SÆRFRADRAG VED SYKDOM ELLER SVAKHET
Utdrag fra skatteloven og
ligningsloven
Informasjon fra Helsepolitisk utvalg
Skatteytere som har usedvanlig store kostnader på grunn av varig sykdom eller varig svakhet hos dem selv eller noen de forsørger, skal som hovedregel ha særfradrag i ligningen.
Endret beløpsgrense
for å få særfradrag
Fra og med 2005 får du ikke lenger særfradrag post 3.5 i selvangivelsen for store sykdomsutgifter med kr. 9.180 kroner bare ved å dokumentere/sannsynliggjøre merkostnader på minst kr. 6.120 kroner. Du må nå kunne dokumentere/sannsynliggjøre merkostnader på minst kr. 9.180 kroner for at du skal kunne få særfradraget. Godkjennes sykdomskostnader som er større enn dette standardiserte fradraget, fastsettes fradraget lik kostnadene. Det er ingen begrensning oppad for særfradragets størrelse, bare nedover.
Det er normalt en forutsetning at sykdommen varig hemmer skatteyteren direkte i den daglige livsutfoldelse, eller at det trengs løpende varig behandling for å holde tilstanden i sjakk. Varig defineres som dersom tilstanden har vart i minst to år eller må antas å vare i to år.
Skatteyteren har plikt til hvert år å legge legeattest ved selvangivelsen når han krever fradrag for sykdomskostnader.
Det er ikke gitt særskilte regler om krav for sannsynliggjøring av kostnadene i forhold til reglene om særfradrag, men dokumentasjon bør foreligge. Kravet til dokumentasjon bør ikke settes så strengt at skatteyteren nektes fradrag for vesentlige utgifter som han overveiende sannsynlig har hatt, selv om disse formelt ikke kan dokumenteres.
Ved vurdering av særfradrag, skal det tas hensyn til alle kostnader som direkte eller indirekte er påført skatteyteren på grunn av sykdommen. (Visse unntak – red anm.). Det er kun merkostnader på grunn av sykdommen som kan gi særfradrag, ikke utgifter man ville hatt også som frisk.
Sykdomskostnader omfatter blant annet kostnader til egenandeler i den offentlige helsetjenesten (hos leger, fysioterapeuter etc.) som har avtaler med det offentlige, kostnader til medisin og egnede medisinske hjelpemidler. Videre omfatter sykdomskostnader for eksempel merkostnader ved å holde en spesiell type diett, kostnader til reise til offentlig norsk behandlingssted osv. Kjøp og drift av telefonalarmsystem kan for eksempel være sykdomskostnad. Det samme kan gjelde merkostnader ved særlig høyt forbruk av klær på grunn av stor slitasje, når dette er en følge av sykdommen.
Det kan ikke tas hensyn til yrkeskostnader som skatteyter får fradrag for direkte eller gjennom minstefradraget. Kostnader til å avverge en mulig fremtidig sykdom, for eksempel kostnader til kosttilskudd og trening, gir ikke rett til særfradrag. Tapt arbeidsfortjeneste er heller ikke en kostnad. Normalt vil bilkostnader være kostnader som skatteyteren ville pådratt seg uavhengig av sykdommen. I utgangspunktet vil således bilkostnader ikke være sykdomskostnad. Det er i utgangspunktet de faktiske kostnader på grunn av sykdommen mv. som skal anses som sykdomskostnader.
Skattepliktige ytelser fra det offentlige, skal ikke gi reduksjon i rett til særfradrag, mens skattefrie ytelser – som grunnstønad og hjelpestønad, reduserer kostnadene vedrørende den aktuelle sykdommen og reduserer dermed særfradraget. Sosialhjelp skal ikke redusere sykdomskostnadene.
Særfradrag på grunn av uvanlig store sykdomskostnader kan gis sammen med særfradrag på grunn av uførhet. (Alle uføretrygdede får automatisk et særfradrag. 100 % ufør gir kr. 18.360,-. Satsen reduseres etter uføregraden. Dersom 100 % ufør skatteyter kan dokumentere eller sannsynliggjøre sykdomsutgifter på kr. 9.180,- eller mer, vil det vi si kr. 18.360,- + beløpet av sykdomsutgifter = minimum kr. 27.540,-. (kr. 18.360,- + kr. 9.180,-) Dette beløpet settes i punkt 3.5 i selvangivelsen – red. anm.).
Særfradrag på grunn av uvanlig store sykdomskostnader kan også gis sammen med
Ikke fradragsrett.
Kostnader til behandling, pleie og/eller opphold i institusjon og/eller hos privatpraktiserende helsepersonell utenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen gir ikke rett til særfradrag dersom det foreligger tilsvarende tilbud fra offentlig norsk helsevesen, eller det oppsøkte helsetilbudet ikke anses som faglig forsvarlig.
Institusjoner i Norge er innenfor offentlig norsk helse- og sosialvesen dersom de er eiet og/eller drevet av norske offentlige myndigheter, tatt med på offentlige helseplaner eller på annen måte drevet for offentlig regning. Privatpraktiserende helsepersonell i Norge, herunder lege, fysioterapeut, kiropraktor og psykolog, er innenfor norsk offentlig helse- og sosialvesen bare dersom vedkommende har:
· Fastlegeavtale med kommune
· Avtale om driftstilskudd med kommune
· Avtale om driftstilskudd med regionalt heleseforetak om spesialisttjeneste.
Helsepersonell som bare får refusjon etter stykkpris (antall pasienter – red.anm.) fra myndighetene, regnes ikke å være innenfor offentlig helsevesen. Sykdomskostnader til disse kan derfor ikke tas med i særfradraget.
Behandlingsreise til utlandet.
Folketrygden dekker utgifter til fast organiserte behandlingsreiser for bestemte sykdomsgrupper i regi av Rikshospitalet. Det gis ikke særfradrag for slike behandlingsreiser, da folketrygden i tillegg til behandling dekker reise- og oppholdsutgifter.
Helsereise til utlandet er reise som foretas på grunn av sykdom, men hvor det normalt ikke foregår noen medisinsk behandling eller pleie i vanlig forstand. (Fysikalsk behandling kan det gis særfradrag for – red.anm.). Dette kan være reise til Syden av hensyn til sol/varme og lignende, reise til helsebringende kilder, gytjebad, reise til kursteder hvor det er maten og/eller de rolige omgivelsene som er helsebringende.
For personer som deltar på organiserte helsereiser i norsk regi kan det ytes bidrag til fysikalsk behandling. (Casas Heddy er ett av stedene hvor dette dekkes – red.anm.). Bidraget fra folketrygden ytes altså bare til selve behandlingen – det gis ikke særfradrag for kostnader til reise, opphold m.v.
Akupunktur kan det gis særfradrag for når det gis som supplement til annen behandling – men ikke som selvstendig behandling.
Behandling hos kiropraktor som ikke har driftstilskudd gir ikke særfradrag. Dette gjelder selv om behandleren får refusjon fra trygdekontoret. Hvis kiropraktoren også er fysioterapeut med driftstilskudd er det avgjørende for særfradrag om vedkommende utfører behandlingen i egenskap av kiropraktor eller fysioterapeut.
Personer som i forbindelse med ombygging av bil på grunn av sykdom og må betale egenandel til folketrygden, kan kreve fradrag for denne.
NB! Det er viktig å vite at disse reglene gjelder særfradrag under punkt 3.5 i selvangivelsen. Man kan søke fradrag direkte i skatten for merkostnader som ikke kommer inn under disse reglene. Her må også kostnadene kunne dokumenteres og legeerklæring foreligge. Det må alltid vedlegges en begrunnelse på hvorfor man søker særfradrag eller fradrag i skatten.
Får skatteyter avslag på søknad om særfradrag, kan dette ankes. Første ankeinstans er likningskontoret, vil skatteyter anke videre er neste ankeinstans fylkeslegen.
(Helsepolitisk utvalg gjør oppmerksom på at dette er et utdrag fra 15 sider informasjon fra Oslo ligningskontor. Informasjonen er ikke lett å tolke, så vi kan muligens ha misforstått noe. Er det noe du er i tvil om, ber vi deg kontakte ditt lokale ligningskontor ved utfylling av selvangivelsen).