes ved slitasje som for eksempel arthrose.

 

Kosthold og smerte

Mange av de med kroniske smerter har en negativ prostaglandinsyntese som fører til inflammasjon og smerte. Dette behandles ofte med NSAIDs eller cox-2 hemmere som blokkerer prostaglandinsyntesen. Den negative prostaglandinsyntesen kan også hemmes via kosten.  Dagens kosthold er kjennetegnet av for høyt forhold mellom Omega 6 og Omega 3 fettsyrer. De fleste margarin og planteoljer, med unntak av linfrøolje, rapsolje og olivenolje har et høyt innhold av Omega 6 i forhold til omega 3. Smertepasienter anbefales derfor å begrense inntaket av margarin, planteoljer og ferdigprodukter (inneholder ofte planteoljer). Det er også viktig å unngå matvarer med transfett og herdet fett (finnes også i mye ferdigprodukter) som er generelt skadelige fettstoffer. Øk derimot inntaket av feit fisk, linfrø-, raps- og olivenolje.

 

- Sukker

Høy melkesyrekonsentrasjon fremmer inflammasjon og fører til økt smerte. Melkesyre dannes fra glukose som vi får fra karbohydrater. Det vil si at smertepasienter bør begrense inntaket av lettopptaglige karbohydrater som fører til høyt blodsukker. Dvs unngå sukker, sukkerholdige matvarer og raffinerte kornprodukter (siktet hvetemel, bakevarer, kaker, kjøpebrød, kjeks osv)

Mosjon er også viktig for å stabilisere blodsukkeret.

 

- Antioksidanter

Ved inflammasjon øker kroppens oksidative stress og det fremmer den negative prostaglandinsyntesen. For å nøytralisere det oksidative stresset trenger kroppen antioksidanter. Det er derfor ved kroniske smerter viktig å spise mye mat med antioksidanter sånn som grønnsaker, frukt og bær.

 

2006.09.27

 

HJELPER AKUPUNKTUR MOT SMERTE

v/ Anne-Lise Habberstad, akupunktør NAFO/sykepleier DSR, m bl a studieopphold ved NanJing College af Chinese Medicine.

 

Akupunktur (Acus betyr nål og punctura betyr stikk) er en 4000 år gammel kinesisk behandlingsmetode som ble alment kjent i Norge i 1972. Behandlingsmetoden bygger på en teori om positive- og negative energier i kroppen, og at enhver sykdom skyldes en ubalanse i kroppens energier.

 

Forskingen på akupunkturens virkningsmekanismer har hatt stor betydning i dokumentasjonen av akupunkturens berettigelse som behandlingsform. Blodkarene i kroppen utvider seg, og det er dokumentert økt produksjon av endorfiner (kroppens egne smertedempende stoffer) samt økt produksjon av over 50 liknende stoffer, neuropeptider, som gir en god muskelavspennede effekt.

 

Akupunktur blir først og fremst brukt til smertelindring, og for å oppnå best mulig effekt er dette avhengig av hvor langt fremskredet lidelsen er, - livsstil, - bruk av medikamenter osv.

En akutt tilstand er som regel lettere å behandle enn en kronisk tilstand.

 

Nålestimulering (triggerpunkt-akupunktur) setter kroppens egne resurser i sving og reduserer smerte. Vasodilatasjonen skyldes et neuropeptid – Vasoaktivt intestinalt Polypeptid.

 

Migrene behandlet med akupunktur viser god effekt, demper symptomene og holder lidelsen under kontroll. Akupunktur-behandling av stresshodepine er ofte enkelt å helbrede med få behandlinger.

 

Postoperativ smertebehandling. Effekten av postoperativ TENS (Transkutan elektronisk nervestimulering), elektroakupunktur (strømførende nåler) og Peditin (injeksjoner) er alle vurdert som effektive. TENS og elektroakupunktur er mest effektive, og behandling med elektroakupunktur gir lengstvarende smertelindring.

 

Akupunktur-pasienter blir delt opp i 3 grupper; a/ dårlige respondere, b/ middels respondere og c/ super respondere. De fleste pasienter befinner seg i gruppene b og c. Når diagnosen er stilt velges spesifikke punkter på kroppen som stimuleres med meget tynne sterile nåler (fra 1 til 14 nåler avhengig av problemstilling), hvoretter pasienten hviler med nålene i ca 20 – 45 minutter. Under behandlingen og etterpå oppleves en følelse av velbehag og smertelindring kan av og til oppnås umiddelbart, særlig ved en akutt smertetilstand. Ved langvarige smertetilstander kreves flere gangers behandling.

 

2006.10.25

 

GI IKKE OPP, v/Ergoterapeut Solvår Lillemo, Nasjonalt kompetansesenter for reumatologisk rehabilitering, Diakonhjemmets sykehus.

 

Hvordan man lever med smertene er viktig. Dette kalles smertemestring. Det er mulig å påvirke egen smerteopplevelse og funksjon gjennom å gjøre bevisste valg i hverdagen og bruke ulike teknikker for smertemestring.

 

Det å ha smerter påvirker hvordan hverdagen er, og hvordan en klarer daglige aktiviteter. Noen av dere har kanskje merket at dere gjør ting på en annen måte nå enn før, eller at dere også har sluttet med å utføre enkelte aktiviteter fordi det fremkaller for mye smerte. I denne forbindelse er ikke hjelpemidler noe hokus pokus. Jeg vektlegger hvordan man kan leve med smerter og fortsatt være aktiv, og hjelpemidler kan være en av flere mulige løsninger.

 

Eksempler på dette er:

 

Aktivitetsregulering: Å bli mer bevisst på hva som gir og tar energi. Bli mer bevisst egen kapasitet og ikke gå på bekostning av denne. Sentralt i aktivitetsregulering står en tanke om at den enkelte selv må lære seg opp til å kjenne sin egen kropp, hvor mye den takler av aktivitet og være føre var med henblikk på å unngå overbelastning. God aktivitetsregulering kan erfaringsvis gi økt energi og bedre mestring og opplevelse av kontroll over situasjonen.

 

Avledning: Avledning dreier seg om å bruke aktiviteter en vet at fanger ens oppmerksomhet til å ta oppmerksomheten vekk fra smertene. Dette handler ikke om å ”bite tenna sammen”, men å forsøke å tilnærme seg en holdning som sier at: ”Jeg har jo smerte uansett, så hvorfor ikke gjøre det beste ut av situasjonen og forsøke å gjøre noe hyggelig som jeg kan klare?”’

 

Avspenning: Det finnes mange teknikker for avspenning; - instruert, - selvinstruert og - fri. Mange har god nytte av hjelp til å slappe av gjennom instruksjoner på eksempelvis CD, andre har god nok effekt av å sette på rolig musikk, eller bare ligge/sitte godt i rolige omgivelser. Det viktige ved avspenning er at man søker å bli bevisst kroppens ubevisste spenninger og forsøke å slippe disse så langt det lar seg gjøre.

 

Noen mener de har nedsatt mulighet til å kontrollere smerten, og dette resulterer ofte i inaktivitet, demoralisering og hyperreaksjon på smerte. Redusert fysisk form gjør bevegelse ytterligere smertefulle og reduserer aktiviteten ytterligere og sirkelen er igang.

 

Endorfiner: trening øker mengden endorfiner i hjernen (kroppens eget morfin), og smerteopplevelse minsker.

Sterke muskler→økt stabilitet rundt ledd: når musklene blir sterkere og bevegelsene mer samordnet, øker stabiliteten rundt ledd. Dette kan redusere smerten. 

 

Eksempler på lette treningsformer: Gange i terreng, bruk gode sko med demping – stavgange, ”aqua”-jogging eller annen trening i vann, sykling.

Viktig å tilpasse trening individuelt, helst i tråd med fritidsinteresser.

 

Du er den som best kjenner dine smerter og hva som er bra for deg!

Det er ikke nødvendig  sette seg så høye mål, det viktigste er å finne ting man liker å drive med. Det kan kanskje være en hjelp å bli mer beviss på det?

- hva er det som hjelper på smertene mine?

- kan jeg på bakgrunn av dette gjøre noen endringer som vil lette hverdagen min?

- å vite hva smerten kommer av, og når den kommer, øker sjansen for å takle den bedre,

  sammen med informasjon om smertemekanismer og mulige årsaker kan hjelpe, - f eks

  å vite at  smerten ikke er farlig. Stress og psykiske belastninger forverrer smerteopplevelsen.

 

Så lenge du har en varig funksjonsnedsettelse som medfører at du har problemer med å utføre daglige aktiviteter, kan du søke om å få hjelpemidler gjennom folketrygden.

Kontakt ergoterapeut i bydel om du ønsker hjelp til å prøve ut og/eller søke om hjelpemidler.